Matlyst, matvilje & matglede hos små barn

Dette er et innlegg jeg lenge har ønsket å skrive, fordi jeg vet det er mange småbarnsforeldre som opplever at barna kan ha høyst varierende matlyst, og ikke minst varierende vilje til å ville spise maten sin. Det finnes nok ingen fasit som er den eneste riktige for hvordan man håndterer dette, og det finnes gjerne ingen kjappe og enkle løsninger heller. Barn er veldig forskjellige, samtidig som det kan være høyst situasjonsbestemt hva som funker og ikke funker. 

Men jeg har gjort meg noen erfaringer, og ønsker å formidle mine egne refleksjoner rundt dette. Forhåpentligvis kan jeg bidra med noen råd & tips for andre foreldre i samme situasjon. Om ikke annet så kan dette være en slags "felles trøst": 

Du er slettes ikke alene om å ha utfordringer med små barn som ikke vil spise! Men husk at det varer en periode, eller i perioder, og at det med tiden vil gå seg til for de aller, aller fleste.

**********

Gøy med brokkoli

De fleste småbarnsforeldre ønsker vel helst at barna skal spise godt og variert til hvert måltid, og over tid. Men så svinger det veldig - fra dag til dag, eller i perioder. Selvfølgelig er det normalt med nedsatt matlyst dersom barna er syke eller ikke helt i form, eller når de får tenner. Men ellers også, uten noen tilsynelatende gode grunner. Det kan bli mye frustrasjon for oss foreldre når barna ikke vil spise maten sin, når de slår seg helt vrange, når maten går i gulvet eller veggimellom fremfor i munnen, eller når de stikker av fra bordet…

Uansett hvor godt vant barna er til både smaker og konsistenser på mat, uansett hvor matglade de i utgangspunktet har vært, ja så vil det være ganger og perioder der de rett og slett ikke har lyst til å spise, eller ikke har lyst på visse matvarer. Og det er helt normalt - det er nok mer unormalt om det ikke er slik! Jeg tenker at det har endel med alderen å gjøre, og at barnet er i en slags "brytningstid". Barnet utvikler seg, rett og slett, og blir mer og mer bevisst på at det er en selvstendig person med egen vilje. 

Våre to barn har i skrivende stund blitt fem og et halvt og og snart fire år gamle, og i utgangspunktet liker de stort sett all slags mat. Men begge har hatt varierende matlyst & matvilje, og det har gjerne vart i lengre perioder. Det har vært måltider der den ene eller begge barna bare har spist noen skarve munnfuller, eller ikke har villet spise i det hele tatt. Det har hendt jeg har følt for å telle til både tre og ti, og noen ganger har tålmodigheten virkelig blitt satt på prøve.

Et fint øyeblikk av matro…

Å ikke like…

Små barn sier ofte at de ikke liker visse ingredienser, og særlig inntreffer det når barna er to-tre år gamle. De sier de ikke liker fisk, ikke liker brokkoli, ikke liker løk, ikke liker "det grønne", og så videre. Barn har en tendens til å forveksle det å "like" med det å "ha lyst på". Når små barn sier de ikke liker en ingrediens, så betyr det som regel at de ikke har lyst på den, ikke at de ikke liker den - selv om de gjentar og gjentar budskapet over tid. De kan gjerne si at de ikke liker ting som de ikke engang har smakt før, og igjen handler det om å ikke ha lyst til å smake på maten.

Vær klar over at barn gjerne må smake en råvare 12-15 ganger før de blir vant til den og liker den. Da sier det seg selv at tålmodighet må til. Til sammenligning kan man tenke på at de fleste voksne liker kaffe - men de færreste syntes det var særlig godt første gangen de smakte det…

Det er viktig at vi voksne forsøker å oppmuntre, snakke med og veilede de små, at vi over tid forsøker å forklare dem at det nettopp er en forskjell mellom det å "like" og det å "ha lyst på". De fleste barn trenger lang tid på å forstå dette, og det er vår oppgave som foreldre å lære barna forskjellen. Det kan ta uker, måneder, år… Det kan rett og slett være en tålmodighetsprøve iblant, å skulle repetere det samme budskapet igjen og igjen, med en klok miks av ro og forsiktig entusiasme! Man trenger ikke gjøre så mye ut av det, man kan nevne det litt oppmuntrende en gang eller to hver gang en viss matvare blir et tema, og så la det ligge. Men så; en dag kan det være du ser at den lille innsatsen kaster av seg, at barnet ditt plutselig spiser den maten som har vært "problematisk" i lengre tid.

Pasta i deilig hjemmelaget tomasaus

Da eldstemann var tre år, sa hun plutselig en dag at hun ikke likte løk. Hver gang vi skulle spise middag, spurte hun om det var løk i maten, for det likte hun nemlig ikke. Det pågikk over lengre tid. Hvis det var løk i maten, så var det krise! Da skulle hun helst ikke spise noenting av det hun hadde på tallerkenen. Gang på gang forklarte jeg så positivt jeg kunne at jeg visste hun likte løk, at løk var kjempegodt, og at hun hadde spist det mange ganger. Jeg sa at det er greit å ikke ha lyst på, men at det ikke er greit å si at hun ikke liker noe som hun har spist mange ganger før. 

Plutselig en dag, mange uker senere, utbrøt hun: "Mamma, jeg ELSKER løk! Løk er kjempegodt!" 

Siden har hun med jevne mellomrom spurt om det er løk i maten, men da som regel bare for å bekrefte at hun liker det. Dersom svaret mitt har vært "nei, det er ikke løk i maten i dag", så har hun gjerne respondert; "ja men, mamma, jeg VIL jo ha løk!" Iblant har hun sagt at hun ikke har lyst på løk, og da har jeg vekslet mellom å si at hun kan smake litt, eller at hun bare kan legge den til side. Da har det stort sett vært greit. Men nå som hun har bikket fem er det sjelden at løk er noe tema, men det hender at hun nevner at lilla løk (=rødløk) er den aller beste… 

For meg er det en bekreftelse på at det kan nytte å ikke gi seg, men oppmuntre barnet igjen og igjen - og igjen. I små doser av gangen, og over tid.

Mat(u)vilje… 

Eldstemann hadde sin "storhetstid" i treårsalderen. Da demonstrerte hun titt og ofte (les: stort sett hvert eneste måltid i et års tid) at hun ikke ville spise, og hun stakk ofte av fra bordet for å gjemme seg. Vi så begynnende tendenser allerede da til at minstemann fulgte etter - han skulle nok gjøre som søsteren…

Også minstemann har hatt sin "hovedepoke" nå i treårsalderen, og har sagt han ikke liker det ene og det andre. Og hvis noe har gått ham imot, så har han gjerne uttrykt at han ikke vil spise i det hele tatt. Har det blitt for mye ståhei, så har jeg gjerne bare tatt ham stille og rolig på eget fang, latt ham roe seg litt, før jeg nærmest ubemerket har begynt å mate ham. Ofte har det endt opp med at han har spist opp det meste på tallerkenen… Noen ganger har det endt med at han vil sitte på egen stol likevel, og spise selv.

De gangene jeg har skjønt at slaget er tapt og ingenting av det jeg har forsøkt å formidle eller oppmuntre til har nyttet, har jeg pleid å inngå "forlik". Det kan faktisk være at barna ikke er så sultne der og da, selv om det vel så gjerne kan være viljestyrt. Jeg har sagt det er greit at de går fra bordet, men at de da må spise middagen til kveldsmat. Da har jeg gjerne bedt dem om å bekrefte at det er greit, og det har de stort sett gjort. Da har jeg satt maten i kjøleskapet, og tatt den frem igjen når det er tid for kveldsmat.

Hvis man først inngår en slik eller en lignende "avtale", er det viktig å være konsekvent. Man bør ikke si én ting og gjøre noe annet, da følger man ikke opp, og barna kan slutte å tro at man mener det man sier. Åtte av ti ganger har de faktisk spist middagen sin til kvelds, og iblant har de endatil sagt at maten smakte godt. To av ti ganger har jo da avtalen "falt i fisk", og de har ikke villet spise i det hele tatt… Jeg har valgt å heie på de åtte gangene de faktisk spiste opp maten sin, heller enn å beklage meg over de to gangene de ikke gjorde det.

Generelt er det viktig at barna får anledning til å bli litt sultne mellom måltidene, uten for mye småspising imellom. Da øker sannsynligheten for at de faktisk spiser maten sin når måltidet finner sted. Men husk også at så lenge allmenntilstanden til barna er god og de er normalt friske, så er det ingen som tar skade av å hoppe over et måltid en gang innimellom - så lenge det ikke skjer hver dag. 

Italiensk pizza på Abruzzo-vis - med potet og rosmarin

Femåringen har blitt veldig grei under måltidene, hun sitter stort sett i ro, er stort sett flink til å spise maten sin, og snakker gjerne veslevoksent til lillebror om at han må spise maten sin, sitte i ro, og ikke søle… Nå som minstemann nærmer seg fire, ser vi tendenser til at også han roer seg litt mer ved måltidene, og at han koser seg mer og mer med maten igjen. 

Et lite tilleggstips: 

Hvis barna er midt i lek når måltidet nærmer seg, kan det være lurt å gi barna et forvarsel om at det snart er måltid, for eksempel at det er middag om fem eller ti minutter. Hvis de er midt i en lek og er veldig konentrert om den, så er det ikke enkelt å legge alt ifra seg på umiddelbar kommando. Du kan tenke deg selv som voksen, la oss si du leser en bok som du er fullstendig oppslukt av, og noen ber deg legge den ifra deg og komme umiddelbart. Du vil gjerne foretrekke å lese ferdig kapittelet, fremfor å stoppe midt i en setning, vil du ikke?? Hvis du lar barna få vite at det er snart middag og at de altså da må forberede seg på en pause i leken, så blir situasjonen litt lettere for dem også. 

Kjære forelder - det er du som bestemmer!

Det er vi foreldre som bestemmer hva som står på middagsbordet, ikke barna. Så klart, hvis jeg vet at datteren min er veldig glad i pasta og kjøttboller, så kan vi gjerne lage det en dag. Men det er likevel vi foreldre som bestemmer når eller hvor ofte, og så får det heller være en positiv overraskelse når det faktisk er på menyen. 

Jeg har heller aldri falt for fristelsen å lage ulike middager til et måltid, bare fordi barna har ulike eller varierende middagsønsker. Da vil jeg heller foretrekke å etterkomme middagsønskene i tur og orden - ett middagsønske én dag om gangen. Det siste jeg ønsker, er å havne i et mønster hvor jeg lager særskilte middager til barna, eller lager alternativ mat dersom de ikke vil spise det jeg serverer. Jeg tror at dersom man først begynner på den veien, og barna blir vant til det, så kan det bli svært vanskelig å snu igjen senere. Det er jeg som lager maten i huset, og barna må lære seg å spise det de får servert, eller de får la det være.

Vi voksne må tørre å ta regien, og kanskje gjøre oss selv litt "upopulære", ellers kan vi fort gjøre barna en bjørnetjeneste. Strengt tatt så mener jeg det handler om å stå for det vi sier, og la barna være vant til at det er slik det er "hjemme hos oss".

Voksenmat i barneporsjon

Matglede!

Jeg har forsøkt etter beste evne å holde fast ved kongstanken min når det gjelder mat:
Å gi barna matglede.

Deilig med vårruller og nudler - vi spiser med hele oss!

Okay da, det er gjerne ikke "matglede" som oser rundt spisebordet når barna nekter å spise, roter med maten eller stikker av fra bordet… Men jeg ønsker i alle fall ikke å opptre på en slik måte at jeg frarøver barna muligheten eller evnen til å oppleve matglede, enten nå eller senere. Å "skjelle og smelle" måltid etter måltid, eller tvinge barna til å spise, har jeg absolutt ingen tro på, det vil bare gi barna negative matopplevelser og virker mot sin hensikt.

Små hjelpere lager minipizza

Her er mine viktigste stikkord:

Snakk positivt og engasjert om mat, råvarer og måltider!
Ingenting hjelper barn til matglede på sikt mer enn at du selv er et godt forbilde.

La barna få være med på matlaging og baking, gjerne fra de er ganske små. 
Da synes de ofte det er gøyere å spise maten etterpå. 
La dem få litt smaksprøver underveis - man smaker så klart på deiger og glasurer også... 

Og, det som ikke kan sies for ofte: 
Tålmodighet er en dyd!

Femåringen vår har begynt å si at hun skal bli kokk når hun blir stor. Hun elsker å bla i kokebøker og matblader! Jeg sier til henne at løk er kokkens beste venn, og jammen så er hun enig i det...

Søskenkjærlighet & matglede - og litt moro er lov!

**********

Les gjerne også mine øvrige innlegg om babymat og barnemat på bloggen.

Den beste & smarteste barnegrøten er hjemmelaget!

Havregrynsgrøt med banan, erter og en dæsj extra virgin olivenolje - spesialbestilling fra en matglad liten frøken

Barna mine har nå blitt 2 og snart 4 år gamle, og jevnlig blir jeg minnet om at innsatsen jeg la ned i å lage all babymaten selv har båret frukter. Ikke det at de alltid spiser opp maten sin, eller har like god matlyst bestandig, men jevnt over viser de mye matglede og nysgjerrighet i forhold til å prøve ny mat og nye råvarer. Særlig ser jeg hvor betydningsfull den hjemmelagde babygrøten har vært.

Da eldstemann hadde passert året og fått jeksler å tygge maten med, begynte jeg å gi henne solsikkefrø og gresskarfrø som "snacks". De er passe små, passe greie å tygge, og fine & nøtteaktige på smak. Og så er de sunne så klart. Hun ble helt hekta på dem!

Og hva har dette med babygrøt å gjøre? Jo, nå skal du høre…

Jeg funderte litt på min egen "hang" til musli & grynblandinger, og tenkte at dette måtte jo være et naturlig neste steg for datteren min, særlig når jeg så hvor glad hun var blitt i solsikke- og gresskarfrø. Jeg har nemlig gjort det til vane å mikse min egen musli basert på ulike gryn, korn og frø. Noen foretrekker den enkleste varianten med havregryn og melk - som på sett og vis er det samme som grøt, bare ikke kokt. 

Jeg begynte å servere havregryn og hirseflak med melk til datteren min, og det ble mer og mer erstatning for den gode, gamle havre- og hirsegrøten. Solsikkefrø og gresskarfrø kom raskt til, sammen med revet kokos og rosiner. Etter hvert ble det også rugflak, speltflak, linfrø og sesamfrø, puffet hvete og puffet havre. 

Og det slo meg at musli er en fantastisk måte å bli vant til ulike konsistenser på maten. Dessuten brukte jeg mer og mer gryn og frø i brødene jeg bakte. Brød med gryn og frø har aldri vært noe "issue" hos barna mine, de har aldri klaget på "klumper i maten", og de spiser gjerne skorpene også. Jeg tror det meste henger sammen i så måte, og de har jo aldri vært vant til noe annet. (Tro meg; jeg er litt oppgitt på reklamene for enkelte Jippi-produkter som fås kjøpt hos Meny blant annet, spesielt rettet mot barn

Da minstemann kom i samme alder, så jeg ingen grunn til å ikke gjenta suksessen. Han ble like hekta på solsikke- og gresskarfrø som søsteren hadde blitt, og i dag er musli hyppig servert her hos oss. Ungene får stort sett velge hvilke gryn & frø de vil ha i blandingen sin, da opplever de å ha litt medbestemmelse også. Tanken min er at hva de enn velger, så er det sunne råvarer, og det blir litt variasjon fra gang til gang.

I den senere tid har jeg vendt mer og mer tilbake til å koke grøt til kveldsmat til dem. Jeg koker havregrynsgrøt med vann, tilsetter en grovmoset banan (med gaffel) og en liten dæsj extra virgin olivenolje… Jeg bruker utelukkende økologisk havregryn, som endatil fås kjøpt hos Rema. Iblant erstatter jeg litt av havregrynene med rugflak, som altså får koke med havregrynene. Og - tro det eller ei - eldstemann har i den senere tid lagt inn bestilling på å få servert grøten med erter. Joda, grønne erter! Frosne erter tilsettes når grøten er nykokt, da avkjøles den raskt, og ertene tiner i samme slengen. Genialt. Denne grøten har blitt fast rutine, begge ungene er hekta, og jeg setter meg ikke på bakbeina når de vil ha noe som de synes smaker godt og som samtidig er kjernesunt!

Ved glutenallergi er hirseflak supert å bruke til grøt i stedet for havregryn, sunn og jernrik er den også. Juster da ned vannmengden litt, da hirse ikke suger til seg like mye vann som havregryn.

Så; jeg slår herved et slag for hjemmelaget babygrøt - den kan avstedkomme så mye sunnhet & ekte matglede hos små poder.

Jeg anbefaler å bruke økologiske havregryn, og generelt så mye økologiske råvarer til små barn som mulig. "Vanlige" havregryn fra konvensjonelt landbruk kan inneholde giftrester på grunn av utstrakt sprøytemiddelbruk.

Jeg bruker følgende basisoppskrift på babygrøt til mine to små gourmander (nok til begge):

8 ss havregryn (helst økologisk)

(Etpar av spiseskjeene med havregryn kan erstattes av eksempelvis rugflak)
3 dl kaldt vann

1-2 ss høyverdig kaldpresset olje (olivenolje, linfrøolje, rapsolje)

Forslag til tilsetninger etter ønske:

Grovmoset banan

Grovrevet eple eller pære

Blåbær

Grovhakkede jordbær

Grovhakket moden mango

Rosiner, grovhakkede svisker eller aprikoser (helst økologiske)

Erter eller mais

Revet kokos

Ha havregrynene i en tykkbunnet kasserolle, og tilsett vann. Kok opp under omrøring, og juster varmen så det småkoker til det tykner til litt fast konsistens. Bland inn litt god, kaldpresset olje.

Tilsett eventuelt det du (eller barna dine) måtte ønske for ekstra smak, konsistens og ikke minst næringsverdi.

Babymat - de første middagene (fra 5-6 mnd)

Jeg har skrevet en rekke blogginnlegg om babymat, og flere av innleggene har oppskrifter på middager med varierte ingredienser. Slike måltider gjør at barnet blir vant til sammensatt og smakfull mat, noe som gir en god overgang til ordinær "voksenmat".

De første middagene kan gjerne være litt enkle med få ingredienser, slik at barnet får en gradvis og "myk" overgang til mat med flere ingredienser og mer smak.

Her har du noen forslag til oppskrifter på de første middagene til barnet ditt. Hver oppskrift holder til flere middager. De holder seg fint i kjøleskap i 2-3 dager, eller kan alternativt fryses ned i mindre porsjoner.

Se an hvor mye konsistens på maten barnet takler, dette kan variere mye fra barn til barn. Hvis barnet viser tegn til mye brekninger under måltidene, bør maten moses bedre og/eller spes med mer væske. Start gjerne med å mose maten med stavmikser til de minste. Etter hvert kan du prøve å mose maten med gaffel. Gi gjerne små hele biter av godt kokte rotgrønnsaker og fisk, start med små biter på størrelse med et riskorn eller to, slik at barnet gradvis blir vant til mer konsistens på maten.

Fisk har en fin og myk konsistens, og er lett å spise og fordøye for de minste. Kylling er en fin intro til kjøtt, og lever er en veldig god jernkilde.


Enkel fiskegryte:
1-2 poteter
1 pastinakk (eller gulrot)
1-200 gr fiskefilet (torsk, sei, laks, steinbit, hyse, lyr, ...)
1 ss god olje, extra virgin
(Litt persille, frisk eller tørket)

Kutt poteter og pastinakk i 1/2 cm tynne skiver, og damp dem møre i en gryte med damprist, vann i bunnen, og lokk. Kutt fisken i skiver, og tilsett mot slutten av koketiden. Moses sammen med litt god olje (og evt persille, 1 ts frisk eller 1/2 ts tørket) med stavmikser, og spes til passe konsistens med dampvannet, evt morsmelk / morsmelkerstatning, eller litt mild juice.


Enkel kyllinggryte:
1/2-1 søtpotet (eller 1-2 poteter)
1 gulrot (eller pastinakk)
1/2-1 kyllingfilet
1 ss god olje, extra virgin
(Litt timian, frisk eller tørket)

Kutt poteter og gulrot i 1/2 cm tynne skiver, og damp dem møre i en gryte med damprist, vann i bunnen, og lokk. Kutt kyllingfilet i skiver, og tilsett mot slutten av koketiden. Moses sammen med litt god olje (og evt timian, 1 ts frisk eller 1/4-1/2 ts tørket) med stavmikser, og spes til passe konsistens med dampvannet, evt morsmelk / morsmelkerstatning, eller litt mild juice.


Enkel levergryte:
1-2 poteter
1-3 ts kokt/most lever
Litt persille, frisk eller tørket
Litt rosmarin, helst frisk
1 ss god olje, extra virgin

Kutt poteter i 1/2 cm tynne skiver, og damp dem møre i en gryte med damprist, vann i bunnen, og lokk.  Tilsett litt lever, merk at den kan virke veldig markant på smak og bør brukes i små mengder. Moses sammen med litt god olje, persille og rosmarin med stavmikser, og spes til passe konsistens med dampvannet, evt morsmelk / morsmelkerstatning, eller litt mild juice.

Kurs i babymatlaging

Et variert utvalg av gode råvarer og hendig utstyr er satt på "utstilling" - det er lettere å forholde seg til ting man kan se, og ikke bare hva man blir fortalt... 

Da datteren min kom til verden for litt over to år siden, bestemte jeg meg for å lage all babymaten selv, både grøter og middager. Dette kom av en generell interesse for ernæring, og ikke minst interesse for god og sunn mat laget av naturlige råvarer. Jeg ville at barnet mitt skulle bli vant til ren og ekte mat fra dag én, og ikke industriprodusert mat som jeg ikke hadde kontroll på hva inneholdt.

Det var ikke enkelt å finne den informasjonen jeg ønsket og trengte for å komme i gang, og på helsestasjonen fikk jeg kun et lite hefte som i beste fall inspirerte meg til å søke mer kunnskap andre steder. Jeg googlet mye, leste det jeg kom over på nettet, hadde en bratt lærekurve, og sanket mange personlige erfaringer som ble skrevet ned i flere innlegg her på bloggen.

Nå er jeg i gang med babymatlaging til lillebror, og er veldig takknemlig for all den researchen jeg gjorde i forrige runde, som gjør at jeg nå har en langt større trygghet og kunnskapsbase å lene meg på.

Denne uka holdt jeg kurs i babymatlaging for barselgruppa mi, for å dele kunnskapen og erfaringene mine. Jeg må si det var utrolig givende å formidle og vise de andre hvor kjapt og enkelt man kan lage sunn, smakfull og variert babymat fra bunnen av.

Jeg snakket om introduksjon til fast føde, ernæring generelt og næringsinnhold i ulike råvarer, viktigheten av jern i kostholdet, tilvenning til nye matvarer, hvordan man tilbereder maten og hvordan man oppbevarer den. Og ga gode råd & tips som jeg har erfart selv.

Isterningbrett, oppbevaringsbokser, rotgrønnsaker, friske og tørkede urter, hvitløk, gode oljer, kokosmelk...og en hendig kjele med rist til damping...

Jeg viste det jeg bruker av utstyr. Stavmikser eller food processor er kjærkomment til å mose maten med, særlig til de minste barna. Kasserolle med damprist er veldig smart; grønnsaker beholder mer vitaminer og mineraler dersom de dampes i stedet for å kokes. Oppbevaringsbokser i ulike størrelser er uunnværelig, og isterningbrett til å fryse ned små porsjoner i er også veldig kjekt å ha.

Jeg snakket om forskjellige meltyper som egner seg godt til grøt til de minste, og som er næringsrike. Man bør starte med glutenfrie meltyper som er lett fordøyelige, og heller introdusere gluten gradvis etter hvert. Grøt kan tilsettes mange ulike ingredienser, både frukt-, bær- og grønnsaksmoser, for å variere både smak og ernæring.

Jeg "demonstrerte" hvordan jeg lager grøt, og flere var overrasket over hvor kjapt og enkelt det var. Jeg smaksatte grøten slik jeg pleier til minsten, og de som ville fikk smaksprøver. Jeg fikk kommentarer om hvor mye bedre og mer naturlig den smakte i forhold til kjøpegrøt. Noen gav grøten til sin lille pode, og det gikk rett ned. Hjemmelaget grøt er gjort i en fei, og det smaker både godt og naturlig, rett og slett.

Jeg viste ulike grønnsaker og frukter som er fine å bruke til de små. Rotgrønnsaker er næringsrike, lett fordøyelige, og ikke minst milde og gode på smak. De er fine å bruke både til rene grønnsaksmoser, i grøt og i middager.

Svisker, tørkede aprikoser, dadler, ulike meltyper...og en uunnværlig stavmikser...

Barsel-venninnene mine virket godt fornøyde etter seansen vår, og var inspirerte til å lage mer babymat selv. Særlig var de overrasket over hvor enkelt det var.

Jeg tror mange er redde for å gjøre ting feil, og tør gjerne ikke stole på at de selv kan lage god og næringsrik mat til barnet sitt. Man trenger litt kunnskap, litt grunnleggende fakta om ernæring og hva barnet trenger. Det er nyttig å vite hvilke råvarer man kan bruke, og smarte og effektive måter å lage maten på. Men når man først har denne kunnskapen, så er det ikke mye som skal til, og det er faktisk lettvint og ikke særlig mer tidkrevende enn å bruke kjøpemat.

Å lage babymaten selv handler ikke om tid, men om prioriteringer...

Datteren min ble introdusert for mange ulike råvarer før hun var ett år. Hun ble vant til rene og naturlige smaker på maten fra starten av, og overgangen til vanlig "voksen" mat gikk gradvis og som en lek. Hun har nå passert to år, og elsker å stå på en krakk ved kjøkkenbenken og se på når mamma lager mat. Hun er ikke redd for å smake på nye ting, tvert imot så er hun veldig nysgjerrig på alt "nytt" som vi voksne spiser. Og til tross for at hun slet med mye brekningsreflekser og måtte for det meste ha most mat til hun nærmet seg ett år, så er hun nå veldig glad i mat med mye smak og konsistens.

Jeg ser allerede gode tendenser hos minstemann på fem måneder, han spiser grøter og middager med stor iver. Jeg tror ikke jeg tar mye feil om vi har en ny liten gourmand i huset...

En ny verdensborger - og kommende gourmand

Denne uken ble jeg tobarnsmamma! Til verden kom en god liten gutt, og fra før har vi ei jente på 20 måneder som nå er blitt en stolt og nysgjerrig storesøster.

Da jeg startet denne matbloggen for litt over ett år siden, var jeg hjemme i permisjon med datteren vår. En viktig årsak til at jeg satte igang å blogge, var ønsket om å bli mer konsekvent når det gjaldt å lage god og sunn mat fra bunnen av for hele familien, inkludert å lage all babymaten selv.

Det var ikke lett å finne all den informasjonen som jeg både ønsket og trengte når det gjaldt å lage ernæringsmessig riktig babymat - men informasjonsjakten var i gang, og internett ble mye brukt. En viktig ting er jo å sikre inntaket av jern, siden spedbarns medfødte jernlagre tømmes når barnet er rundt 5-6 måneder.

Det virker som om det nærmest er lagt opp til at man skal bruke ferdigkjøpt mat til de minste, i alle fall når det gjelder grøt. Ferdiggrøter er tilsatt jern og andre næringsstoffer, og det er jo vel og bra, men for meg ble det likevel feil å skulle ty til ferdigkjøpte produkter. De inneholder gjerne også ingredienser som man ikke ønsker i maten, og man har ikke full kontroll med hva som er i produktene. Naturen selv må vel kunne by på råvarer som dekker menneskekroppens ernæringsmessige behov??

Jeg har skrevet blogginnlegget Næringsrik babymat med fokus på jern om dette.

Her var vi på ferie med all inclusive; buffeten bugnet over av masse sunn & god mat som 1,5-åringen likte godt. Ingen grunn til å velge mat fra den triste, fargeløse barnebuffeten...

Om få måneder skal jeg igang igjen. Med hjemmelaget babymat altså. Jeg gleder meg til det, og ikke minst er jeg glad for de erfaringer jeg gjorde meg i første runde med datteren vår. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om babymat allerede, med gode råd, om råvarer, og varierte oppskrifter. Jeg føler meg tryggere både på når jeg skal starte og hvordan jeg skal gå frem. Og jeg kommer nok til å skrive nye innlegg om temaet etter hvert også.

Pasta og smakfull tomatsaus er digg! Matglede for de minste innebærer å ta seg god tid med maten - og litt lek er lov...

Hjemmelaget babymat handler ikke bare om ernæring. Jeg synes det er vel så viktig at barn blir vant til hvordan ekte mat laget med rene, gode råvarer smaker. De ytterst få gangene vi har tydd til babymat på glass, når vi har vært på ferie, har det slått meg hvor smakløs maten er! Dersom dette er det eneste barn skal bli vant til, også i det daglige, så er det ikke rart om mange barn får problemer med å like variert mat senere. Mener jeg.

...matglede for småfolk handler også om å finne sjokoladeskåla som mor & far glemte å sette bort!

Det er viktig å stimulere til ekte matglede også for de minste, slik at de får et positivt forhold til mat. Det å utfordre smaksløkene fra første stund tror jeg er viktig for å venne barnet til å "tørre" å smake på variert mat senere. Man starter i det små, med de enkleste & mildeste smakene, for eksempel most potet og glutenfrie milde grøter, og tilfører smaker og nye råvarer gradvis, til etterhvert å inkludere urter og hvitløk, og så videre.

Her er et par blogginnlegg som jeg har skrevet om dette: Bruk friske urter i babymaten og Små barn tåler mat med ekte smak.

Matlyst er noe som naturlig vil variere for alle barn, det ser vi på datteren vår også. Særlig når hun har vært syk eller har fått tenner, så har det vært utfordringer i matveien. Eller kanskje bare er litt matlei. Selvfølgelig har små barn masse viljestyrke og trass, på godt og vondt. Men det tar vi med på veien, og søker å lage minst mulig styr og stress rundt det. Småspisthet varer gjerne noen dager, eller kanskje en lengre periode, og så tar det seg opp igjen. Så lenge allmenntilstanden er bra så lar vi alle bekymringer ligge.

Starter man med sunn, god og variert mat når barna er små, og ikke minst sørger for en rolig atmosfære rundt måltidene, så er sjansen stor for at barna vil få et positivt forhold til sunn og god mat. Og de små podene våre vil fort ende opp som små gourmander...

Små barn tåler mat med ekte smak...

Forleden dag hadde vi med ettåringen på en handlerunde, og var innom en ferskvarebutikk for å kjøpe fiskekaker som hun kunne spise som mellommåltid. Vi spurte damen i fiskedisken om det var mye salt i dem, og fikk til svar at "nei, det er ikke mye salt i dem, men der er endel hvitløk". Vi svarte at hvitløk var helt greit, og at vi kun var opptatt av saltinnholdet, fordi det var datteren vår som skulle spise fiskekakene. Da gjentok hun at "jamen det er mye hvitløk i dem altså, og andre krydderier også som gjør dem sterke på smak!" ...

Både jeg og min mann opplevde denne episoden som underlig. Vi spurte kun om saltinnholdet, og fikk beretning om både hvitløksinnhold og andre smaksingredienser - og selv om vi sa at hvitløk og andre smaker ikke spilte noen rolle, så fortsatte hun nærmest å "advare" om det.

Datteren vår har vært vant til hjemmelaget mat siden hun begynte å få fast føde, og vi har latt henne smake det meste. Eneste vi har vært restriktive med er naturligvis salt, og sukker. Hvitløk og krydderurter er blitt brukt i middager, endatil mat med chili får hun smake nå, for å venne henne til et så vidt spekter av smaker som mulig. Og hun er veldig nysgjerrig på ny mat!

Det hører med til historien at fiskekakene gikk ned på høykant, og mor syntes også de var kjempegode...

En litt annen historie som i bunn og grunn handler om det samme. Sist søndag skulle vi kose oss med middagsbuffet på en restaurant. Buffeten bugnet av deilig mat, både kalde og varme retter, sjømat og kjøtt, grønnsaker og frukt. Alt var så fristende og fargerikt, og smakte deretter. På et lite bord hadde de laget til en liten barnebuffet, med pølser, pommes frites og burgere - det var sikkert like næringsfattig som det var fargeløst...

Jeg kan forstå at enkelte barn ikke vil ha noe annen mat, særlig hvis de stort sett har vært vant til halv- og helfabrikata. Datteren vår elsker også pølser, og selvfølgelig får hun det en gang i blant, men for det meste er det sunne og gode råvarer som gjelder. Det er faktisk mye sunn mat som smaker godt, og som er både rask og enkel å tilberede! Det er vi foreldre som har ansvaret for hva som står på matbordet og hva vi har i hus. Det er vårt ansvar å oppmuntre barnet, og bidra til matglede, så er det opp til barnet hvor mye det vil spise. Og matlysten vil svinge for de aller fleste barn.

Datteren vår koste seg med kamskjell, fetaost, tomat, mais, reinsdyrfilet og melon. Og selvfølgelig fikk hun både sjokolade- og karamellpudding til dessert til slutt. Det var aldri i tankene våre å gi henne noe fra den nitriste barnebuffeten...

Når vi har vært på ferie, har det hendt at vi har vært nødt til å kjøpe middagsglass til datteren vår, i mangel på kokemuligheter. Men det ville vært en overdrivelse å si at hun har vært begeistret... I Hellas kjøpte vi middagsglass fra Nestlé, som definitivt ikke smakte naturlig, og som hun ikke ville ha. Nå tror jeg for så vidt at de norske utgavene av Nestlé-middager er hakket bedre enn de greske, dét skal være sagt... Men her i Norge kjøpte vi et middagsglass fra Småfolk som hun heller ikke ville ha, og da jeg smakte på det selv, så var det totalt smakløst. Det eneste vi har prøvd som har smakt naturlig og godt, har vært Hipp sine middager (som er økologiske) - men selv de har begrensede smaksvariasjoner, i forhold til om man lager maten selv.

Små barn får ikke utviklet og utfordret smakssansene hvis kjøpt babymat og halvfabrikata er det eneste de blir eksponert for. Hvis ikke barn venner seg til naturlige, gode smaker fra de er små, gjennom mat laget fra bunnen av, så kan de heller ikke lastes dersom de blir kresne og kostholdet blir snevert når de vokser til. Å gi barn ekte, naturlig og variert mat fra starten av er en god "investering", både smaks- og helsemessig.

Da kan det godt hende de også vil stå over barnebuffeten - og heller gå for den "voksne" buffeten med alle godsakene...

Babymat på ferie

Sommeren står for tur, og mange av oss reiser på ferie med små barn. Hvis du har lagt deg til gode vaner med å lage babymat selv, så er det ingen grunn til å droppe dette i ferien - så sant du har tilgang på kokemuligheter. Her har jeg samlet noen gode tips basert på egne erfaringer, og som forhåpentligvis kan komme til nytte for andre.

Vi har nylig vært i Hellas med vår lille pode på 10 mnd, og bodde da i leilighet med hybelkjøkken. Vi tok utgangspunkt i at grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk var greit tilgjengelig på feriestedet, så vi tok kun med nødvendig utstyr og ingredienser hjemmefra som vi regnet med å ikke ha tilgang på.


Nyttige redskap å ta med hjemmefra:
Stavmikser (uvurderlig hvis du skal finmose maten, med den kan du også mose større kjøttstykker etc)
Oppbevaringsbokser med lokk (gjerne 3-4 stk)
Damprist

Ta evt med slikkepott, grønnsakskreller, kjøkkenkniv, gafler og skjeer hvis dette ikke finnes på feriestedet (det meste av dette vil sannsynligvis finnes selv på små hybelkjøkken).

Vær obs på ulike stikkontakter i utlandet, ta eventuelt med adapter.


Ellers tok vi med:
Havremel til å lage grøt (bra jernkilde)
Tørkede aprikoser som smakstilsetning i grøt (bra jernkilde)
D-vitamindråper (erstatning for tran, kjøpes på apotek)
Babyskjeer i plast
Smekker

Havregryn kan fint brukes å lage grøt av, hvis barnet "takler" litt konsistens (havregryn får myk konsistens når de er kokte, evt kan stavmikseren brukes på grøten når den er kokt). Rismel og maismel (ikke maisenna!) er fine meltyper å lage grøt av til de minste, og hirse er et sunt og glutenfritt alternativ til havre.

Svisker er et greit alternativ eller supplement til tørkede aprikoser. Merk at (enkelte) økologiske svisker skal oppbevares i kjøleskap etter åpning, sjekk pakningen.

Mange steder utenlands kan du fint drikke springvannet, og det var tilfellet der vi var i Hellas. Vi valgte likevel å bruke kjøpevann når vi kokte grøt, og ellers når vi brukte vann til matlaging, fordi springvannet hadde en "usmak" som vi ikke visste hva skyldtes. Springvann kan noen steder inneholde endel kalk eller kjemikalierester etter rensingen. Det trenger ikke bety noe, men vi valgte å være på den sikre siden.

Husk at du ikke trenger mange ingredienser for å lage smakfulle middager til de små. På feriestedet vårt var det litt begrenset tilgang på råvarer, med mindre vi dro et stykke av gårde.

Nedenfor har jeg skrevet noen enkle middager som jeg lagde, samt noen grøter. I tillegg fikk barnet vårt brød med smør, og fikk smake yoghurt for første gang. Avokado var dessverre ingen vinner hos vår lille pode, men mange barn liker dette.

Jeg brukte eplejuice til å spe både middagene og grøtene med, i den grad det var nødvendig (barnet vårt har lett for å brekke seg, og trenger relativt finmoset mat). I middagsoppskriftene kan du selvfølgelig bruke kylling, kjøtt og fisk om hverandre, alt etter hva du får tak i. Gode grønnsaker å bruke er gulrot, brokkoli, hvitløk og paprika. Sjekk hva som er tilgjengelig på feriestedet ditt.


Enkel kyllinggryte:
1 kyllingfilet
1 middels potet
1 stor tomat
1 ss smør eller olje
(Eplejuice)

Kutt ingrediensene og damp i damprist til poteten er mør og kyllingkjøttet er gjennomkokt. Tilsett smør eller olje. Moses med stavmikser. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Enkel tunfiskgryte:
1 boks tunfisk i vann eller olje
1 middels potet
150 gr mais (1/2 "stor" boks eller 1 "liten" boks)
1 stor tomat
1 ss smør eller olje
(Eplejuice)

Her er det strengt tatt bare poteten som må kokes/dampes, øvrige ingredienser kan brukes rå. Tilsett smør eller olje. Moses med stavmikser. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Enkel kjøttgryte:
150-200 gr rent storfekjøtt
1 søtpotet (evt 2 middels poteter)
1 stor tomat
1 ss smør eller olje
(Eplejuice)

Kutt ingrediensene og damp i damprist til (søt)poteten er mør og kjøttet er gjennomkokt. Tilsett smør eller olje. Moses med stavmikser. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Havregrøt med aprikos
3 toppede ss havremel
4,5 dl kjøpevann
9 tørkede aprikoser
Evt 1 ss olje (gjerne extra virgin olivenolje)
Evt eple-/appelsinjuice

Rør ut havremelet i vann og tilsett aprikosene. La småkoke i 4-5 minutter, rør jevnlig. Tilsett evt olje, og mos med stavmikser så aprikosene får "grei" konsistens for barnet ditt. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Havregrøt med eple eller pære
3 toppede ss havremel
4,5 dl kjøpevann
1 eple eller pære
Evt 1 ss olje (gjerne extra virgin olivenolje)
Evt eplejuice

Skrell eple eller pære og fjern kjernen, kutt i terninger. Rør ut havremelet i vann og tilsett eple/pære-bitene. La småkoke i 4-5 minutter, rør jevnlig. Tilsett evt olje, og mos med stavmikser. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Havregrøt med banan
3 toppede ss havremel
4,5 dl kjøpevann
1 banan
Evt 1 ss olje (gjerne extra virgin olivenolje)
Evt eplejuice

Rør ut havremelet i vann, og la småkoke i 4-5 minutter, rør jevnlig. Tilsett bananbiter og evt olje, og mos med stavmikser. Spe med eplejuice hvis nødvendig.


Ønsker en strålende ferie til store & små!

Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.4 (fra 6-7 mnd)

Her følger flere smakfulle og sunne middagstips til baby. Se også Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.1, Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.2 og Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.3.

Prinsippet er at du damper/koker alle ingrediensene samtidig, og dermed forenkler arbeidet. Etterpå moser du maten med stavmikser, blender eller food processor. Jeg synes stavmikser fungerer best.

Noen grønnsaker krever lenger koketid enn andre, men hvis du kutter dem i skiver (ca 1/2 cm tykke) så korter du ned koketiden. Jeg foretrekker å dampe ingrediensene, for da trengs ikke så mye vann, og alt dampvannet kan brukes til å spe maten med. Både smak og næring samler seg i dampvannet, og da er det greit å få brukt det i maten. Fyll litt vann i en kasserolle (ca 2 dl i en middels kasserolle), legg i en rist og legg ingrediensene i, ha på lokk og la det småkoke.

Du moser og sper maten til ønsket konsistens. Hvis du trenger mer væske enn dampvannet, så kan du bruke vann, morsmelk/morsmelk-erstatning eller juice. Appelsinjuice har forøvrig et bra innhold av C-vitamin, som er viktig for å fremme kroppens jernopptak. Jern finnes i kjøtt (særlig vilt og rødt kjøtt), men også i fet fisk, og grønne grønnsaker som brokkoli.

Når du lager middagsmoser med flere ingredienser, så har du uendelige variasjonsmuligheter, alt etter hva du har i hus og hva du får tak i. Du kan fint kutte ut en av ingrediensene i oppskriftene nedenfor, og eventuelt erstatte med noe annet. For eksempel kan du bruke vanlig potet i stedet for søtpotet.

Ikke vær redd for å bruke urter i babymaten, eller hvitløk for den saks skyld, dette er ingredienser som gir barna supre smaksopplevelser. Bruk helst friske urter, alt etter hva du får tak i. Men tørkede urter går helt fint, og gir også gode smaker, og er dessuten lettere tilgjengelig og har lang holdbarhet. Hvitløk blir fyldig smakfull når den er kokt mør, og er veldig sunn - men ikke bruk for mye, da løk generelt kan gi luft i magen. Ikke bruk salt i maten, og heller ikke øvrig krydder som pepper eller chili.

Oppskriftene holder til flere porsjoner, og kan fint oppbevares i kjøleskap i 2-3 dager. Evt kan du lage større porsjoner og fryse ned porsjonsvis.


Laksegryte
100 gr laksefilet
1/2 pastinakk
1/2 gulrot
1 potet
2 ss frisk persille (evt 1 ts tørket)

Laksefilet, pastinakk, gulrot og potet kuttes i terninger eller tynne skiver. Grønnsakene trenger lenger tid enn laksen, så start med å dampe dem i kasserolle under lokk til de er så godt som møre. Tilsett så laksen, og damp til grønnsakene er helt møre og fisken er gjennomkokt. Spe med dampvannet og evt mer væske (for eksempel litt appelsinjuice), tilsett persille, og mos til ønsket konsistens.


Levergryte med rosmarin
50 gr lever (av lam, kylling eller svin)
1 potet
1 gulrot
Ca 50 gr kålrot
2 brokkolibuketter
1 stilk rosmarin (evt 1/2 ts tørket)
1 ss god olivenolje

Lever, potet, gulrot og kålrot kuttes i terninger eller tynne skiver. Brokkoli kuttes i mindre biter. Potet og kålrot tar lengst tid, så start med å dampe disse i kasserolle med lokk. Tilsett etter en stund gulrot og lever, og til sist brokkoli og rosmarin, og fortsett å dampe til grønnsakene og leveren er møre og gjennomkokte. Spe med dampvannet og evt mer væske (for eksempel litt eplejuice), og mos til ønsket konsistens.


Fiskegryte med paprika og hvitløk
100 gr hvit fisk (torsk, sei, steinbit, hyse, lyr...)
1 potet
1/2 rød paprika
1/2 gul paprika
1 tomat
1 fedd hvitløk
Litt frisk persille (evt 1 ts tørket)
1 ss usaltet smør eller god olivenolje

Fisk, potet og paprika kuttes i terninger eller tynne skiver. Hvitløk deles i to på langs. Fjern gjerne frøene i tomaten. Start med å dampe potetbitene, tilsett paprika, hvitløk og tomat etter 5-10 minutter, og tilsett fisk når potetene er så godt som møre. Damp til alt er mørt og gjennomkokt. Tilsett persille, og spe med dampvannet og evt mer væske (for eksempel appelsinjuice), og mos til ønsket konsistens.

Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.3 (fra 6-7 mnd)

Her følger flere smakfulle og sunne middagstips til baby. Se også Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.1 og Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.2.

Prinsippet er at du damper/koker alle ingrediensene samtidig, og dermed forenkler arbeidet. Etterpå moser du maten med stavmikser, blender eller food processor. Jeg synes stavmikser fungerer best.

Noen grønnsaker krever lenger koketid enn andre, men hvis du kutter dem i terninger eller skiver (mindre enn 1 cm tykke) så korter du ned koketiden. Jeg foretrekker å dampe ingrediensene, for da trengs ikke så mye vann, og alt dampvannet kan brukes til å spe maten med. Både smak og næring samler seg i dampvannet, og da er det greit å få brukt det i maten. Fyll litt vann i en kasserolle (ca 2 dl i en middels kasserolle), legg i en rist og legg ingrediensene i, ha på lokk og la det småkoke.

Du moser og sper maten til ønsket konsistens. Hvis du trenger mer væske enn dampvannet, så kan du bruke vann, morsmelk/morsmelk-erstatning eller juice. Appelsinjuice har forøvrig et bra innhold av C-vitamin, som er viktig for å fremme kroppens jernopptak. Jern finnes i kjøtt (særlig vilt og rødt kjøtt), men også i fet fisk, og grønne grønnsaker som brokkoli.

Når du lager middagsmoser med flere ingredienser, så har du uendelige variasjonsmuligheter, alt etter hva du har i hus og hva du får tak i. Du kan fint kutte ut en av ingrediensene i oppskriftene nedenfor, og eventuelt erstatte med noe annet. For eksempel kan du bruke vanlig potet i stedet for søtpotet.

Ikke vær redd for å bruke urter i babymaten, eller hvitløk for den saks skyld, dette er ingredienser som gir barna supre smaksopplevelser. Bruk helst friske urter, alt etter hva du får tak i. Men tørkede urter går helt fint, og gir også gode smaker, og er dessuten lettere tilgjengelig og har lang holdbarhet. Hvitløk blir fyldig smakfull når den er kokt mør, og er veldig sunn - men ikke bruk for mye, da løk generelt kan gi luft i magen. Ikke bruk salt i maten, og heller ikke øvrig krydder som pepper eller chili.

Oppskriftene holder til flere porsjoner, og kan fint oppbevares i kjøleskap i 2-3 dager. Evt kan du lage større porsjoner og fryse ned porsjonsvis.


Thai kyllinggryte
100 gr kyllingfilet
2 tomater
1/2 rød paprika
1 fedd hvitløk
3-4 ss kokosmelk
1/2 liten boks mais
1 dl nykokt usaltet ris (evt 1 potet, i så fall kuttes og kokes den sammen med øvrige ingredienser)
2 ss frisk koriander

Kyllingfilet kuttes i skiver, tomater kuttes i fire og renses evt for frø, paprika kuttes i ringer, og hvitløksfedd deles i to på langs. Dampes i kasserolle under lokk til kyllingen er gjennomkokt og grønnsakene er møre. Tilsett kokosmelk, mais, ris og koriander. Moses og spes til passe konsistens.

Bolognese-gryte
100 gr storfekjøtt
1 gulrot
En bit sellerirot (ca 50 gr)
2 tomater
1 hvitløksfedd
1 dl ferdig kokt grov pasta (evt 1 potet)
1 ss olivenolje
2 stilker frisk timian (evt 1 ts tørket)

Denne gryta kan gjerne lages med potet eller søtpotet i stedet for pasta. Da skjærer du den bare i tynne skiver og koker sammen med de andre grønnsakene og kjøttet.

Gulrot og sellerirot skjæres i tynne skiver, og kjøttet skjæres i skiver. Del tomatene i fire og rens dem gjerne for frø, og hvitløksfedd deles i to på langs. Dampes til grønnsakene er møre og kjøttet er gjennomkokt. Tilsett kokt pasta, olivenolje og bladene fra timianstilken. Moses og spes til passe konsistens.


Fiskegryte med gulrot og mais
200 gr fisk (torsk, sei, laks, steinbit, hyse, lyr...)
2 poteter
2 gulrøtter
1 liten boks mais
En liten bunt persille (evt 1 ss tørket)
1 ss usaltet meierismør

Gulrot og potet skjæres i tynne skiver, og fisken skjæres i skiver. Mais kan dampes sammen med grønnsakene og fisken, eller tilsettes etterpå (før maten moses). Dampes til grønnsakene er møre og fisken er gjennomkokt. Tilsett persille og usaltet meierismør. Moses og spes til passe konsistens.

Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.2 (fra 6-7 mnd)

Her følger flere smakfulle og sunne middagstips til baby. Se også Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.1.

Prinsippet er at du damper/koker alle ingrediensene samtidig, og dermed forenkler arbeidet. Etterpå moser du maten med stavmikser, blender eller food processor. Jeg synes stavmikser fungerer best.

Noen grønnsaker krever lenger koketid enn andre, men hvis du kutter dem i terninger eller skiver (mindre enn 1 cm tykke) så korter du ned koketiden. Jeg foretrekker å dampe ingrediensene, for da trengs ikke så mye vann, og alt dampvannet kan brukes til å spe maten med. Både smak og næring samler seg i dampvannet, og da er det greit å få brukt det i maten. Fyll litt vann i en kasserolle (ca 2 dl i en middels kasserolle), legg i en rist og legg ingrediensene i, ha på lokk og la det småkoke.

Du moser og sper maten til ønsket konsistens. Hvis du trenger mer væske enn dampvannet, så kan du bruke vann, morsmelk/morsmelk-erstatning eller juice. Appelsinjuice har forøvrig et bra innhold av C-vitamin, som er viktig for å fremme kroppens jernopptak. Jern finnes i kjøtt (særlig vilt og rødt kjøtt), men også i fet fisk, og grønne grønnsaker som brokkoli.

Når du lager middagsmoser med flere ingredienser, så har du uendelige variasjonsmuligheter, alt etter hva du har i hus og hva du får tak i. Du kan fint kutte ut en av ingrediensene i oppskriftene nedenfor, og eventuelt erstatte med noe annet. For eksempel kan du bruke vanlig potet i stedet for søtpotet.

Ikke vær redd for å bruke urter i babymaten, eller hvitløk for den saks skyld, dette er ingredienser som gir barna supre smaksopplevelser. Bruk helst friske urter, alt etter hva du får tak i. Men tørkede urter går helt fint, og gir også gode smaker, og er dessuten lettere tilgjengelig og har lang holdbarhet. Hvitløk blir fyldig smakfull når den er kokt mør, og er veldig sunn - men ikke bruk for mye, da løk generelt kan gi luft i magen. Ikke bruk salt i maten, og heller ikke øvrig krydder som pepper eller chili.

Oppskriftene holder til flere porsjoner, og kan fint oppbevares i kjøleskap i 2-3 dager. Evt kan du lage større porsjoner og fryse ned porsjonsvis.


Grønnsaksgryte med søtpotet, brokkoli og estragon
2 søtpoteter
4 buketter brokkoli
1 hvitløksfedd
2 stilker frisk estragon (evt 2 ts tørket estragon)
1 ss usaltet meierismør

Kutt søtpotet i terninger eller skiver, kutt brokkoli i passe biter, del hvitløksfedd i to på langs, og dra av estragonbladene fra stilken. Dampes til grønnsakene er møre, og tilsett usaltet meierismør. Moses og spes til passe konsistens.


Kyllinggryte med rotgrønnsaker og hvitløk
100 gr kyllingfilet
1 pastinakk
1 gulrot
1 bit kålrot (tilsvarende ca en gulrot)
2-3 buketter brokkoli
1/2 rød paprika
2 fedd hvitløk
1 ss usaltet meierismør

Kutt kyllingfilet, pastinakk, gulrot og kålrot i tynne skiver. Del brokkoli i mindre biter/buketter. Kutt paprika i skiver, og del hvitløksbåtene i to på langs. Alle ingrediensene dampes i rist i kasserolle til grønnsakene er møre og kyllingen er gjennomkokt. Moses sammen med usaltet meierismør, og spes med dampvannet, til passe konsistens.


Biffgryte med brokkoli og paprika
100 gr biffkjøtt (ytrefilet, mørbrad, entrecote etc)
1 søtpotet
3 buketter brokkoli
1/2 rød paprika
1 fedd hvitløk
1 ss usaltet meierismør

Kutt kjøtt, søtpotet og paprika i tynne skiver. Del brokkolien i passe biter. Hvitløken deles i to på langs. Alle ingrediensene dampes i rist i kasserolle til grønnsakene er møre og kjøttet er gjennomkokt. Moses sammen med usaltet meierismør, og spes med dampvannet, til passe konsistens.

Flere smakfulle & sunne middagstips følger senere.

Babymat - smakfulle & sunne middagstips No.1 (fra 6-7 mnd)

Her har jeg satt opp noen tips til smakfulle & sunne middager som er enkle å lage til de små. Prinsippet er at du damper/koker alle ingrediensene samtidig, og dermed forenkler arbeidet. Etterpå moser du maten med stavmikser, blender eller food processor. Jeg synes stavmikser fungerer best.

Noen grønnsaker krever lenger koketid enn andre, men hvis du kutter dem i terninger eller skiver (mindre enn 1 cm tykke) så korter du ned koketiden. Jeg foretrekker å dampe ingrediensene, for da trengs ikke så mye vann, og alt dampvannet kan brukes til å spe maten med. Både smak og næring samler seg i dampvannet, og da er det greit å få brukt det i maten. Fyll litt vann i en kasserolle (ca 2 dl i en middels kasserolle), legg i en rist og legg ingrediensene i, ha på lokk og la det småkoke.

Du moser og sper maten til ønsket konsistens. Hvis du trenger mer væske enn dampvannet, så kan du bruke vann, morsmelk/morsmelk-erstatning eller juice. Appelsinjuice har forøvrig et bra innhold av C-vitamin, som er viktig for å fremme kroppens jernopptak. Jern finnes i kjøtt (særlig vilt og rødt kjøtt), men også i fet fisk, og grønne grønnsaker som brokkoli.

Når du lager middagsmoser med flere ingredienser, så har du uendelige variasjonsmuligheter, alt etter hva du har i hus og hva du får tak i. Du kan fint kutte ut en av ingrediensene i oppskriftene nedenfor, og eventuelt erstatte med noe annet. For eksempel kan du bruke vanlig potet i stedet for søtpotet, bytte mais med grønne erter, bruke fisk i stedet for kjøtt, etc...

Ikke vær redd for å bruke urter i babymaten, eller hvitløk for den saks skyld, dette er ingredienser som gir barna supre smaksopplevelser. Bruk helst friske urter, alt etter hva du får tak i. Men tørkede urter går helt fint, og gir også gode smaker, og er dessuten lettere tilgjengelig og har lang holdbarhet. Hvitløk blir fyldig smakfull når den er kokt mør, og er veldig sunn - men ikke bruk for mye, da løk generelt kan gi luft i magen. Ikke bruk salt i maten, og heller ikke øvrig krydder som pepper eller chili.

Oppskriftene holder til flere porsjoner, og kan fint oppbevares i kjøleskap i 2-3 dager. Evt kan du lage større porsjoner og fryse ned porsjonsvis.


Laksegryte med estragon
1-2 poteter
1 middels stor gulrot
2 brokkolibuketter
1/2 gul paprika
50-100 gr laksefilet
2 stilker frisk estragon (evt 1-2 ts tørket estragon)

Grønnsakene kuttes i terninger, og dampes til de er så godt som møre. Kutt laksen i terninger, og legg den oppå grønnsakene, og dryss over grovhakket estragon. Når grønnsakene er møre og laksen gjennomkokt, moser og sper du ingrediensene til ønsket konsistens.


Kyllinggryte med hvitløk og timian
Ca 100 gr kyllingfilet
1 middels søtpotet eller 2 små
2 buketter brokkoli
1 fedd hvitløk
1/2 liten boks mais (evt 1/4 stor boks)
2 stilker frisk timian (evt 1-2 ts tørket timian)
1-2 ss god olje

Kutt kyllingfilet, søtpoteter og brokkoli i terninger eller skiver, grovhakk hvitløk, og dra av bladene på timianstilkene. Alle ingrediensene dampes sammen til de er møre. Tilsett mais til slutt (trenger ikke koke), og mos og spe maten til ønsket konsistens.


Kjøttgryte med rotgrønnsaker og timian 
100 gr storfekjøtt
1 potet
1 middels stor gulrot
1/2 pastinakk
2 stilker timian
1 ss usaltet smør

Kutt kjøttet i terninger. Skrell grønnsakene og kutt dem i skiver (mindre enn 1 cm tykke). Dra av bladene på timianstilkene. Damp alle ingrediensene sammen til de er møre. Tilsett usaltet smør, og mos og spe ingrediensene til ønsket konsistens.


Flere smakfulle & sunne middagstips følger senere.

Bruk friske urter i babymaten! (fra 5-6 mnd)

Friske urter er supre å bruke i babymat! De er næringsrike, og gir spennende smaksopplevelser for små ganer.

Her er noen urter som er fine å bruke. Jeg har tatt med info om de viktigste næringsstoffene i de ulike urtene, samt hvilke råvarer de passer godt sammen med.


Persille
Persille er rik på kostfiber, vitamin A (betakaroten), folat, vitamin C, jern og kalium, og inneholder også endel vitamin E og kalsium.

Både bladpersille og kruspersille har en mild og god smak, og passer til det meste av kjøtt, fisk og grønnsaker.


Basilikum
Basilikum er rik på folat, vitamin C og vitamin K, og inneholder også endel vitamin A (betakaroten), magnesium og jern.

Basilikum passer veldig godt i tomatbaserte retter, og passer ellers til både kjøtt og fisk. Hvis du bruker tomat til babymat, så bør frøene fjernes.


Timian
Timian er rik på kostfiber, vitamin A (betakaroten) og vitamin C, og inneholder også endel jern og kalsium.

Timian passer godt til både kjøtt og fisk, spesielt til lam, samt til tomatbaserte retter. Hvis du bruker tomat til babymat, så bør frøene fjernes.


Rosmarin
Rosmarin er rik på kostfiber, vitamin C, folat, kalsium, magnesium og jern.

Rosmarin er en klassisk urt til lam og vilt, men passer godt sammen med det meste av både kjøtt og fisk, samt tomater, poteter og grønnsaker forøvrig. Hvis du bruker tomat til babymat, så bør frøene fjernes.


Koriander
Koriander er rik på vitamin C, vitamin E og folat, og inneholder også vitamin A (betakaroten).

Koriander har en karakteristisk smak som passer godt til kylling, laks og annen fisk.


Salvie
Salvie er rik på kostfiber, vitamin A (betakaroten), vitamin C og folat, og inneholder også bioflavonoider (antioksidanter).

Salvie passer godt til kjøtt og tomatbaserte retter. Hvis du bruker tomat til babymat, så bør frøene fjernes.


Oregano
Oregano inneholder vitamin E, flere typer fenoler, og små mengder av ulike vitaminer og mineraler.

Oregano har en karakteristisk smak, og passer veldig godt i tomatbaserte retter. Hvis du bruker tomat til babymat, så bør frøene fjernes.

Sunne & gode tips til babymatlagingen

Etter at jeg nå har laget babymat en stund, så har jeg funnet ut hvor raskt og enkelt det er. I starten lagde jeg stort sett bare store porsjoner og frøs ned i små porsjoner, og tok opp det jeg trengte til hvert måltid - det være seg grøt, frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk.

Nå som jeg har fått det mer i fingrene, så lager jeg stort sett grøt til ett eller to måltider. Det hun ikke spiser med det samme blir oppbevart i kjøleskapet. Det er så kjapt gjort! Havregrøt, for eksempel, trenger bare å koke 3-4 minutter. Det handler også om å gi barnet fersk, nylaget mat.


Fryst fruktmos (evt fruktbiter) gir rask avkjøling av nykokt grøt

Hvis du tilsetter fryst fruktmos eller fryste fruktbiter i den nykokte grøten, så vil frukten tine raskt, og samtidig hjelpe til med å avkjøle selve grøten. Ypperlig! Alternativt er det fort gjort å mose en banan med gaffel, og blande sammen med grøten. Eller annen myk frukt som ikke krever koking.


Bruk juice til å spe babymat

Havre- og hirsegrøt inneholder en del jern, det samme gjelder svisker og tørkede aprikoser, om du lager grøt av det. Kroppen tar lettere opp jern ved samtidig inntak av C-vitaminer, derfor er det smart å blande inn C-vitaminholdig frukt i grøten. Men hvorfor ikke også prøve appelsinjuice, eller en annen C-vitaminrik juice? Lag selve grøten litt tykk, så kan du spe med juice etterpå - kjempefin kilde til C-vitaminer!

Du kan også bruke juice til å spe frukt- og grønnsaksmoser, bare pass på at smakene passer noenlunde greit sammen. Appelsinjuice vil smake friskt og godt til det meste, også hvis du har blandet fisk i mosen.


Lag grøt med frukt i én operasjon

Hvis du skal bruke frukt i grøt, så kan du koke frukten i selve grøten, så sparer du litt arbeid. For eksempel epler, pærer, svisker og aprikoser. Kutt frukten i små biter, og la den koke sammen med grøten - enkelt og greit! Hvis du vil bruke stavmikser til å mose grøten når den er ferdig, så trenger du ikke kutte frukten så smått. Pass bare på at den er nok kokt for barnet ditt (særlig kan svisker og aprikoser være litt "faste" i konsistensen).

Superenkel hjemmelaget leverpostei uten salt (babymat)

Lever er svært rik på jern, og det trenger spedbarn mye av fra 5-6 måneders alder. Min lille pode elsker leverpostei! Men all kjøpe-leverpostei inneholder salt, så jeg fikk lyst til å lage leverpostei selv.

Her har jeg laget en svært enkel variant, som strengt tatt består av potetmos og most kokt lammelever. Det enkle er ofte det beste - og dette ble uansett stor suksess hos oss! Det viktigste i en hektisk hverdag er at det skal være raskt og enkelt å lage sunn og god mat til de små.

Jeg har brukt lammelever som er ganske mild på smak, og derfor egner seg godt til små ganer. Og jeg har smaksatt med finhakket rosmarin, som generelt passer godt til lam. Andre friske krydderurter kan også brukes, og gir supre smaksopplevelser til de små, i tillegg til at det selvfølgelig også er sunt. Svine- og kyllinglever er også ganske milde og kan fint brukes i stedet. Det er lov å prøve seg frem og variere, gjerne også med tanke på hvilke råvarer man får tak i der man bor. Om du ikke finner lever på butikken, så kan du høre hos en slakter.

Et godt tips er å både lage og oppbevare potetmosen og den moste leveren hver for seg, i alle fall i starten, så kan du tilpasse mengden lever i potetmosen til barnet ditt. Most lever kan selvfølgelig også blandes med annen grønnsaksmos for variasjon, på samme måte som potetmosen kan blandes med andre grønnsaker, kjøtt og fisk.

Oppskriftene nedenfor rekker til flere porsjoner, og kan fint oppbevares etpar dager i kjøleskap. Most lever kan selvsagt fryses ned porsjonsvis, men da bør du forsikre deg om at leveren ikke har vært fryst tidligere.


Potetmos:
3 middels poteter
1 ss usaltet meierismør

Skrell potetene, kutt dem i terninger og damp dem godt møre. Moses med gaffel, tilsett smør som får smelte i den varme potetmosen, bland godt. NB! Du bør ikke mose potetene med stavmikser eller food processor, da blir konsistensen veldig seig.

Ta vare på koke-/dampvannet, det bruker du til å spe levermosen med.


Most lever:
100 gr lammelever
1/2 kvast rosmarin

Lammelever kuttes i terninger og kokes i vann noen minutter til den er gjennomkokt. Dra av bladene på rosmarin-stilken, finhakk bladene og tilsett. Kjøres til en fin masse i food processor. Spe til passe konsistens med koke-/dampvannet fra potetene.

Potetmos og most lever blandes i et forhold som passer til barnet ditt. Start gjerne med en teskje most lever pr 2-3 ss potetmos, så øker du gradvis til du finner den mengden som barnet ditt liker best eller venner seg til.

Næringsrik babymat - med fokus på jern (fra 5-6 mnd)

Når barnet er 5-6 måneder, tømmes de medfødte jernlagrene, og det blir viktig med tilførsel av jernholdig mat. Andre mineraler, vitaminer og gode fettsyrer er selvfølgelig også viktige for en liten kropp som skal vokse.

Jeg skulle ønske helsestasjonen var flinkere til å informere aktivt hvordan man selv kan lage sunn og god mat til de minste, slik at de får i seg de næringsstoffene de trenger. Visst finnes det brosjyrer som omhandler hjemmelaget mat, men jeg har ennå til gode å finne info om hva dagsbehovet for de viktigste næringsstoffene (eksempelvis jern) er for min lille pode. Og hvilke mengder av ulike matvarer som skal til for å dekke dagsbehovet.

Jeg skjønner at det er lett å ty til kjøpegrøter for å sikre jerninntaket, men jeg tillater ikke barnematprodusenter å spille verken på min samvittighet eller usikkerhet i forhold til akkurat dét. Jeg nekter å tro at ikke naturen har de beste råvarer som gjør at barnet mitt får i seg nødvendig næring. Man må bare velge råvarene med omhu, og la barnet spise variert kost. Det bør ikke være noe hokus pokus, og er det vel strengt tatt ikke heller. Man trenger bare litt grunnleggende informasjon om hva barnet trenger og hvilke matvarer som dekker behovet.

Så lenge jernbehovet er dekket, og kostholdet ellers er variert og sunt, så føler jeg meg på trygg grunn. Gode jernkilder er blant annet kjøtt, innmat (eks leverpostei), grove kornvarer (eks havre), grønne grønnsaker (eks brokkoli), svisker og tørkede aprikoser.

Vilt har mer jern enn rødt kjøtt, og rødt kjøtt har mer jern enn hvitt kjøtt. Dessuten blir jern fra kjøtt (såkalt hem-jern) lettere tatt opp i kroppen, og det er verdt å vite at kroppen bare klarer å ta opp omlag en tidel av det jernet vi inntar. C-vitamin fremmer opptaket av jern, mens kumelk hemmer opptaket (en viktig grunn til at babyer ikke skal ha kumelk altså).

Fet fisk inneholder mer jern enn mager fisk, og er dessuten rik på omega-3. Laks er bra, eller hva med å la poden få prøve litt makrellfilet eller sardiner? Bland gjerne sammen med grønnsaksmos eller grøt.

Generelt bør kjøtt og fisk dampes eller bakes i folie i ovnen, for å bevare mest mulig av næringsstoffene (mat til små barn bør ikke stekes). Lag deretter farse i food processor, og frys ned i små porsjoner. Bruk gjerne isterningbrett, så får du passe store biter og tilsetter så mye du vil til ulike grønnsaksmoser.

Leverpostei er en veldig god jernkilde, og er ypperlig å blande i både grønnsaksmoser og i grøt.

Følgende kornslag er jernrike, og er supre å bruke i grøt (jerninnhold pr 100 gram i parentes):
Hirse (4,8 mg)
Havremel (5 mg)
Amaranth-mel (7,5 mg)
Quinoa (9,4 mg)

Amaranth har jeg ikke prøvd selv, men skal ha en mild, søt og nøtteaktig smak. Quinoa (har funnet på både Meny og Coop Obs) er svært næringsrik og har også mye proteiner, men konsistensen er ganske kornete, så det kan være lurt å introdusere quinoa gradvis i annen grøt, evt bruke stavmikser. Merk at quinoa må skylles før koking på grunn av et såpestoff som ligger utenpå skallet.

Generelt kan det være lurt å blande ulike kornslag, og ellers variere mellom ulike grøter. Hvis det er en type grøt som barnet ikke liker så godt, kan man blande denne inn i små mengder i annen grøt som barnet liker bedre. Uansett er det bra å smaksette grøt med næringsrike frukter og bær, som har endel C-vitaminer.

Svisker inneholder 2,9 mg jern, mens tørkede aprikoser inneholder 4,1 mg. Sviskegrøt og aprikosgrøt er gode både på egen hånd, sammen med annen frukt/bær og som smakstilsetninger i korngrøt. I tillegg inneholder de også andre viktige næringsstoffer (men lite C-vitamin).

På denne linken kan du sjekke næringsinnhold i en lang rekke matvarer: http://www.næringsinnhold.no/, eventuelt på denne linken: http://www.matvareguiden.no/

Her finner du nyttig info om frukt og grønt: http://www.bama.no/

Her kan du lese litt generelt om betydningen av jern i kroppen: http://www.lommelegen.no/322335/jern

Oppskrifter på den første babymaten (fra 4 mnd)

Her er noen oppskrifter på babymat jeg har laget og som har falt i smak hos min lille pode. Du justerer bare mengden i forhold til hvor mye du vil lage, og hvor mye barnet spiser. Stavmikser er en uvurderlig ting å ha!

Se også innlegget Å lage babymat er bare barnemat for mer info og gode råd & tips om den første babymaten.

Mais- og risgrøt uten tilsetninger

Søtpotetmos
Søtpoteten er veldig sunn, og inneholder store mengder betakaroten, samt kostfiber og andre mineraler. Søtpotetmos får en fin og myk konsistens som passer perfekt for de minste, og smaken er søt og god.

Søtpotetmos - intet annet (men kan fint blandes med potet eller grøt)

Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-3 middels store søtpoteter (evt en stor)
(Eventuelt 2-3 ss usaltet meierismør)

Søtpotetene skrelles og kuttes i terninger, og dampes møre. La eventuelt smøret smelte i, og mos med stavmikser. Mosen spes eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning til passe konsistens ved servering, eller med kokevannet (som ble brukt til dampingen) siden det har tatt opp både smak og næringsstoffer. Eller du kan bruke litt søt og mild fruktjuice, f.eks lavsyre eplejuice.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning:
Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Andre rotgrønnsaksmoser
Rotgrønnsaker er generelt veldig næringsrike. Røttene lagrer nemlig alle næringsstoffene som skal livnære planten som skal vokse over jorden. Alle rotgrønnsaker egner seg godt til grønnsaksmoser, og de inneholder mye sødme og god smak.

Fremgangsmåten med damping er den samme, men koketiden kan variere mellom ulike grønnsaker. Sjekk med en kniv når de er godt møre.

• Poteter inneholder endel stivelse, vitamin C og kalium, samt små mengder jern. 
• Gulrøtter inneholder mye betakaroten og andre karotenoider
• Pastinakk er rik på stivelse og folat, samt inneholder kostfiber, niacin og kalium
• Persillerot inneholder mye kostfiber og vitamin C, samt endel folat
• Sellerirot inneholder svært mye kostfiber, er rik på folat, samt endel vitamin C

Kålrot kan gi luftplager hos enkelte små barn, så det kan være greit å vente litt med å introdusere det, eventuelt prøve deg litt forsiktig frem. 

Risgrøt - Maisgrøt
Både rismel og maismel inneholder magnesium, kalium og fosfor, samt mindre mengder av andre mineraler og vitaminer. Og de er glutenfrie, noe som passer bra til de minste. Ris- og maisgrøt er fint å blande, men du kan selvfølgelig lage enten det ene eller det andre. Grøten får en fin og glatt konsistens som passer perfekt for små ganer, men spe den om nødvendig etter at den er kokt, gjerne med morsmelk/morsmelkerstatning. Merk at morsmelk ikke skal koke! Her er mengdeforholdet som jeg bruker, men det avhenger selvsagt av hvor "fulle" spiseskjeer du bruker. Husk også at grøten "stivner" endel etterhvert som den avkjøles.

Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):

1 ss maismel eller rismel (evt 50/50)
1 dl vann

Rør ut melet i kaldt vann, kokes i 3-5 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Spe eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Mais- og risgrøt med sviskemos

Hirsegrøt

Hirse er et næringsrikt korn, og er en god kilde til blant annet vitamin B1, B2 og B12, niacin, fosfor, folat, kalsium, kalium, jern, magnesium, sink og selen. Hirse er også glutenfri. Det finnes helt sikkert hirsemel også, som vil gjøre det enda enklere å lage hirsegrøt til de minste, men jeg har kun funnet hirseflak. Hvis du har krydderkvern eller food processor, for eksempel til stavmikser eller kjøkkenmaskin, så kan du raskt og enkelt kjøre hirseflak til mel.

Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):

1 ss hirseflak (eller hirsemel)

1 dl vann 

Legg gjerne hirseflakene i vann i en time først, da kommer jernet bedre frem. Kokes 10-15 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Tilpass vannmengden, evt spe med morsmelk/morsmelkerstatning, denne grøten vil også "stivne" litt når den avkjøles. NB! Hvis du bruker hirseflak uten å "pulverisere" først (som beskrevet ovenfor), så får grøten litt "grynete" konsistens, og bør moses godt med stavmikser til de minste barna hvis de ikke takler klumper i maten ennå. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.

Du kan selvfølgelig også lage en miks av ris-, mais- og hirsegrøt.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Bananmos

En eller flere bananer moses med stavmikser til glatt konsistens. Til de minste barna bør bananmosen gjerne spes med morsmelk/-erstatning eller mild fruktjuice, slik at den blir lettere å konsumere. Etter hvert kan den moses med gaffel. Merk: Banan blir fort brun når den er most, så enten bør den spises med en gang eller fryses ned ganske raskt (tilsett evt noen få dråper sitron eller litt eplejuice). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.

Sviskemos

Svisker inneholder mye kostfiber, kalium, antioksidanter, betakaroten, samt endel jern. Sviskemos er godt for fordøyelsen, og kan hjelpe på treg mage. Inneholder endel kalorier.

Økologiske svisker har jeg funnet på Meny

Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-300 gr svisker (en pose)
Litt vann slik at sviskene akkurat dekkes

Ferdigmosede svisker

Kok sviskene noen minutter til de er møre. Moses med stavmikser, juster vannmengde til passe konsistens. Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.


Aprikosmos
Tørkede aprikoser inneholder mye kostfiber, kalium, betakaroten, jern og kalsium. Er mindre kaloririke enn svisker.

Aprikosmos lages på samme måte som sviskegrøt. Miks gjerne sviske og aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningsbrett.


Daddelmos
Dadler er søte og gode på smak, og inneholder endel kostfiber, magnesium og kalium, samt mindre mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Daddelmos lages på samme måte som sviske- og aprikosmos. Miks gjerne dadler, sviske og/eller aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.


Avocadomos
Avocado inneholder blant annet vitamin E, karoten, kalium og magnesium, i tillegg til masse sunne fettsyrer. Når avocado er skikkelig moden, er den enkel å mose med gaffel (bør ikke kokes, da blir den lett besk!). Også avocado blir lett brun, og bør gis med det samme, drypp eventuelt noen dråper sitron eller litt eplejuice over mosen.


Bær-mos (friske eller dypfryste bær)
Bær generelt inneholder mye antioksidanter, og er en god kilde til kostfiber, vitaminer og mineraler.


Lag dine egne kombinasjoner
-Alle typer frukt- og bær-mos passer fint sammen med grøt
-Grønnsaksmoser kan også fint blandes med grøt, og eventuelt tilsettes litt fruktmos for mer sødme

Ved å mikse ulike råvarer får du en bredere sammensetning av næringsstoffer. Når du skal introdusere nye råvarer og smaker, kan det være smart å tilsette disse gradvis i matvarer/kombinasjoner som barnet kjenner godt fra før.