Her er noen oppskrifter på babymat jeg har laget og som har falt i smak hos min lille pode. Du justerer bare mengden i forhold til hvor mye du vil lage, og hvor mye barnet spiser. Stavmikser er en uvurderlig ting å ha!
Se også innlegget Å lage babymat er bare barnemat for mer info og gode råd & tips om den første babymaten.
Se også innlegget Å lage babymat er bare barnemat for mer info og gode råd & tips om den første babymaten.
Mais- og risgrøt uten tilsetninger
Søtpotetmos
Søtpoteten er veldig sunn, og inneholder store mengder betakaroten, samt kostfiber og andre mineraler. Søtpotetmos får en fin og myk konsistens som passer perfekt for de minste, og smaken er søt og god.
Søtpoteten er veldig sunn, og inneholder store mengder betakaroten, samt kostfiber og andre mineraler. Søtpotetmos får en fin og myk konsistens som passer perfekt for de minste, og smaken er søt og god.
Søtpotetmos - intet annet (men kan fint blandes med potet eller grøt)
Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-3 middels store søtpoteter (evt en stor)
(Eventuelt 2-3 ss usaltet meierismør)
Søtpotetene skrelles og kuttes i terninger, og dampes møre. La eventuelt smøret smelte i, og mos med stavmikser. Mosen spes eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning til passe konsistens ved servering, eller med kokevannet (som ble brukt til dampingen) siden det har tatt opp både smak og næringsstoffer. Eller du kan bruke litt søt og mild fruktjuice, f.eks lavsyre eplejuice.
Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning:
Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.
Andre rotgrønnsaksmoser
Rotgrønnsaker er generelt veldig næringsrike. Røttene lagrer nemlig alle næringsstoffene som skal livnære planten som skal vokse over jorden. Alle rotgrønnsaker egner seg godt til grønnsaksmoser, og de inneholder mye sødme og god smak.
Fremgangsmåten med damping er den samme, men koketiden kan variere mellom ulike grønnsaker. Sjekk med en kniv når de er godt møre.
- Poteter inneholder endel stivelse, vitamin C og kalium, samt små mengder jern.
- Gulrøtter inneholder mye betakaroten og andre karotenoider
- Pastinakk er rik på stivelse og folat, samt inneholder kostfiber, niacin og kalium
- Persillerot inneholder mye kostfiber og vitamin C, samt endel folat
- Sellerirot inneholder svært mye kostfiber, er rik på folat, samt endel vitamin C
Risgrøt - Maisgrøt
Både rismel og maismel inneholder magnesium, kalium og fosfor, samt mindre mengder av andre mineraler og vitaminer. Og de er glutenfrie, noe som passer bra til de minste. Ris- og maisgrøt er fint å blande, men du kan selvfølgelig lage enten det ene eller det andre. Grøten får en fin og glatt konsistens som passer perfekt for små ganer, men spe den om nødvendig etter at den er kokt, gjerne med morsmelk/morsmelkerstatning. Merk at morsmelk ikke skal koke! Her er mengdeforholdet som jeg bruker, men det avhenger selvsagt av hvor "fulle" spiseskjeer du bruker. Husk også at grøten "stivner" endel etterhvert som den avkjøles.
Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):
1 ss maismel eller rismel (evt 50/50)
1 dl vann
1 dl vann
Rør ut melet i kaldt vann, kokes i 3-5 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Spe eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.
Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.
Mais- og risgrøt med sviskemos
Hirsegrøt
Hirse er et næringsrikt korn, og er en god kilde til blant annet vitamin B1, B2 og B12, niacin, fosfor, folat, kalsium, kalium, jern, magnesium, sink og selen. Hirse er også glutenfri. Det finnes helt sikkert hirsemel også, som vil gjøre det enda enklere å lage hirsegrøt til de minste, men jeg har kun funnet hirseflak. Hvis du har krydderkvern eller food processor, for eksempel til stavmikser eller kjøkkenmaskin, så kan du raskt og enkelt kjøre hirseflak til mel.
Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):
Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):
1 ss hirseflak (eller hirsemel)
Legg gjerne hirseflakene i vann i en time først, da kommer jernet bedre frem. Kokes 10-15 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Tilpass vannmengden, evt spe med morsmelk/morsmelkerstatning, denne grøten vil også "stivne" litt når den avkjøles. NB! Hvis du bruker hirseflak uten å "pulverisere" først (som beskrevet ovenfor), så får grøten litt "grynete" konsistens, og bør moses godt med stavmikser til de minste barna hvis de ikke takler klumper i maten ennå. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.
Du kan selvfølgelig også lage en miks av ris-, mais- og hirsegrøt.
Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.
Bananmos
En eller flere bananer moses med stavmikser til glatt konsistens. Til de minste barna bør bananmosen gjerne spes med morsmelk/-erstatning eller mild fruktjuice, slik at den blir lettere å konsumere. Etter hvert kan den moses med gaffel. Merk: Banan blir fort brun når den er most, så enten bør den spises med en gang eller fryses ned ganske raskt (tilsett evt noen få dråper sitron eller litt eplejuice). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.
Sviskemos
Svisker inneholder mye kostfiber, kalium, antioksidanter, betakaroten, samt endel jern. Sviskemos er godt for fordøyelsen, og kan hjelpe på treg mage. Inneholder endel kalorier.
Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-300 gr svisker (en pose)
Litt vann slik at sviskene akkurat dekkes
Kok sviskene noen minutter til de er møre. Moses med stavmikser, juster vannmengde til passe konsistens. Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.
Aprikosmos
Tørkede aprikoser inneholder mye kostfiber, kalium, betakaroten, jern og kalsium. Er mindre kaloririke enn svisker.
Aprikosmos lages på samme måte som sviskegrøt. Miks gjerne sviske og aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningsbrett.
Daddelmos
Dadler er søte og gode på smak, og inneholder endel kostfiber, magnesium og kalium, samt mindre mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Daddelmos lages på samme måte som sviske- og aprikosmos. Miks gjerne dadler, sviske og/eller aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.
Avocadomos
Avocado inneholder blant annet vitamin E, karoten, kalium og magnesium, i tillegg til masse sunne fettsyrer. Når avocado er skikkelig moden, er den enkel å mose med gaffel (bør ikke kokes, da blir den lett besk!). Også avocado blir lett brun, og bør gis med det samme, drypp eventuelt noen dråper sitron eller litt eplejuice over mosen.
Bær-mos (friske eller dypfryste bær)
Bær generelt inneholder mye antioksidanter, og er en god kilde til kostfiber, vitaminer og mineraler.
Lag dine egne kombinasjoner
-Alle typer frukt- og bær-mos passer fint sammen med grøt
-Grønnsaksmoser kan også fint blandes med grøt, og eventuelt tilsettes litt fruktmos for mer sødme
Ved å mikse ulike råvarer får du en bredere sammensetning av næringsstoffer. Når du skal introdusere nye råvarer og smaker, kan det være smart å tilsette disse gradvis i matvarer/kombinasjoner som barnet kjenner godt fra før.
Økologiske svisker har jeg funnet på Meny
Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-300 gr svisker (en pose)
Litt vann slik at sviskene akkurat dekkes
Ferdigmosede svisker
Kok sviskene noen minutter til de er møre. Moses med stavmikser, juster vannmengde til passe konsistens. Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.
Aprikosmos
Tørkede aprikoser inneholder mye kostfiber, kalium, betakaroten, jern og kalsium. Er mindre kaloririke enn svisker.
Aprikosmos lages på samme måte som sviskegrøt. Miks gjerne sviske og aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningsbrett.
Daddelmos
Dadler er søte og gode på smak, og inneholder endel kostfiber, magnesium og kalium, samt mindre mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Daddelmos lages på samme måte som sviske- og aprikosmos. Miks gjerne dadler, sviske og/eller aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.
Avocadomos
Avocado inneholder blant annet vitamin E, karoten, kalium og magnesium, i tillegg til masse sunne fettsyrer. Når avocado er skikkelig moden, er den enkel å mose med gaffel (bør ikke kokes, da blir den lett besk!). Også avocado blir lett brun, og bør gis med det samme, drypp eventuelt noen dråper sitron eller litt eplejuice over mosen.
Bær-mos (friske eller dypfryste bær)
Bær generelt inneholder mye antioksidanter, og er en god kilde til kostfiber, vitaminer og mineraler.
Lag dine egne kombinasjoner
-Alle typer frukt- og bær-mos passer fint sammen med grøt
-Grønnsaksmoser kan også fint blandes med grøt, og eventuelt tilsettes litt fruktmos for mer sødme
Ved å mikse ulike råvarer får du en bredere sammensetning av næringsstoffer. Når du skal introdusere nye råvarer og smaker, kan det være smart å tilsette disse gradvis i matvarer/kombinasjoner som barnet kjenner godt fra før.
For noen fantastiske forslag!! :D
SvarSlettJeg snublet over dette innlegget i mitt søken over noen frokostalternativer som er gluten-, havre-, melk- og egg-frie og dine ris- og maisgrøtforslag er jo midt i blinken! Jeg kan knapt vente til butikken åpner!
Tusen, tusen takk for geniale og lettvindte forslag! :D
Oi så hyggelig å høre da! Merk at hirse også er både glutenfritt og næringsrikt, men det vet du gjerne allerede.
SvarSlettJeg vet ikke om du er ute etter frokostalternativer til barn eller til deg selv/voksne, men et annet bra tips kan være å lage sin egen musli. Jeg har oppskrift på hjemmelaget musli her på bloggen som du kan ta utgangspunkt i, og selvfølgelig tilpasse ingrediensene etter hva som tåles.
Utrolig flott og inspirerende blogg du har. Har en baby på 3,5 mnd og har tenkt mye på at jeg har lyst å prøve å lage god, sunn mat for henne:) Men er første barn og har ikke nok kunnskap om hva de kan spise når og hvordan kombinere smaker. Så denne bloggen kommer jeg til å følge og bruke nyttig når det blir tid for å prøve seg med litt fast føde. Flott at du skriver litt om tilvenning og slikt også, altfor lite kunnskap om dette. Timene på helsestasjon går så fort og er ikke alt en rekker å gå dypt inn på akkuratt. Gi ut en bok, så kjøper jeg den.. hehe.. Hilsen Marion og lille Nathalie (som vil ha glede av oppskriftene) ;P
SvarSlettTusen takk for fin tilbakemelding, Marion og Nathalie :-) Ja, jeg har prøvd å samle all den informasjonen som jeg ønsket noen kunne gitt til meg før jeg gikk igang... Det er synd at det er så lite fokus på dette med hjemmelaget babymat, for det er så utrolig viktig! Nå har jeg to små som har vært eksponert mot et vell av smaker og konsistenser siden de begynte med fast føde, helt bevisst fra min side, og det har virkelig langsiktig effekt. Den dag i dag har begge veldig lav terskel for å prøve nye smaker i forhold til mange andre barn (de er nå 3 og 1 år gamle), selv om selve matlysten kan variere litt med dagsformen (og dét er helt normalt!). Ja kanskje babymat-kokebok hadde vært noe?? :-) :-) Masse lykke til, og så må du bare spørre om det er noe du lurer på underveis, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan! Forhåpentligvis vil du finne ut, som meg, at det er mye enklere enn mange tror... Gode hilsener fra Mona
SlettHei og takk for fin inspirasjon. Bløtlegger du hirsemel også? Hvis du bare har tilgang på hirseflak, kjører du de i stavmikser før du koker, eller når grøten er ferdig?
SvarSlettMvh
Ei som satser på hjemmelaget
Hei! Takk for hyggelig melding & spørsmål :-)
SlettHirsemel har jeg ikke pleid å bløtlegge. Når det gjelder hirseflak, så kan du enten finmale hirseflakene på forhånd eller bruke stavmikser etterpå, det er i grunnen opp til deg hva du foretrekker. Personlig gikk jeg mer og mer over til å forhåndmale hirseflakene; da kan du finmale en større mengde i samme slengen, og du sparer både tid og oppvask :-)
Jeg lagde absolutt all babymat til mine to små, og i dag er de omtrent alt-etende både med hensyn til smaker og konsistens (selv om selvfølgelig matlysten kan svinge for alle barn), nå er de 3,5 og 2 år gamle. Jeg er veldig glad for at jeg tok det valget - både for dem og for oss foreldre, det betyr at vi kan lage nesten hva som helst til middag uten å ta så mange hensyn, men saltmengden begrenser jeg fortsatt. Masse lykke til, jeg tror ikke du kommer til å angre :-)
Vennlig hilsen
Mona
Wow! Dette var spennende! Skal gå til innkjøp av litt av hvert i morgen :-D jeg bruker egentlig nestlé sin barnegrøt, men kunne tenke meg å prøve din oppskrift, i tillegg til flere av mosene:-) maismel og rismel får jeg vel kjøpt i vanlig matbutikk? Kan jeg fryse ned den hjemmelagde grøten hvis jeg kun bruker vann?
SvarSlettVennlig hilsen Linn-Marie 😊
Så hyggelig tilbakemelding, Linn-Marie :-) Maismel og rismel må du gjerne på litt mer velassorterte butikker for å finne, for eksempel større Meny-butikker og lignende, avhengig av hvor du bor så klart. Du finner gjerne på helsekostbutikker også, eventuelt på nettbutikker. Joda, du kan fryse ned grøt som er kokt på vann. Vennlig hilsen Mona
SlettTakk for svar :-)
SvarSlettMener jeg la inn en kommentar om følgende tidligere, men prøver igjen. Hvordan vet jeg at gutten min får i seg det han trenger når jeg lager maten selv? Kanskje dumt spørsmål, men. Er redd jeg ikke tilsetter det riktige for at han skal få i seg alt av vitaminer og mineraler, og annet tilskudd.
Linn-Marie :-)
Hei igjen Linn-Marie!
SlettBeklager om jeg ikke har svart på spørsmålet ditt. Nei, ingen spørsmål er dumme - jeg setter stor pris på at du spør, og jeg forstår deg godt. Jeg har jo vært opptatt av det samme selv for mine egne barn.
Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men dersom du fortsatt ammer endel, så vil barnet uansett få dekket mye av næringsbehovet gjennom morsmelken. Etter hvert som barnet får mer av ernæringen gjennom fast føde, bør man tenke mer over hva maten inneholder. Jeg har skrevet litt om ernæring og næringsstoffer i de fleste av blogginnleggene mine om babymat, inkludert dette innlegget over, så jeg anbefaler gjerne å lese gjennom dem.
Generelt er det greit å huske på at små barn stort sett trenger det samme som oss voksne - variasjon i kosten: Korn (i form av grøt og etter hvert brød), grønnsaker, frukt, bær, og etter hvert fisk og kjøtt. Sørg for minimum "fem om dagen" fra starten, med hovedvekt på (rot)grønnsaker.
Én viktig ting: Når barnet er rundt seks måneders alder tømmes de medfødte jernlagrene, og derfor er det ekstra viktig å sikre tilførsel av jern gjennom maten. Små barn trenger forholdsvis mer jern enn oss voksne. Velg jernrike kornsorter til babygrøten, særlig hirse og havremel (sistnevnte fra 6 mnd på grunn av gluten). Bruk gjerne også smakstilsetninger i grøten som er jernrike, for eksempel sviskemos. Vitamin C hjelper på opptaket av jern. Kjøtt, og særlig lever, vilt og rødt kjøtt (i nevnte rekkefølge) inneholder høyverdig jern som er viktig for barnet. Kjøpt leverpostei inneholder litt salt, men når barnet er 6-7 mnd kan du nok gi en liten teskje om dagen, den kan gjerne moses i middagen, bare sørg for at kosten ellers ikke inneholder salt.
Ellers vil jeg fremheve rotgrønnsaker - de er svært næringsrike og dessuten lett fordøyelige for små mager, og bør inngå i det daglige kostholdet. Rotgrønnsaker som potet, søtpotet, gulrot og pastinakk er verdt sin vekt i gull! Ett unntak er gjerne kålrot; selv om den er næringsrik så kan den gi luftplager hos noen barn, så vent gjerne med å introdusere den, eventuelt prøv deg litt forsiktig frem.
Variert frukt bør også inngå hver dag. Most banan, og diverse annen frukt & bærmos, og avocado er svært næringsrik og mettende. Bland gjerne i grøten som smakstilsetninger.
Ellers er det gjerne greit å nevne at egg er blant de mest næringsmessig komplette råvarer for menneskekroppen, det eneste egg mangler sånn sett er vitamin C. La gjerne barnet få litt egg, gjerne en gang eller to i uken.
Barnet trenger dessuten tran eller D-vitamindråper hver dag, følg anbefalt dosering på flasken. Vitamin D er både viktig og undervurdert - det gjelder forresten for oss voksne også...
Enkelte råvarer bør unngås for små barn. De skal ha minst mulig salt, og de skal overhodet IKKE ha honning før de fyller ett år. Spinat bør de heller ikke spise. De bør helles ikke gis kumelk før de fyller ett år, selv om de gjerne kan få litt yoghurt fra ca 10 måneders alder. Jeg mener å ha hørt at en viktig grunn til at barn under ett år ikke bør gis kumelk, er at melken fortrenger opptaket av jern.
Jeg håper dette hjelper deg litt på vei :-)
Beste hilsen Mona
PS! Linn-Marie: Jeg har skrevet et blogginnlegg som heter "Næringsrik babymat - med fokus på jern". Jeg anbefaler å lese det, ref kommentaren min over.
SlettVennlig hilsen Mona
Herlighet! Så utrolig godt svar! Tuuuusen hjertelig takk, igjen! Dette var stor hjelp:-) skal lese bloggen din opp og ned og i mente! Hihi. Jeg skulle kanskje lest mer før jeg stilte så mye spørsmål. Er lett å ty til den letteste utveien. He he.
SlettTakk, igjen!
Bare hyggelig, Linn-Marie! Og takk til deg også for engasjementet ditt - det er det som gjør det ekstra kjekt å blogge :-) Masse lykke til! Vennlig hilsen Mona
SlettTusen takk for flotte innlegg! :-) Nå skal jeg snart i gang med å lage babymat til gutten min som blir 4 mnd om noen dager :-)
SvarSlettTakk for det, og masse lykke til med babymatlagingen :-) Vennlig hilsen Mona
SlettHei!
SvarSlettTusen takk for så mye bra info.
Jeg lurer på hvordan du tiner den fryste maten. Varmer du grønnsakmosene opp igjen? Og skal fruktmos tines i kjøleskap eller på benken?
Mvh
Ingunn
Hei Ingunn, så hyggelig at du setter pris på det jeg har skrevet! Hvordan maten tines kommer litt an på hva du skal gjøre videre med den.
SlettEr det grønnsaksmos eller middag, kan den gjerne varmes i en kasserolle på moderat varme eller i mikro, eventuelt kan du tilsette bittelitt kaldt vann om nødvendig. La den gjerne tine først, i kjøleskap eller på benken, før den varmes. Som generell regel bør ingen mat varmes opp igjen mer enn én gang, det er nok det viktigste rådet, så det er fornuftig å kun tine/varme det som trengs til ett måltid av gangen.
Hvis det er snakk om fryst frukt-/bærmos som skal blandes med nylaget grøt, så er det ideelt å fryse den ned i isterningformer. Da tilsettes de fryste terningene rett i den varme grøten - grøten blir raskt avkjølt samtidig som frukt-/bærmosterningen raskt blir tint. Husk også at mat generelt bør fryses kun én gang.
Fruktmos forøvrig kan tines enten i kjøleskap eller på benken, alt etter hvor mye tid du har tilgjengelig. Tines den på benken før den skal brukes, settes den i kjøleskap så lenge.
Håper dette er til hjelp!
Vennlig hilsen
Mona