Bruk fryseren!

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten fryseren!

Selvsagt bruker jeg den for å oppbevare varer som er kjøpt ferdig frossen, og som ikke skal benyttes samme dag. Men ofte handler jeg inn ferske råvarer som også fryses ned for å ha til senere. Og ikke minst er fryseren god å ha for å ta vare på mat og rester som vi ikke får spist i tide.

Jeg syns det er veldig kjedelig og unødvendig å kaste mat. Det handler ikke om hvor god eller dårlig råd man har - det handler om fornuftig og god ressursutnyttelse.

De aller fleste matvarer kan fryses ned - kanskje flere enn du er klar over? Oversikten nedenfor er ikke på noen måte komplett, men den kan forhåpentligvis gi litt ideer og inspirasjon til å ta bedre vare på maten, og dermed redusere svinn.

Et godt råd er å pakke maten mest mulig lufttett, enten i plastpose eller i oppbevaringsbokser med tett lokk. Og husk at maten ikke blir "evigvarende" bare fordi den fryses ned - dette gjelder særlig feit fisk og annen sjømat. Feit fisk og annen fettrik mat bør ikke ligge i fryseren mer enn tre måneder, da den lett kan harskne. Merk maten med innhold og dato, og sørg for å spise den opp innen rimelig tid. 

Jeg pleier gjerne å ha flere "raid" gjennom året, hvor målet er å få spist opp mest mulig mat som har ligget i fryseren en stund, og dermed også frigjøre plass til nye frysevarer.

Brødmat

Ferskt brød har ikke så mange dagers holdbarhet, og er aller best nylaget. Jeg lager hjemmebakt brød til familien, og vi fryser ned det som ikke blir spist i løpet av en dag eller to. Siden ingen hos oss er storspisere av brød, deles brødene i to før de fryses ned i brødposer. Nytint brød er nesten fullgodt med fersk nylaget brød.

Har du liten husholdning, kan brødet skjæres i skiver før det fryses ned. Da kan du ta opp det du trenger for dagen. Lager jeg glutenfritt brød, følger jeg samme prinsipp - jeg fryser ned brødet porsjonsvis. Erfaringsmessig har også glutenfritt brød forholdsvis kort holdbarhet.


Kaker, muffins, rundstykker ++

De fleste kakebunner kan fint bakes på forhånd og fryses ned til senere bruk. Det samme gjelder boller, rundstykker, muffins, og annet bakverk.

Har vi en forestående bursdag, pleier jeg som regel å lage kakebunner og muffins en-to-tre uker på forhånd og fryse ned. Da gjenstår bare kakepyntingen når dagen nærmer seg.
Mindre stress & vinn-vinn! 

Kjøtt og fisk

Kjøtt og fisk er noe jeg ofte fryser ned, enten råvarene kjøpes ferske eller frosne. Mang en middag har blitt til her i heimen med utgangspunkt i nedfryst kjøtt og fisk.

Kjøtt og fisk som er innpakket, vakumpakket eller i tett plast/boks, kan legges i lunkent vann for raskere tining. Er råvarene oppdelt porsjonsvis, går opptiningen desto raskere. Er de ferdig oppdelt i "porsjonsbiter", kan de også tines/kokes/varmes i en saus.

Hvis du har rester av ferdig tilberedt kjøtt/fisk som du ikke får spist i løpet av de neste dagene, kan du fryse ned disse. Hvis jeg for eksempel har kokt kraft på et kylling- eller hønseskrog, vil det alltids være kjøtt til overs. Dette plukker jeg av og fryser ned. Husk at selv små mengder med kjøttrester kan gjøre seg i en suppe eller gryterett, det er ingen grunn til å kaste fullt brukbar mat. Frys heller ned restene, hvor mye du enn har, til senere bruk!


Pålegg

Til jul, påske og andre høytider hender det at jeg handler inn litt for mye mat, herunder kjøttpålegg, spekeskinker og leverposteier. Kjenner du deg igjen?

Kanskje overvurderes mengdene som trengs, kanskje viser holdbarhetsdatoen seg å være litt for kort,  eller kanskje man skal reise bort noen dager... Da er det jo greit å vite at også pålegget kan fryses ned. Frys det ned så snart du er klar over at du ikke rekker å spise det, og ikke la det ligge for lenge i fryseren før det konsumeres.

Melk / fløte

Melk og fløte har som regel lenger holdbarhet enn best før-datoen - bruk luktesansen, smaksansen og fornuften! Men i alle fall; har du for mye melk i kjøleskapet, så frys den ned i melkekartongen. Denne melken kan du siden tine og bruke i matlaging, for eksempel i sauser, vafler og pannekaker.

Har du rester av fløte, kan denne fryses ned i små beholdere eller isterningbrett, alternativt i  fløtekartongen, og tilsettes i sauser hvor du trenger en fløteskvett.

Alternative melketyper som mandelmelk, rismelk etc kan så klart også fryses ned.

Hvitost / revet ost

Hvis du lager pizza, nachos eller andre gratinerte retter, så er det greit å bruke revet ost. Ferdigrevet ost er super å fryse ned, og dessuten har ferdigkjøpt revet ost gjerne kort holdbarhet etter åpning. Ergo er det god grunn til å fryse ned restene. Revet ost kan brukes direkte fra fryst tilstand til gratinering, og er som regel lett å bryte opp med fingrene. 

Eggehviter / eggeplommer

Iblant lager du kanskje noe som krever eggehviter (for eksempel marengs), og får eggeplommer til overs. Eller du lager noe som krever eggeplommer (for eksempel iskrem), og får eggehviter til overs. Hvis du ikke har tid eller ork til å sette i gang med nye "kokkeprosjekter" der og da, er det greit å vite at både eggeplommer og eggehviter kan fryses ned. De vil være supre å bruke senere, for eksempel i en vaffelrøre eller kakedeig.

Tomatpuré

Jeg kjøper ofte økologisk tomatpuré på glass. Den har ikke lang holdbarhet etter åpning, og det er sjelden jeg bruker opp alt på én gang. Har du mye til overs, mer enn du typisk bruker i en omgang, kan du fryse ned i mindre beholdere. Hvis ikke kan du fryse ned i originalglasset.

Fersk chili / ingefær / sitrongress

Hvem har vel ikke opplevd at både chili, ingefær og sitrongress blir dårlig og får mugg på seg før du rekker å bruke dem opp? Igjen er trikset å ty til fryseren.

Dersom du ikke liker å bruke frøene i chilien, er det greit rense den for frø før nedfrysing. Chili som er tint kan virke litt "vassen" i konsistensen, men det gjør ingen verdens ting om du bruker den i en gryterett for eksempel.

Et tips når det gjelder fersk ingefær er å skrelle den før nedfrysing. Da kan du kutte av eller raspe akkurat så mye som du trenger når den er frossen, og legge resten i fryseren igjen.

Sitrongress selges ofte i større pakninger, gjerne mer enn du trenger der og da, og den kan lett mugne. Det er enkelt å kutte i fryst tilstand.

Pesto

Pesto har ofte kort holdbarhet etter åpning. Rester kan fryses ned i originalglasset, og er supre å bruke som smakstilsetninger i sauser eller gryteretter.

Pizza- og pastasauser

Jeg lager pizza- og pastasauser fra bunnen av, og de blir aller best når de får putre og småkoke en god stund. Da kan det være lurt å lage ekstra når du først er i gang, siden det ikke tar mye ekstra tid å lage dobbel eller trippel porsjon. Frys ned i porsjoner det du ikke trenger, så har du enkel tilgang på deilig pizza- eller pastasaus ved behov.

Du kan selvfølgelig fryse ned ferdigkjøpte sauser også - de må ikke være hjemmelagde...

Jeg gjør det samme med indiske/asiatiske kokosbaserte sauser - lager store porsjoner og fryser dem med porsjonsvis. Da har jeg en enkel basis for raske og lettvinne middager senere.

Kjøtt- og sjømatkraft

Jeg koker ofte egen kraft basert på for eksempel kylling-/hønseskrog og rekeskall. Som regel trenger jeg ikke kraften omgående, og da er det svært lettvint å fryse den ned porsjonsvis.

Kraftkoking er ressursutnyttelse på sitt aller beste!

Frukt og bær

Frukt og bær som plukkes på sensommeren eller høsten, er ypperlig å fryse ned. Lag syltetøy eller saft, eller bruk til desserter eller kaker.

Hvis du har bananer liggende som blir godt modne og ikke blir spist, så skrell dem og frys ned. Brukes til smoothiers, for eksempel.

Kjøper du økologiske sitroner eller appelsiner, så rasp av det ytterste på skallet før bruk (ikke ta med det hvite på skallet, da dette smaker bittert), og frys ned i tett boks. Raspet sitron- eller appelsinskall er deilig å bruke i både kaker og sauser.

Friske urter 

Har du også opplevd at friske urter taper seg fort etter at de har kommet i hus, for eksempel koriander eller basilikum? Ender du opp med å bruke bare en del av planten, og resten kanskje går i søpla?

Vi har hjemmelaget sushi som vår "fredags-taco". Vi bruker alltid frisk koriander som tilbehør, men har som regel noe til overs. Restene har vi over i en boks med lokk og legger i fryseren. Nedfryste urter vil gjerne tape seg litt akkurat når det gjelder konsistensen. Cellene i planten inneholder nemlig vann som "sprenges" til is det fryser, ergo kan urtene virke litt "slappe" når de tines. Men de er fullt spisbare, og er godt egnet i asiatiske eller mexikanske woker eller gryteretter.

Et annet tips kan være å fryse ned friske urter i extra virgin olivenolje, porsjonsvis. Dette kan siden brukes i sauser, for eksempel.


Middagsrester

De fleste middagsrester kan fryses ned porsjonsvis, og kan tas opp og tines senere. Ved hjelp av fryseren og litt planlegging kan du ha kjappe middager lett tilgjengelig når det trengs. Har du en porsjon nedfryst saus, og ferdigstekt og ferdigkuttet kjøtt eller fisk, er det en smal sak å få deilig middag på bordet i en fei.

Bokhvetegrøt med blåbær (glutenfri, melkefri)

Bokhvetegrøt med blåbær, banan, kokosflak, hasselnøtter og rosiner

Hvis du er glad i grøt, og ønsker et gluten- og melkefritt alternativ, så bør du prøve bokhvetegrøt. Bokhvete har ingenting med hvete å gjøre, til tross for navnet. Botanisk sett er bokhvete i slekt med rabarbra, og det er frøene til planten man spiser.

Bokhvete er såpass næringsrik at folk flest med fordel kan innlemme den i kostholdet - enten man er glutenfri eller ei. Den har et høyt innhold av flere mineraler så som mangan, magnesium, kopper og fosfor, samt bra innhold av sink, potassium, selen og jern. I tillegg inneholder den visse B-vitaminer, blant annet niacin (B3) og riboflavin (B2). Bokhvete har en sammensetning av aminosyrer har vist seg å virke gunstig for hjertehelsen, kolesterolet og blodtrykket, mens innholdet av flavonoider virker betennelsesdempende. Den har relativt lav glykemisk indeks, og er derfor gunstig for blodsukkeret. Du kan lese mer om bokhvete på The World's Healthiest Foods og Dr Axe - Food Is Medicine.

Bokhvete kommer som hele "korn", gryn og mel. Det er kanskje mest vanlig å bruke hel bokhvete til grøt, men den bør helst bløtlegges og trenger lenger koketid, så jeg har brukt bokhvetegryn i denne oppskriften. Bokhvete kjøpes i helsekostbutikker og endel asiatiske butikker, og etterhvert også i (velassorterte) "vanlige" matbutikker.

Jeg bruker fryste blåbær og blander inn i den varme grøten, de gir en fantastisk farge og er spekket med velgjørende næringsstoffer.

Prøv gjerne også bokhvetegrøt med kakao og krydder.

Du trenger følgende til én porsjon:

0,8 dl bokhvetegryn (40-45 gram)
2,5 dl kaldt vann
Ca 1/2 ts ekte kanel
Ca 1/2 ts malt anis
Ca 1/4 ts vaniljepulver
En fingerklype salt
En håndfull fryste blåbær
Akasiehonning

Topping etter ønske:
Banan eller annen frukt
Friske bær
Hasselnøtter eller andre nøtter
Rosiner
Kokos (flak eller masse)
Ekstra krydder som dryss (se oppskrift)

Ha bokhvetegryn, vann, kanel, malt anis, vaniljepulver og bittelitt himalayasalt i en kasserolle, og kok opp. La det småkoke på middels varme i ca fem minutter, til grynene er gjennomkokte og møre.

Smak til med akasiehonning, og rør inn blåbær.

Toppes etter ønske, med for eksempel banan, friske bær, hasselnøtter, rosiner og/eller kokosflak. 

Et godt alternativ til friske bær (særlig utenfor sesong) er å bruke fryste bær og blande dem inn i den varme grøten, da vil de tine raskt.

Vel bekomme!

Jordbær-iskake med nøttebunn (melkefri og glutenfri)

Jordbær-iskake laget i 26 cm springform, toppet med et lag jordbærsorbet, 

og pyntet med et dryss tørkede kornblomster

Det er mye bra å si om denne iskaken: Foruten å smake godt, så er den faktisk veldig sunn, og kan spises med den aller største samvittighet. Den er laget av nøtter, bær og frukt, og uten et fnugg av tilsatt sukker. Og den er både melkefri og glutenfri. Det fine med å servere iskake er at den kan lages flere dager i forveien.

Nøttebunnen er laget av hasselnøtter og mandler, og bindes sammen av dadler som gir en god sødme.

Til iskremen bør du bruke bananer som er godt modne, da gir de en mild og sødmefylt smak, og ikke minst en smidig og kremet konsistens. Bruk veldig gjerne friske norske jordbær i sesong, men både jordbærene og bananene fryses ned på forhånd. Da blir de til en god iskrem etter en runde i food processoren, og du slipper dannelse av iskrystaller.

Toppingen av jordbærsorbét er valgfri. Iskaken er absolutt god nok som den er, men jeg synes den blir ekstra flott og fargerik med et tynt lag jordbærsorbét, som er smakt til med limesaft og akasiehonning.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilde av iskaken inni, for å vise den frem litt bedre. Men for å si det sånn; den ble servert i et familieselskap, og den fikk såpass raske bein å gå på at jeg ikke fikk tatt flere bilder av den. Iskaken høstet godord hos både store, mellomstore og små, og flere var overveldet over at en så god iskake kunne være så sunn!

Du trenger følgende til en 24-26 cm springform:

Nøttebunn:
150 gr hasselnøttkjerner
150 gr mandler
100 gr dadler uten stein

Jordbær-iskrem:
400 gr jordbær (friske eller fryste)
2 godt modne bananer
100 gr dadler
2,5 dl kremet kokosmelk (kartong)

Jordbærsorbét-topping (valgfri):

150 gr jordbær (friske eller fryste)
1/2 lime
2-3 ss akasiehonning
1-2 ss kaldt vann

Friske jordbær (til både iskremen og sorbéten) og bananer fryses ned i minimum 6-8 timer før iskaken lages, gjerne dagen før.

Nøttebunn:

Ha hasselnøttkjerner, mandler og dadler i en food processor, og kjør sammen til massen samler seg og er litt "småkornet".

Legg bakepapir på bunnen av en springform, og sett på ringen. Hell i nøttemassen, og trykk den flatt utover i et jevnt lag. 

Jordbæriskrem:

De fryste bananene kan gjerne kuttes i biter. Ha fryste jordbær, banan og dadler i en food processor, og kjør sammen. Bruk gjerne pulse-funksjonen, eller korte "støt" av og på), særlig i starten når jordbærene og bananene er veldig frosne og harde. Tilsett kokosmelken gradvis gjennom materen, og kjør sammen til en jevn iskrem.

Bre iskremen umiddelbart utover nøttebunnen i et jevnt lag. Dekk med folie, og sett i fryseren i minimum 3-4 timer.


Jordbærsorbét-topping (valgfri):

Ha fryste jordbær og limesaft i food processoren. Kjør sammen med pulse-funksjon, tilsett litt og litt vann til en jevn og glatt sorbét, bare vær forsiktig med vannmengden så ikke sorbéten blir for tynn. Smak til med akasiehonning gjennom materen, mens food processoren er i gang.

Ta iskaken ut fra fryseren, og bre jordbær-sorbéten utover i et jevnt og tynt lag. Sett i tilbake i fryseren igjen i minimum 2-3 timer.

**********

Iskaken tas opp ca 20 minutter før servering.

Vel bekomme!

Nektarinsmoothie med jordbær, banan og appelsin

I dag har jeg laget en herlig frisk og sommerlig smoothie - med nektarin, banan, jordbær og appelsinjuice. Den er søtet med dadler, og har ikke noe tilsatt sukker. Jeg tilsatte et egg for ekstra næringsverdi, eventuelt kan du droppe det, men personlig synes jeg det gir en ekstra fyldig smoothie. Og ungene - særlig minstemann - la sin elsk på den! 

Hvis du ønsker en kald smoothie, kan du legge skrelt banan i fryseren noen timer først, og/eller bruke fryste jordbær.

Smoothien er forfriskende i sommervarmen, og den kan gjerne serveres som alternativ til dessert.

Du trenger følgende til ca 8 dl smoothie:

2 modne nektariner
100 gr jordbær (friske eller fryste)
1 moden banan
2 dl appelsinjuice
2-4 dadler uten stein (antall avhengig av størrelse og ønsket sødme)
1 egg (kan droppes)

Fjern steinene fra nektarinene og dadlene. Ha alle ingrediensene i en blender, og kjør sammen til en jevn smoothie.

Så er det bare å nyte.

Vel bekomme!

Næringsrik blåbær- og banansmoothie (melkefri)

Det er endelig sesong for de norske skogsblåbærene igjen. De er spekket med både god smak og verdifulle næringsstoffer, så det gjelder å ikke gå glipp av godsakene om du er så heldig å ha mulighet til å plukke dem.

Jeg har fortsatt litt igjen i fryseren fra i fjor, men det minker stadig - særlig når jeg lager gode smoothier, slik som denne...

Dette er en seriøs næringsbombe! Med blåbær, banan, egg, cashewnøtter, dadler og chiafrø... Og smaksatt med vanilje. Yum! Har du ikke blåbær tilgjengelig fra naturen, så finner du dem enkelt i frysedisken på butikken. Ikke bruk de amerikanske blåbærene, de kan ikke skilte med samme hinsides fantastiske fargen som de nordiske skogsblåbærene.

Hvis du vil ha smoothien skikkelig kald nå i sommervarmen, så frys ned blåbærene (om de ikke er fryste fra før) og bananen på forhånd.

Du trenger følgende til 7-8 dl:

2,5 dl kaldt vann
2 fingerklyper himalayasalt
1 egg
1 banan
150 gr ferske skogsblåbær (eller fryste blåbær)
50 gr cashewnøtter (to håndfuller)
2-5 dadler
1 ss chiafrø
1/2 ts vaniljepulver (evt 1 ts ekte vaniljesukker)

Ha alle ingrediensene i en blender, og kjør sammen til en jevn smoothie.

Hell på glass, og nyt.

Vel bekomme!

Smoothie med blåbær og sviske (melkefri)

Smoothie med blåbær og svisker - denne er både næringsrik, smakfull og velgjørende for magen!

Egentlig lagde jeg denne smoothien for første gang for mange måneder siden, mens det var sommer og sol - og siden har den ligget som en "kladd" på bloggen. Smoothies med fryste bær passer jo aller best i sommervarme, og ikke når kulda setter inn... Men for en tid tilbake hadde minstemann litt trøblete mage, og det var da jeg lette frem igjen denne oppskriften igjen.

Både blåbær og svisker er kjent for å virke velgjørende og regulerende for magen. Men skal jeg være ærlig så synes jeg denne smoothien uansett er såpass god, at jeg fint lager den selv om magen er i skjønneste orden! Litt vanilje setter en ekstra nydelig smak, men om du ikke har det i hus så blir den bra uten også. Forøvrig kjøper jeg vaniljepulver på helsekostbutikker, for eksempel Urtekram sin, så har jeg det alltid tilgjengelig.

Du trenger følgende til ca 5 dl smoothie:

2,5 dl mandelmelk eller rismelk
150 gr fryste blåbær (evt ferske/tinte)
5 svisker uten stein
2-4 dadler uten stein (til ønsket sødme)
1/3 ts vaniljepulver (evt 1/2 ts ekte vaniljesukker)

Ha mandel-/rismelk, blåbær, svisker, dadler og vaniljepulver (evt vaniljesukker) i en blender, og kjør sammen til en jevn smoothie. Om du synes den blir for tykk, tilsetter du bare litt ekstra melk.

Nytes straks.

Vel bekomme!

Super frokost - musli med smoothie!

Ta en hvilken som helst smoothie du liker, og kombinér den med en hvilken som helst musli, og du har en fabelaktig frokost - eller lunsj om du vil.

Krydret sjokonøtt-smoothie er fortsatt frokost-favoritten min etter at jeg kuttet ut kornvarer. Iblant kombinerer jeg den - eller en bær-/fruktsmoothie - med min kornfrie musli. Det blir både knallgodt & skikkelig næringsrikt.

Under etiketten Smoothie finner du oversikt over alle smoothie-oppskriftene jeg har lagt ut på bloggen så langt. Og flere oppskrifter vil komme etter hvert - det tror jeg nesten jeg kan garantere...

Vel bekomme!

Riskrem med kokosmelk, vanilje og bærsaus (melkefri)

De fleste forbinder gjerne riskrem med julen, og noen kanskje med 17. mai. Men det går veldig fint an å nyte denne tradisjonsrike desserten året gjennom.

Etter etpar testrunder er jeg veldig godt fornøyd med denne melkefrie varianten av riskrem. Den er laget med kokosmelk, smaksatt med vanilje og kardemomme, og servert med en enkel bærsaus. Kokossmaken blir ikke overveldende - den blir godt balansert av krydderne. Her i huset har jeg servert denne riskremen med både ren bringebærsaus og 50/50 bringebær- og jordbærsaus - begge deler smakte utmerket, men kombinasjonen bringebær og jordbær var fabelaktig! Bruk gjerne fryste bær som får tine først, før de kjøres i blender eller med stavmikser.

Personlig synes jeg den smaker aller best når den er nylaget og fremdeles litt "lun", så det er min anbefaling. Alternativt kan den lages dagen før og settes i kjøleskap, men ta den da ut i god tid før servering, da den blir ganske "fast" i konsistensen av kjølig oppbevaring.

Sjekk gjerne også oppskriften min på melkefri risgrøt.

Du trenger følgende til fire personer (som dessert):

1,5 dl grøtris
5 dl kokosmelk (2 kartonger)
4 dl vann
2-3 ss rårørsukker (smakes til)
3/4-1 ts vaniljepulver (eller 2 ts ekte vaniljesukker)
1/2 ts kardemomme
1/4 ts himalayasalt


Bærsaus:

200 gr bringebær, jordbær eller andre bær etter ønske (gjerne fryste som tines)
2-3 ss akasiehonning eller rårørsukker (smakes til)

Ha grøtris, kokosmelk, vann, 2 ss rårørsukker, vaniljepulver (evt vaniljesukker), kardemomme og himalayasalt i en tykkbunnet romslig kasserolle, og kok opp. Juster ned varmen, og la det småkoke ca 20 minutter, rør av og til. 

Smak eventuelt til med mer rårørsukker om ønskelig.

La fryste bær få tine, og kjør dem til en saus i blender eller med stavmikser. Smak til med akasiehonning eller rårørsukker (hvis du bruker sistnevnte, så kjør sausen tilstrekkelig sammen til at sukkeret blir helt oppløst).

Server riskremen med bærsausen. 

Vel bekomme!

Alternativ "godteskål" - sunn snacks!

Gulrot, agurk, snackpaprika, blåbær og physalis

Lysten på noe godt? 

Hvorfor ikke fylle en skål med naturens smakfulle & fargerike snacks? Utvalget er stort, og det er næringsrikt og godt for kropp og sjel. Og husk; vi "spiser" med øynene også!

I helgene fyller vi gjerne skåler med fristende bær, nøtter naturell og oppskåret frukt & grønt - ungene elsker det! Det kan gjerne være som tillegg til eller i stedet for en tradisjonell lørdagsfrokost, for eksempel, alt etter mengder og innhold. Og forøvrig pleier alltid matboksene til ungene å inneholde (minst) 3-4 ulike sorter av naturens godsaker. 

La det være snacks på kvelden, server det til frokost, lunsj eller som mellommåltid. La det gjerne være tursnacks også, i en boks med tett lokk. Det er opp til deg!

Noen tips til ingredienser:

Blåbær
Jordbær

Bringebær

Øvrige hagebær i sesong

Eple

Pære
Kiwi
Druer

Banan
Melon

Ananas

Mango

Physalis
Tørket frukt og bær (vær obs på tilsatt sukker)

Agurk
Gulrot

Snackpaprika

Paprika (ulike farger)
Cherrytomater

Stangselleri
Mandler

Valnøtter
Paranøtter
Hasselnøtter

Cashewnøtter

Pistasjnøtter

Macademianøtter

Kokoschips

Mørk sjokolade, minst 70% (evt melkefri)

Finn frem skålen og godsakene - vel bekomme!

Seignalet-kosthold - tips til å spise mer rå mat

Hvis du følger Seignalet-dietten, er det et vesentlig poeng å spise så mye mat i sin opprinnelige form som mulig. Ideelt sett bør minst 70% av kostholdet være rå mat, altså ikke varmebehandlet. Alternativet er å varmebehandle så skånsomt som mulig, for eksempel ved damping fremfor koking, og koking fremfor steking (særlig kjøtt og fisk).

Noen råvarer bør uansett ikke konsumeres uten at de er varmebehandlet eller gjennomstekt. Det kan være av hensyn til "ekstern" matsikkerhet (f. eks. på grunn av potensielle bakterier som salmonella), eller fordi matvaren i kraft av seg selv bør varmebehandles (f.eks. spinat på grunn av innhold av oksalsyre). Disse ser jeg bort fra her.

Her gir jeg noen tips til hva man kan spise for å få i seg mest mulig rå mat. Tenk variasjon, ikke bare i løpet av en dag, men gjerne over en uke i slengen. Spis så variert og næringsrik mat som mulig, og spis litt forskjellig fra dag til dag. Men hver dag bør du spise variert fra alle de følgende kategoriene (hvis du er allergisk mot noen matvarer må du selvsagt unngå disse):

Grønnsaker, frukt og bær
Nøtter og frø
Fisk og sjømat
Kjøtt og animalske produkter

Sørg for å spise varierte proteiner, både animalske, vegetariske og fra sjømat.
Få i deg varierte gode/essensielle fettsyrer, både animalske, vegetariske og fra sjømat.
Spis minst fem om dagen, gjerne med hovedvekt på grønnsaker.

Plukk og miks, så kommer du langt!


**********

Rå grønnsaker, frukt og bær

Gulrot: Knask i vei på en hel en, gjerne til frokost/lunsj/kveldsmat/mellommåltid. Rives i en salat eller til middagen. Eller hvorfor ikke lage en rå kremet gulrotsuppe med ingefær og appelsin.

Tomater: Spis en håndfull cherrytomater, ha i salater, server til middagen i tillegg til andre grønnsaker, lag en god salsa. Bruk soltørket tomat i salater, eller lag rød pesto uten ost. Lag gazpacho, en kald spansk suspise merppe av rå grønnsaker, ofte med tomater som hovedbasis, samt agurk, paprika, rødløk, urter, etc.

Paprika/snackpaprika: Kutt en god bit, og spis som den er. Ha i salater, bruk i rå supper som gazpacho, eller bruk som tilbehør til middagen.

Kål: Bruk finsnittet hodekål eller rødkål i en coleslaw eller annen salat. 

Agurk: Kutt en god bit eller staver, og spis som den er. Ha i salater, i biter, skiver eller raspet, lag agurksalat. Bruk i rå supper som gazpacho eller agurk- og avocadosuppe, eller lag en grønn smoothie med mynte.

Fennikel og squash: Rasp tynne skiver eller strimler i en salat.

Avocado: Spises gjerne som den er, men den er ganske mektig, så det kan holde med en halv om gangen. Ha for eksempel i en god quinoasalat, lag en god guacamole, agurk- og avocadosuppe eller avocadokrem.

Oliven: Spises som de er, i salater, eller lag tapenade.

Mørk sjokolade (uten melk): Spises som den er, godt til kaffen eller en god kopp te. Rasp sjokolade over desserter. Hakk sjokolade, bland med rå nøtter, og kos deg!

Kakao: Hva med en hasselnøtt-sjoko-banan smoothie eller chia sjokoladepudding? Eller bruk i "raw food"-kaker eller iskremer.

Frisk frukt i alle varianter: Eple, pære, banan, appelsin, klementin, plommer, nektariner, druer, ananas, mango, moreller, etc. Spises som de er, eller ha i en fruktsalat.

Tørket frukt: Rosiner, fiken, dadler, svisker, etc. Dadler er supre i stedet for sukker i smoothies (for eksempel ananas- og jordbærsmoothie), kaker, iskrem og desserter.

Bær i alle varianter: Jordbær, bringebær, blåbær, solbær, stikkelsbær, rips, bjørnebær, etc. Jeg anbefaler gjerne en deilig sunn bringebær-smoothie, eller ha på en kjempegod kornfri musli. Bruk som topping på iskrem/sorbet, og andre desserter. Rørte, ukokte bær som topping på desserter, eller på kornfri brødskive.

Kokos: Kokoschips i fruktsalat, kornfri musli eller som topping på desserter. Kokosmasse som pynt på kakeglasur. Kremet kokosmelk i kokosiskrem/-sorbet og kakeglasur. Eller hva med en pina colada smoothie eller hjemmelaget kokosyoghurt?

Kokosolje: Kan brukes i "raw food"-kaker, og i stedet for smør på kornfri brødskive. Ta gjerne en skje kokosolje som kosttilskudd. 

Extra virgin olivenolje: Som dressing over salater og fisk, gjerne også smaksatte oljer som sitronolje og basilikumolje.

Urter i alle varianter: Basilikum, timian, rosmarin, dill, mynte, sitronmelisse, persille, gressløk, kjørvel, salvie, etc. Både friske urter og tørkede. Brukes i salater, i majoneser og dipper, og som topping til middager. Det går fint an å lage pesto uten ost, og du kan bruke ulike friske urter til det.

Syltet ingefær: Til sushi.

Nøtter og frø

Rå, usaltede nøtter i alle varianter: Hasselnøtter, valnøtter, mandler, pecannøtter, macademianøtter, pinjekjerner, pistasjnøtter. Spis gjerne en håndfull om dagen, og varier typen nøtter fra dag til dag. Ha i salater og smoothies, lag iskrem, ha i kornfri musli (denne er lettristet), lag nøttesmør.

Kjerner/frø: Gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrø, sesamfrø, hampfrø. Ha i kornfri musli (lettristet), dryss over salater og desserter. Dryss sesamfrø til hjemmelaget sushi. Ha chiafrø i smoothier, eller lag en herlig chia sjokoladepudding.

Extra virgin oljer fra nøtter og frø: Valnøttolje, sesamolje, gresskarkjerneolje, linfrøolje, solsikkeolje, etc. Som dressing på salater, sprinkle over middagen, sesamolje til asiatiske retter.

Fisk og sjømat:

Sushi: Lag Sushi på enkleste vis med rå fisk og/eller kamskjell. NB! Sikre at råvarene er egnet for konsum i rå tilstand!

Ceviche: Sitrusmarinert hvit fisk i tynne, tynne skiver, for eksempel torsk. Fiskens motsvar til carpaccio.

Gravet fisk: For eksempel hjemmelaget gravlaks.

Spekesild, kryddersild, ansjos: Sursild, tomatsild, sennepssild, karrisild, etc (så lenge de er fri for melk/hvete). Appetittsild og ansjos på bløtkokte egg.

Østers: Rå, naturell

Kjøtt og animalske råvarer

Egg: Rått egg i for eksempel bringebær-smoothie, iskrem (melkefri), majoneser og dressinger

Honning: Ypperlig søtningsmiddel i stedet for sukker. I smoothies, iskrem eller andre rå desserter

Spekeskinker: Helst magre typer som ikke er altfor salte. Fenalår, norske spekeskinker fra gris, parmaskinke, serranoskinke, pata negra, etc.

Carpaccio: Tynne, tynne skiver av rått kjøtt.

Ananas- og jordbærsmoothie

Så går juli måned også mot slutten. Noen av oss er fortsatt i feriemodus, og det gjelder å holde på sommerfølelsen en stakket stund til.

Jeg velger meg stadig sommersmaker i matveien. Ananas og jordbær passer veldig godt sammen, synes jeg, så her har jeg kombinert de to i en herlig smoothie. Fruktig, frisk og god! Bruk aller helst fersk ananas - hermetisk kan ikke måle seg mot den… 

Den er søtet med supersunne dadler, og egget gir ekstra næringsverdi og fylde, så smoothien kan være både snacks, mellommåltid, og en kjapp frokost eller lunsj på farten.

Du trenger følgende til ca 7,5 dl smoothie:

2,5 dl mandel- eller rismelk (eller annen melk etter ønske)
3-4 dadler
1 egg (rått)
150 gr fersk ananas, i biter
100 gr fryste jordbær

Ha melk, 3 dadler, egg og ananas i en blender, og kjør sammen til en jevn masse. Tilsett jordbærene, og kjør sammen igjen. Smak på smoothien, hvis den trenger litt mer sødme, tilsettes en daddel til og kjør sammen på nytt.

Serveres straks, den er aller best nylaget. Men kan oppbevares i kjøleskap 1-2 dager.

Vel bekomme!

Deilig sunn bringebær-smoothie

Etter at jeg endret kostholdet à la Seignalet, har det blitt mye smoothies på meg. Blenderen som sto i boden og samlet støv, er funnet frem igjen, og fått fast plass på kjøkkenbenken. Den har blitt min nye bestevenn - slik stavmikseren var det da jeg lagde mengder av babymat…

Denne smoothien er bare gull - en av mine favoritter for tiden!

Deilig sommerfrisk med bringebær
Perfekt fyldig og avrundet med banan
Ekstra sunn og mettende med egg
Og perfekt søtet med litt akasiehonning

La den være frokost, lunsj, kveldsmat, mellommåltid, dessert, snacks… Dette er en rask og enkel måte å få i seg mange godsaker på én gang!

Tips I: Jeg har gjort det til vane å hamstre litt bananer (jeg kjøper kun økologiske), og når de har sånne fine små brune prikker i skallet, er de perfekt modne og søte! Da skreller jeg dem og kutter i skiver, så finner de veien til fryseren, og er klare til enhver smoothie jeg vil ha banan i (og det skjer ofte).

Tips II: Hvis du, som jeg, samler bananskiver fra x antall bananer i én frysepose, så er det greit å vite at én middels stor skrelt banan veier ca 100 gram.

Om du ikke vil bruke egg, kan du tilsett en spiseskje chia- eller hampfrø i stedet, eller begge deler.

Du trenger følgende til to middels store glass:

2 dl mandel- eller rismelk (eller annen melk)
100 gr dypfryste bringebær
1 banan, helst dypfryst i skiver (ca 100 gr)
1 egg (rått altså, helst økologisk)
1 ss akasiehonning

Ha mandelmelk, bringebær, banan, egg og akasiehonning i en blender, og kjør sammen.

Serveres straks.

Vel bekomme!

Gøyal, deilig og supersunn chia sjokoladepudding (melkefri)

Chia-pudding er rett og slett en gøyal & enkel ting å lage! 

Jeg har hatt chiafrø i hus en stund. De finnes etter hvert på mange matbutikker, og ellers på helsekost. I utgangspunktet brukte jeg chiafrø som ingrediens i musli/grynblanding, men etter hvert har jeg også brukt dem i smoothie. I det siste har jeg begynt å lage pudding med dem også, og siden jeg bestandig har vært litt sånn sjokoladepudding-oholiker så måtte det jo bli chia sjokoladepudding i første omgang. 

Denne varianten er søtet med akasiehonning, og toppet med smakfulle kokoschips (kjøpes på helsekost). Alternativt smaker den veldig godt med friske bær - jordbær, bringebær, blåbær - eller banan.

Det fine med chiafrø er at de kan suge til seg væske opptil 12 ganger sin egen vekt, og da blir de geléaktige. Så med riktig forhold mellom mengden melk og chiafrø, og noen timers opphold i kjøleskap, blir det rett og slett som en pudding. 

Dessuten er chiafrø spekket med næring! De er rike på omega-3, fiber, proteiner, mineraler og vitaminer, og derigjennom en god antioksidantkilde. Sammen med kakao og akasiehonning får du en skikkelig sunn liten godsak som du kan spise med den aller største og beste samvittighet. 

Som dessert rekker oppskriften til fire personer. Men den er så sunn og god at du gjerne kan lage den som mellommåltid, eller som en kjapp frokost eller lunsj på farten, da kan du veldig gjerne toppe den med banan, frukt eller bær. Lag den kvelden i forveien, og sett i kjøleskap, så er den klar neste morgen eller formiddag.

Vær forberedt på at selve frøene gir litt tekstur til puddingen - men jeg syns jo det er litt av "moroa" med den… Men ellers smaker den ganske likt klassisk sjokoladepudding. Chiafrøene i seg selv smaker ingenting. Hvis ønskelig kan du kjøre chiapuddingen i blender for å "knuse" frøene - frem til nå har jeg ikke brydd meg om det, jeg syns puddingen er fin å spise som den er.

PS: Jeg har bestandig pleid å bruke mørk bakekakao, men i det siste har jeg heller begynt å kjøpe den lysere varianten som brukes til drikkekakao. Det er rett og slett fordi den lysere varianten er mindre brent (kakaobønnene altså), og dermed tenker jeg at den har flere næringsstoffer intakt, og er bedre for oss. Jeg skal prøve med råkakao ved anledning, jeg vil tro den er en god del sunnere...

Chiafrø kommer opprinnelig fra Mexico, og "chia" betyr "styrke" på mayaspråket. Visste du forresten at aztek-krigerne spiste chiafrø før de skulle i kamp, for styrke og utholdenhet? Én skje var visst nok til å holde ut i 24 timer. 

Du trenger følgende til fire pers som dessert (til to-tre pers som mellommåltid):

60 gr chiafrø
20 gr kakao
2 ss akasiehonning (eventuelt agavesirup)
1/2 ts vaniljepulver
En fingerklype salt
3,5 dl rismelk eller mandelmelk

Valgfri topping:
Kokoschips
Jordbær
Bringebær
Blåbær
Banan
Hakkede nøtter

Kvelden før servering:

Ha chiafrø, kakao, akasiehonning (evt agavesirup), vaniljepulver og salt i en bolle.

Tilsett litt av melken, og visp godt sammen. Når du tilsetter bare litt av melken i første omgang, er det mye lettere å løse opp klumper i kakaoen. Når du har fått en jevn og klumpefri blanding, tilsetter du resten av melken, og rører sammen.

Settes i kjøleskap til neste dag.

Ved servering:

Rør sammen, smak eventuelt til med mer akasiehonning (agavesirup). Hvis ønskelig kan du kjøre den i blender.

Toppes med kokoschips, friske bær, bananskiver eller hakkede nøtter (eller en miks av flere).

Vel bekomme!

Ekstra sunn smoothie med bær - et lite måltid!

Nå i sommervarmen har det vært veldig populært hos de små i heimen å lage smoothie. De har gjerne fått varianter med biola og frossen frukt. Og jeg må innrømme at jeg har blitt litt hekta jeg også…

Her har jeg laget en variant som ble et helt lite måltid - med eggeplomme og chiafrø som gir masse næring. Av bær har jeg brukt jordbær og blåbær som ble plukket i fjor og fryst ned. Sleng gjerne oppi en godt moden banan også. Ellers brukte jeg mandelmelk, men du kan bruke akkurat den melken du foretrekker. 

Du kan så klart bruke ferske bær, men da blir den ikke så kald og "semifrossen" som jeg i alle fall synes en sommerlig smoothie bør være. Men det er jo en smaksak. Alternativt kan du kjøpe (eller plukke, etter hvert som det blir sesong) bær, og fryse ned før du lager smoothien. Jeg brukte ingen søtning i denne, men hvis ønskelig kan du smaksette med litt god honning.

Du trenger følgende til ett stort glass eller to mindre:

2 dl ris- eller mandelmelk (eller annen type)
1 eggeplomme
1 ss chiafrø
6-8 mellomstore jordbær (frosne)
En god håndfull blåbær (frosne)
(1 godt moden banan)
(God honning, f.eks akasie)

Ha melken i en blender sammen med eggeplomme og chiafrø. Tilsett bærene litt og litt, avhengig av hvor kraftig blenderen er, og kjør den mellom hver omgang med tilsetning av bær. Smak eventuelt til med litt honning.

Hell i glass og server umiddelbart.

Vel bekomme!

Superlettvint jordbæriskrem - med bare to ingredienser

Iskrem kan lages på omstendelig vis - og på superlettvint vis.

Her har jeg laget jordbæriskrem ved hjelp av bare to ingredienser; kondensert melk og jordbærsyltetøy. Kondensert melk har en egen fylde og sødme som gjør den ypperlig som basis for iskrem. Syltetøy inneholder allerede endel sukker, så du trenger ikke tilsette noe ekstra til søtning. Syltetøyet bør ha god kvalitet, ettersom smaken blir veldig tydelig i iskremen. Personlig unngår jeg syltetøy som er tilsatt kunstige søtstoffer.

Jeg har brukt et økologisk jordbærsyltetøy som er kjøpt på Coop-butikkene (Änglamark), og som inneholder 50% bær. Dette syltetøyet er både prisgunstig og har god og ren smak. En stor fordel med økologisk syltetøy er at bærene ikke er sprøytemiddelbehandlet, noe som dessverre skjer i stor grad i konvensjonell jordbærdyrking, også i Norge. 

Du trenger følgende:

1 boks kondensert melk (Vikingmelk)
200 gr jordbærsyltetøy, av god kvalitet og gjerne økologisk

Bland kondensert melk og jordbærsyltetøy sammen, og sett kaldt.

Kjøres i iskremmaskin, følg instruksjonene for din maskin. Eller lag iskremen "manuelt", ved å sette bollen direkte i fryseren, for så å røre i den hvert 20. minutt til den er tilstrekkelig fryst.

Holdbar i fryser noen uker, i tett beholder med lokk. Tas opp 15-20 minutter før servering.

Vel bekomme!

Vanilje panna cotta med bjørnebær

Nytt år - nye matgleder!

På nyttårsaften lagde jeg vanilje panna cotta med bjørnebær til dessert. Panna cotta er veldig enkelt å lage, kan varieres med ulike smakstilsetninger og toppinger, og kan med fordel lages dagen før. Ergo er det en super dessert når du skal ha middagsgjester, og vil klargjøre mest mulig på forhånd.

Tidligere på bloggen har jeg laget panna cotta med lavendel - kanskje litt sært siden du trenger lavendelsukker, som må lages i lavendelsesongen (men nydelig smakfull er den, og kanskje noe å tenke på til sommeren om du har spiselig lavendel i hagen). Ellers har jeg også laget panna cotta med sitrongress, den er litt mer overkommelig med tanke på ingredienser, og delikat i smaken. 

Men denne gang ble det kanskje den enkleste og mest "basic" varianten av alle - panna cotta med vanilje. Den kan toppes med det meste av frukt og bær etter ønske. Her ble det lune bjørnebær som passer perfekt til den kremede panna cottaen.

Merk at jeg erstatter litt av kremfløten med helmelk, da blir den akkurat passe mektig etter min smak.

Ha panna cottaen i fine glass etter ønske - her brukte jeg rødvinsglass. Glass til whiskey eller litt fine vannglass passer også ypperlig.

Tips: Ikke kast vaniljestangen etter bruk! Skyll den lett etter bruk, la den tørke litt på et klede, og ha den i et glass med sukker og på med tett lokk. Rist på glasset med jevne mellomrom. Jo lenger den får stå jo mer vaniljesmak vil sukkeret ta opp i seg.   

Du trenger følgende til fire personer:

4 dl kremfløte
1 dl helmelk
50 gr rørsukker
1 vaniljestang
2 gelatinplater

Bjørnebærtopping:
150 gr dypfryste bjørnebær
Ca 1 ss sukker

Ha kremfløte, helmelk og rørsukker i en tykkbunnet kasserolle. Del vaniljestangen i to på langs, skrap ut frøene med baksiden på en kniv, og tilsett både frøene og selve stangen i fløteblandingen. Kok opp på middels god varme under konstant omrøring.

Trekk kasserollen til side når blandingen begynner å koke, og la den avkjøles noen minutter.

Legg gelatinplatene i kaldt vann i ca 5 minutter til de er blitt myke.

Ta ut vaniljestangen, eller sil blandingen.

Rør inn de bløtgjorte gelatinplatene i fløteblandingen til all gelatinen er løst opp. Fordel blandingen i fire glass, og sett dem i kjøleskapet for avkjøling til de stivner.


Bjørnebærtopping:

Ha dypfryste bjørnebær i en kasserolle på middels god varme. La småkoke i etpar minutter, og smak til med sukker.

******

Før servering, når panna cottaen er stivnet, toppes den med lune bjørnebær.

Vel bekomme!

Nydelig ovnsbakt blåbær- og vaniljepai

Det er litt moro - femåringen i huset har gitt "ho mor" endel inspirasjon på kjøkkenet i det siste! Blant annet har hun mast om at hun vil jeg skal lage pai… Joda, pai. I alle varianter - middagspaier og dessertpaier.

Jeg er jo ikke vanskelig å be, og det hører med til historien at jeg er temmelig glad i pai selv, anglofil som jeg har vært helt siden jeg bodde et år i England i tenårene… Så det har blitt noen runder med nettopp pai i det siste - både til middag og til dessert altså. Flere oppskrifter vil nok finne veien til bloggen etter hvert.

Her er resultatet av femåringens inderlige ønske om en dessertpai med blåbær. Dette er en ovnsbakt variant med vaniljekrem, og inspirasjonen til kremen fant jeg på www.food.com. Oppskriften bruker kondensert melk, som jeg aldri har brukt til kokkelering før, så det var jo en ny og spennende erfaring. Dessuten fikk jeg brukt litt av blåbærene som vi plukket i juli, min datter og jeg. Jeg brukte blåbærene direkte fra dypfryst tilstand, og det gikk helt fint. 

Hvis paiformen din er større enn 23 cm, bør du øke mengden fyll tilsvarende.

Jeg har laget et eget blogginnlegg om paibunnen jeg bruker, med utførlig forklaring av fremgangsmåte. Den er enkel å lage, og kan med fordel lages på forhånd og fryses ned.

Paien er bare kjempegod, og ble en stor hit her i heimen! Jeg har en mistanke om at den må lages igjen om ikke altfor lenge...

Du trenger følgende til en pai (23 cm form):

1 paibunn

180 gr sukker (2 dl)
10 gr siktet hvetemel (1 ss)
1 ts vaniljepulver
2,5 dl kondensert melk (Vikingmelk)
3 store egg

250 gr blåbær, gjerne dypfryste

(Hvis paibunnen ikke er stekt på forhånd, stekes den på 200 grader i 10-12 minutter før den avkjøles lett og fyllet has i)

Forvarm stekeovnen til 215 grader.

Bland hvetemel og sukker i en bakebolle, og tilsett kondensert melk gradvis, visp sammen til en jevn blanding. Pisk eggene sammen, tilsett i melblandingen sammen med vaniljepulver, og visp godt sammen.

Ha blåbærene i paideigen i et jevnt lag, og hell deretter eggeblandingen over.

Stek først paien i 15 minutter, reduser så temperaturen til 175 grader, og stek i ca 40 minutter til.

Paien må avkjøles helt før servering, da får fyllet "satt" seg litt.

Vel bekomme!

Matpakketid!

Ferien er over for de fleste av oss, og det er matpakketid for små og store barn. Ja, og for så vidt for voksne også som ikke har kantine på jobben. Begge barna mine går i barnehage. De får varm lunsj hver dag og et fruktmåltid, mens frokost må tas med hjemmefra. 

Jeg vet at enkelte foreldre har litt kvaler i forhold til å lage matpakker - hva skal de sende med barna for at den skal være spennende og næringsrik? Selv er jeg ganske avslappet i forhold til dette, kanskje litt fordi ungene mine spiser det aller meste… Når det er sagt, så er det jo litt forskjell på hva barna spiser her hjemme og hva de spiser når de sitter sammen med andre barn. Ofte får de forestillinger om at de ikke liker det ene og det andre, fordi noen av de andre barna sier det. Men så kan de sitte fem minutter senere og gafle i seg det som de nettopp påsto at de ikke likte… Og iblant kommer de hjem med litt rester i matboksen.

Mitt viktigste utgangspunkt er å gjøre matpakken enkel men variert, og alltid ha med noe grønt og fargerikt. Strengt tatt følger jeg samme prinsipp som i matlagingen ellers - det enkle og rene er ofte det beste. Og innholdet varierer gjerne litt fra dag til dag. Og om de da ikke spiser opp alt hver eneste dag, så er jeg likevel trygg på at de spiser variert.

Stikkord:

Enkelt

Rene råvarer

Farger & grønt

Variasjon

Eksempel på frokost-matbokser til mine små på tre og fem år:

Hjemmebakt grovbrød med leverpostei, noen skiver parmesan, usaltede & uristede cashewnøtter, snackpaprika, agurk og kuttede gulrøtter. Vil du lage et enda sunnere brød, så anbefaler jeg Langtidshevet grovbrød eller Langtidshevet havrebrød.

Nøtter i naturell og usaltet versjon er både sunt, godt og mettende, så lenge barna tåler det så klart. Veldig smart å putte i nisten! Varier gjerne med andre nøtter også, for eksempel hasselnøtter, valnøtter og mandler.

Jeg prøver alltid å få med tre ulike typer grønnsaker, minimum to. Foruten agurk, paprika og gulrot, finner cherrytomater ofte veien til barnas matbokser - de er så søte og gode, særlig nå når de er i sesong. Sukkererter er også ganske populært. Ofte putter jeg i litt bær og frukt, for eksempel druer, litt banan, eller blåbær. Noen ganger rosiner, helst økologiske (kjøper dem på Coop, merke Änglamark). Eller hva med litt tørkede aprikoser eller svisker, om de liker det? Bær generelt inneholder lite sukker, og er spekket med både smak og vitaminer.

Av og til får de med hver sitt hele kokte (og skrelte) egg, gjerne når vi har til overs fra søndagsfrokosten. Noen ganger koker jeg ekstra egg for dette formålet. Egg er både mettende, godt og spekket med næringsstoffer - faktisk en av de mest "komplette" råvarene vi har (mangler kun C-vitamin).

Om barna ikke er så glade i brød eller blir litt lei av det i perioder, så kan de kanskje få grove knekkebrød som variasjon. Eller hva med fullkornswraps, potetkaker eller speltlomper rullet sammen med godt pålegg i?

Når du lager matpakke til lunsj, er det litt greit å tenke på at maten gjerne skal ligge i romtemperatur i flere timer fra den blir laget (med mindre det er mulighet for oppbevaring i kjøleskap). Tenk på det ved valg av pålegg, for eksempel. Det er ikke sikkert barnet synes det er så appetittelig med svett ost på skiven, da kan gjerne smøreost være et bedre valg. Og spekeskinke holder lenger i romtemperatur enn for eksempel kokt skinke. Leverpostei har mye jern som er viktig for små poder. Om du skreller og kutter opp gulrøtter til lunsj, kan det være en fordel å skylle dem i kaldt vann og eventuelt putte i en liten pose, så de holder seg friskere frem til lunsj.

Har du dårlig tid om morgenen, så kan det være en god idé å lage matpakken ferdig om kvelden og sette den i kjøleskap.

Merk at ris og pasta ikke egner seg for oppbevaring over lengre tid i romtemperatur, og bør derfor ikke brukes i matpakker som ikke oppbevares kaldt! Både ris og pasta inneholder relativt store mengder bakteriesporer som overlever koking, og som utvikler seg ved temperaturer over 12-14 grader. Dette kan forårsake matforgiftning.

Mengden mat må selvsagt tilpasses barnets alder og ernæringsbehov.

Lykke til med enkel, variert og fargerik matpakkemekking!

På bærtur!

Vi hadde ikke før kommet hjem fra sommerferie før femåringen kom settende: "Mamma, mamma, blåbærene er modne - der er masse!"

Sist vinter flyttet vi til et hus med et lite skogholt rett utenfor stuedøren. Der har vi sett masse blåbærlyng, så jeg har vært spent på hvor mye avling det kunne resultere i, siden dette er den første sommeren i vår nye heim.

Blant mine fineste sommerminner fra barndommen var å plukke blåbær, ta dem med hjem og spise dem med melk og sukker på. Da er det ekstra stas når femåringen blir så entusiastisk og vil plukke bær sammen med mamma. Vi fant hver vår beholder og plukket blåbær i en times tid - tålmodig for en femåring, synes ho mor…

Jeg vet ikke hvor vanlig det er at dagens "yngre garde" plukker bær, jeg tror dessverre det blir mindre og mindre av det. For hvem har vel tid til det i en hektisk hverdag? Min mor og hennes generasjon gjorde det i bøtter og spann, praktisk talt, men selv har jeg knapt plukket et eneste bær i voksen alder, i alle fall ikke for "matauk"-formål.

Men jeg fikk en veldig god opplevelse sammen med femåringen min, og det ga mersmak til ytterligere bærplukking, også utover vårt lille skogholt. Hun sa: "Mamma, vi trenger jo ikke kjøpe bær lenger, vi kan jo bare plukke selv!" Okay, det ble "bare" en kilo bær til sammen i løpet av to dager, men det blir ekstra stas når det er selvplukket, uansett mengde. I dag er vi så vant til at vi kan kjøpe det meste av bær og frukt i butikken, året rundt. Men kjøpte blåbær blir aldri det samme som de man finner i skauen. Og hva vet vi om hva de kjøpte bærene er sprøytet med og hvor mye? Bær man plukker selv i skogen er kortreist, økologisk, næringsrik norsk mat på sitt aller beste!

Derfor vil jeg slå et slag for at flere skal komme seg ut på bærtur. Én ting er at norske bær er en god og lett tilgjengelig ressurs å høste av mange steder - å plukke bær gjør dessuten godt for kropp og sjel. Alldeles gratis er det også. Norsk natur har mye godt å by på: Blåbær, blokkebær, bringebær, markjordbær, multer, tyttebær, og så videre, alt etter sesong og område.

Mange gårder rundt i landet tilbyr forøvrig selvplukk av både bær, frukt og grønnsaker - om man ikke har anledning til å dyrke noe slikt selv. Kanskje verdt å sjekke ut hva som er tilgjengelig der du bor?

**********

Oppdatering 01.08.2015:

Og noen dager senere fant mannen min ut at jeg trengte en slik - en god, gammeldags bærplukker. Må innrømme at jeg aldri har hatt en slik i hende før, men effektiv er den! I løpet av ti minutter plukket jeg like mye blåbær med denne som jeg gjør i løpet av en times tid for hånd… 

Det blir riktignok litt mer rensejobb siden det følger med litt blader og slikt, men det var i grunnen fort gjort, og absolutt verdt det tidsmessig. Anbefales om du ikke allerede har en slik!

Senere i sesongen, når endel av bærene begynner å bli overmodne, er det gjerne greit å plukke for hånd igjen. Ellers følger disse overmodne bærene med i plukkeren, og rensejobben tar desto lenger tid.