Eggeskallpulver - en super kalsiumkilde!

Får du i deg for lite kalsium? 

Hvis du ikke tåler eller spiser meieriprodukter, kan det være en utfordring å få i seg tilstrekkelig kalsium. I det minste bør du være bevisst på sammensetningen av kostholdet ditt, så kroppen får tilført tilstrekkelige mengder. Kalsium er det mineralet vi har mest av i kroppen vår - det viktig blant annet for sterk beinbygning og sterke tenner, og for velfungerende muskler og blodårer. Får du i deg for lite, vil kroppen begynne å trekke fra kalsiumlagrene rundt omkring i kroppen, altså fra beinbygning, tenner, og så videre. Over tid kan dette få alvorlige konsekvenser, for eksempel i form av beinskjørhet.

Nordiske helsemyndigheter anbefaler 800 mg kalsium pr dag for kvinner og 900 mg pr dag for menn, men i mange land ligger anbefalt dagsdose på 1000 mg pr dag eller mer. Kalsiumbehovet avhenger av alder (barn/voksne/eldre) og livssituasjon (graviditet/amming). 

Du kan så klart kjøpe kosttilskudd om du ikke får dekket kalsiumbehovet gjennom maten du spiser, men det beste er uansett å få dekket behovet ved hjelp av naturlige råvarer fra moder jord. Det er en risiko for ubalanse mellom ulike mineraler og vitaminer når de tas "isolert" i form av tilskudd. Man skal verken ha for lite eller for mye, og mengdene bør stå i forhold til hverandre. Kroppens evne til å nyttiggjøre seg av kalsium avhenger for eksempel av tilstrekkelige mengder magnesium og D-vitamin. 

Visste du at eggeskall (ja, EGGESKALL) er en fremragende kilde til kalsium?

Lag pulveriserte eggeskall, og bruk det som naturens eget helsefremmende kosttilskudd. Billig er det også, og ikke minst er det vinn-vinn å kunne anvende råstoff som ellers ville blitt kastet i søpla.

Eggeskall inneholder 27 ulike essensielle næringsstoffer, hvorav ca 95% kalsiumkarbonat. Skallet fra et halvt egg (ca 1 ts) kan faktisk dekke hele dagsbehovet for kalsium! Derfor er det viktig å ikke overdrive inntaket, men se det i sammenheng med andre kalsiumrike matvarer du eventuelt spiser. (For høyt inntak av kalsium er heller ikke bra, og kan ha negativ helsemessig effekt.)

Så; når du bruker egg til matlaging, så gjør det til en vane å ta vare på eggeskallene. 

Skyll dem - kok dem - tørk i ovnen - finmal til pulver.

Kokingen gjør at eggeskallene desinfiseres for eventuelle bakterier.

Tørking i ovnen gjør at mest mulig fuktighet forsvinner - eggeskallet blir mer porøst og lettere å male til pulver, og det får lenger holdbarhet. Jeg bruker morter til å male/pulverisere eggeskallene, og synes forøvrig det er lettere å male få eggeskall om gangen - det vil si det er lettere å få det tilnærmet pulverisert, slik at du slipper å føle at du "tygger" eggeskall.

Du kan så klart ta vare på eggeskall fra kokte egg også, da slipper du så klart kokeprosessen siden den allerede er gjort.

Bruk eggeskall fra økologiske egg. Hva høna spiser har stor betydning for hvilke stoffer som finner veien til eggeskallet. Det er ikke anbefalt å konsumere eggeskall fra høner som i stor grad er blitt fôret med soya, for eksempel.

Eggeskallpulver kan drysses over smoothie, musli, brødskiva med godt pålegg, pizza, eller hva det skulle være.

Merk at eggeskallpulver ikke løser seg opp i vann. Derimot vil kalsiumkarbonat brytes ned av syre, og bli til kalsiumsitrat. Hvis du blander eggeskallpulver med litt eplecidereddik, vil det etter hvert begynne å skumme (fordi det dannes karbondioksyd), det er altså tegn på at kalsiumet løser seg opp. Du kan da eventuelt tilsette appelsinjuice, så slipper du å kjenne smaken av eggeskall (den synes i alle fall ikke jeg er så veldig "innbydende").

Tips: Hvis du ikke har behov for ekstra kalsium, eller hvis du har for mange eggeskall til overs til at du får konsumert dem, så er eggeskall ypperlig gjødsel til blomsterbedet eller kjøkkenhagen. Bland det inn i jorden, og den får tilført verdifull næring.

**********

I mine øyne er egg den mest fantastiske og komplette enkeltråvaren som finnes! 

Spekket med næringsstoffer; en rekke essensielle vitaminer og mineraler, alle ni essensielle aminosyrer, og protein av høy kvalitet
Egg har utallige bruksområder i matlaging og baking, og mer... 

Og når man attpåtil kan utnytte eggeskallet, så blir superlativene deretter.

**********

For å lage eggeskallpulver gjør du som følger:

Skyll eggeskallene fri for eggehvite (den hvite hinnen kan fint sitte på).

Ha eggeskallene i en kasserolle, og dekk med vann. Kok på middels varme i  5-10 minutter. Da desinfiserer du skallene for det som måtte være av uønskede bakterier.

Forvarm stekeovnen til 70 grader varmluft. 

Har du laget kokte egg, så slipper du så klart å koke eggeskallet på nytt. 

Da er det bare å skrelle dem og tørke i ovnen.

Legg eggeskallene utover på et stekebrett, og sett dem i stekeovnen i ca en time, så de blir skikkelig tørket og porøse.

Eggeskallene males til så fint pulver som mulig. Jeg bruker en solid morter i granitt, men du kan eventuelt bruke kaffekvern eller en annen solid kvern. Bruker du morter og har mange eggeskall, så kan det være en fordel å male opp noen få om gangen, da er det lettere å få dem mest mulig pulverisert. 

Ha på et rent tett glass med lokk, og oppbevar kaldt i opptil flere uker.

Lykke til!

Hjemmelaget kokosyoghurt (melkefri)

Visste du at det er utrolig enkelt å lage yoghurt selv?
Og visste du at det går an å lage yoghurt helt uten meieriprodukter?

Denne yoghurten er laget med kokosmelk, så det fordrer jo at du liker kokossmaken. Men delikat blir den om du har noenlunde samme smaksløker som meg, og bruker en kokosmelk av bra kvalitet. Bruk for all del ikke "low-fat" kokosmelk - den må ha tilstrekkelig fettprosent! For tiden er jeg hekta på Go-Tan (2,5 dl kartong) med 18% fettinnhold (PS: Den er billigere på Kiwi enn på Meny…).

Basisoppskriften inneholder kun tre ingredienser; kremet kokosmelk, innholdet fra én kapsel probiotika og litt økologisk akasiehonning. Probiotika er rett og slett gode melkesyrebakterier som er bra for kroppen vår. Honning inneholder sukker som bakteriene spiser for å gjøre jobben sin. Inspirasjon har jeg funnet flere steder, blant annet hos The Natural Nutritionist. For øvrig er det flere måter å lage yoghurt på, men dette er den enkleste jeg har kommet over. Om ønskelig kan du forhåndsoppvarme kokosmelken, slik som hos Small Footprint Family (leseverdig, uansett hvilken metode du velger).

Det finnes mange typer probiotika, selv har jeg brukt disse kapslene som fungerer utmerket

(kjøpt på helsekost)

Og enkelt, ja! Du rører bare sammen ingrediensene i en glassbeholder som har tett lokk, og setter i ovnen på cirka 40 grader. Der skal den stå i ganske mange timer, til de velgjørende bakteriene har utviklet ønsket syrlighet. Jo lenger den står, jo mer syrlig vil den bli, og den vil også tykne litt. Temperaturen bør ikke overskride 43 grader, da kan du ta knekken på de gode bakteriene som skal gjøre jobben med å lage yoghurt for deg. Og er temperaturen for lav, vil bakteriene gå i dvale.

The Natural Nutritionist gir tips om å kun ha på lyset i stekeovnen, men med min ovn har jeg ikke muligheten til det (den er vel litt for ny og "fancy"…) Derimot har jeg en tinefunksjon med lave temperaturer ned til 30 grader, så den har jeg valgt å bruke. Uansett er det lurt å bruke et steketermometer inne i ovnsrommet, siden den reelle temperaturen kan avvike fra den angitte på ovnen. For eksempel har jeg funnet ut min ovn har en reell temperatur noen grader over det angitte på displayet, så jeg må stille den på 35-36 grader, da viser termometeret ganske nøyaktig 40 grader. Dette kan variere endel fra ovn til ovn.

Det er svært viktig å tenke hygiene når du lager yoghurt! Ellers kan du lett få vekst av uønskede bakterier i stedet for de gode bakteriene (dette vil du fort merke dersom yoghurten får en rosa eller annen farge, eller ubehagelig lukt). Vask derfor grundig alle redskaper og remedier som skal ha kontakt med yoghurten, og ikke rør yoghurten med fingrene. Jeg anbefaler enkelt og greit å koke opp vann i en romslig kjele, og legge i glassbeholderen som yoghurten skal være i, samt skjeer, visp, slikkepott etc som skal brukes. Da blir de sterilisert. La dem ligge i fem minutter, før de skylles i kaldt rent vann.

Og skal jeg fortelle et supert bonustriks?
Du kan bruke en del av yoghurten til å lage ny yoghurt - det blir omtrent som å lage en surdeigsstarter! Du bør da lage yoghurt med jevne mellomrom, hver 5.-7. dag, for å holde kulturen aktiv. Jeg bruker cirka 1 dl av den ferdige yoghurten, tilsetter ny kokosmelk og honning, og kjører en ny runde i ovnen på lav temperatur.

Første gang jeg lagde kokosyoghurt (ved bruk av probiotika-kapsel), trengte den cirka ett døgn for å få skikkelig syrlighet. Da jeg skulle lage ny sats som beskrevet her, trengte den omtrent halve tiden. Jeg har lest at dette "trikset" med å lage ny yoghurt fungerer noen ganger, helt til du synes den blir for syrlig, da er det på tide å starte forfra med probiotika-kapsel igjen. Muligens betyr dette bare at kulturen blir mer og mer potent - jeg antar i alle fall at dette er grunnen til at yoghurten trengte kortere tid da jeg lagde ny sats med basis i den "gamle".

Det går an å tykne yoghurten litt ekstra om ønskelig, da kan du bruke enten litt agar agar eller tapiokastivelse (jeg har prøvd med johannesbrødkjernemel, men den klumpet seg litt, så det anbefaler jeg ikke). For tiden dropper jeg å tykne yoghurten, siden jeg stort sett bare bruker den på musli.

Oppskriften under gir 5 dl yoghurt. Lag gjerne mer om ønskelig, eller lag denne mengden først for å sikre at du får det til, så kan du alltids lage større mengde siden om ønskelig.

Hjemmelaget musli (granola) med hjemmelaget kokosyoghurt

Hendige redskaper:

• Romslig glasskrukke med lokk til å ha yoghurten i (ikke bruk plast eller annet materiale)
• Visp til å røre sammen ingrediensene med
• Skje til honningen
• Termometer
• (Eventuelt slikkepott)

Ingredienser til 5 dl kokosyoghurt:

5 dl kremet kokosmelk av god kvalitet (2x2,5 dl kartonger, ikke "low-fat")
1-2 ss økologisk akasiehonning (smak deg frem til ønsket sødme)
1 kapsel probiotika av god kvalitet (f.eks 8 milliarder bakterier av ulike stammer)

Alle redskaper inkludert glasskrukken som yoghurten skal være i kontakt med, må steriliseres. Kok opp vann i en romslig kasserolle, og la redskapene ligge helt dekket med vann i fem minutter. Skyll deretter i kaldt rent vann, og redskapene er klare til bruk.

Ha kokosmelk i glasskrukken. Klipp en probiotikakapsel i to, hold den gjerne over krukken mens du klipper (i tilfelle du søler litt), og hell innholdet i kokosmelken. Visp godt sammen med en gang, ellers kan det lett klumpe seg litt. 

Tilsett akasiehonning etter ønske, jeg tar utgangspunkt i 1 spiseskje, men syren som utvikler seg i yoghurten trenger gjerne litt mer sødme å balansere seg mot. Visp godt sammen, til alt er jevnt blandet. 

Fest lokket på glasskrukken, og sett den i stekeovnen. Sett på lyset i ovnen, eller sett på lav temperatur slik at ovnsrommet holder ca 40 grader. Bruk steketermometer, det må verken blir for varmt eller for kaldt!

La stå i 8-24 timer. La yoghurten stå mest mulig uforstyrret, men testsmak med ren skje etter 8-10 timer, og deretter eventuelt hver 2.-4. time. Rør sammen yoghurten før hver testsmaking. Ved første tilberedning (med probiotikakapsel) trenger den gjerne ett døgn. La den stå til den har ønsket syrlighet.

Når den er ferdig, smakes den eventuelt til med mer akasiehonning om ønskelig (det er best å tilsette honningen når yoghurten er temperert, da løser den seg lettere opp når du rører). Sett yoghurten kaldt i kjøleskapet noen timer, så er den klar til bruk.

Serveres til musli eller desserter etter ønske. Kan også brukes som basis til dipp, eller tilsettes ønsket frukt/bær (helst noe som passer til kokossmaken).

Vel bekomme!

Torsk i form med fennikel og sitron

Inspirasjonen til denne herlige ovnsbakte torskeformen med fennikel fant jeg her. Den ble servert med pasta (rispasta for undertegnede, og vanlig pasta for resten av familien). Jeg brukte litt lavere temperatur enn originaloppskriften, da tar tilberedningen litt lenger tid, men så blir den mer "Seignalet-vennlig" også.

Jeg fant ut underveis at retten ble mer enn nok syrlig med en halv sitron, så jeg droppet å skvise sitron over fisken når den var ferdig. Derimot kan jeg anbefale et dryss finrevet sitronskall over, det gir en ekstra rik smak. Men da bør sitronen være økologisk, siden konvensjonelt dyrkede sitrusfrukter ofte sprøytebehandles ganske kraftig. Retten blir også enda bedre med litt mer tomater.

Ved servering fikk retten et dryss frisk timian, og den ble toppet med litt kremet balsamico som balanserer veldig godt mot syren fra sitronsaften og hvitvinen.

Du trenger følgende til fire personer:

1 stor fennikel
1 stor løk
Extra virgin olivenolje
10-12 cherrytomater
1 ts provenceurter
1 dl kyllingkraft
1 dl tørr/halvtørr hvitvin
1/2 sitron (helst økologisk)
6-800 gr torskefilet (gjerne loins)
Himalayasalt
Pepper

Friske urter (gjerne timian)
Kremet balsamico

Pasta (hvetefri sådan til dem som ikke tåler det)

Forvarm stekeovnen til 180 grader.

Fjern den indre stammen i fennikelen, snitt den i tynne strimler (max 1/2 cm tykke), og ha i en romslig ildfast form. Løken skrelles og kuttes i tynne strimler (max 1/2 cm tykke), og blandes med fennikelen. Sprinkle over extra virgin olivenolje (3-4 ss). Bakes i ovnen i ca 20 minutter, til løken og fennikelen er mør. Eventuelt kan du vende grønnsakene litt underveis.

I mellomtiden deles cherrytomater i fire. Kyllingkraft, hvitvin og saften fra en halv sitron blandes.

Når fennikelen og løken er mør, fordeles cherrytomatene oppå. Dryss over provenceurter, og hell over kraft/vin/sitronssaftblandingen. Hvis sitronen er økologisk, finrives litt sitronskall over (kun det gule av skallet, det hvite har en bitter smak). Bak videre i 10 minutter.

I mellomtiden deles torskefileten i 4-5 cm tykke terninger.

Ta ut formen, legg på torsketerningene, og dryss over himalayasalt og pepper. Senk ovnstemperaturen til 160 grader. Sett formen i ovnen igjen, la den stå til fisken er akkurat gjennomstekt, ca 10 minutter.

Dryss friske urter over den ferdige retten, og sprinkle extra virgin olivenolje over fisken. Serveres med pasta, og toppes med kremet balsamico.

Vel bekomme!

Jordskokksuppe med spekeskinke og sitronolje

Jordskokk er en herlig liten godsak. Den har sesong på senhøsten, men så lenge den blir værende i jorda kan den lagres i flere måneder, og kan da høstes utover våren igjen så snart frosten i jorda slipper taket. Det kan virke som om produsentene strekker ut sesongen - jeg finner dem fremdeles i butikkene nå som vi teller juni, og det er jo helt finfint for oss som digger denne grønnsaken.

Jordskokk har en aromatisk nøtteaktig smak, og har flere bruksområder. For eksempel er den ypperlig til gratenger og mos/puré. Her har jeg laget en fyldig jordskokksuppe toppet med modnet, mager spekeskinke og en god sitronolje.

Jordskokksuppe er også fin å servere som forrett. Husk bare at den er ganske mektig, så det er greit å moderere porsjonene for å ha plass til hovedretten... 

Du trenger følgende til 3-4 personer:

500 gr jordskokk
Olje til steking
1 løk
3 fedd hvitløk
4 dl kjøttkraft/-buljong
3 dl helmelk
1,5 dl kremfløte
1,5 dl tørr/halvtørr hvitvin
Salt
Pepper

100-150 gr mager spekeskinke
Sitronolje

Skrell jordskokkene og kutt i terninger. Ha litt olje i en romslig kasserolle på middels varme, og stek jordskokkterningene. Rør av og til etter behov.

Imens skrelles og kuttes løken i terninger. Tilsett sammen med jordskokken, bland sammen. Skrell og grovhakk hvitløken, og tilsett i kasserollen, bland sammen. La det nå få surre til løken er blank.

Tilsett kjøttkraft/-buljong, helmelk, kremfløte og hvitvin. Legg på lokk, og la det koke til jordskokken er helt mør, det kan ta rundt regnet en halvtime.

I mellomtiden kan du kutte spekeskinke i strimler.

Når jordskokken er helt mør, finmoses suppen med stavmikser (eventuelt i blender/food processor). Hvis det er ønskelig med tykkere konsistens på suppen, kan den kokes noen minutter uten lokk, til den er passer redusert. Smak til med salt og pepper.

Server suppen toppet med spekeskinke. Sprinkle litt god sitronolje over, og server med godt brød til.

Vel bekomme!

Superlettvint jordbæriskrem - med bare to ingredienser

Iskrem kan lages på omstendelig vis - og på superlettvint vis.

Her har jeg laget jordbæriskrem ved hjelp av bare to ingredienser; kondensert melk og jordbærsyltetøy. Kondensert melk har en egen fylde og sødme som gjør den ypperlig som basis for iskrem. Syltetøy inneholder allerede endel sukker, så du trenger ikke tilsette noe ekstra til søtning. Syltetøyet bør ha god kvalitet, ettersom smaken blir veldig tydelig i iskremen. Personlig unngår jeg syltetøy som er tilsatt kunstige søtstoffer.

Jeg har brukt et økologisk jordbærsyltetøy som er kjøpt på Coop-butikkene (Änglamark), og som inneholder 50% bær. Dette syltetøyet er både prisgunstig og har god og ren smak. En stor fordel med økologisk syltetøy er at bærene ikke er sprøytemiddelbehandlet, noe som dessverre skjer i stor grad i konvensjonell jordbærdyrking, også i Norge. 

Du trenger følgende:

1 boks kondensert melk (Vikingmelk)
200 gr jordbærsyltetøy, av god kvalitet og gjerne økologisk

Bland kondensert melk og jordbærsyltetøy sammen, og sett kaldt.

Kjøres i iskremmaskin, følg instruksjonene for din maskin. Eller lag iskremen "manuelt", ved å sette bollen direkte i fryseren, for så å røre i den hvert 20. minutt til den er tilstrekkelig fryst.

Holdbar i fryser noen uker, i tett beholder med lokk. Tas opp 15-20 minutter før servering.

Vel bekomme!

Nydelig godt landbrød av surdeig

I helgen lagde jeg et ganske lyst surdeigsbrød, et såkalt landbrød, med innslag av både sammalt rug og sammalt hvete. Det er inspirert av et innlegg på bloggen Wild Yeast. Oppskriften er litt justert, men fremgangsmåten er mer eller mindre den samme, med noen forenklinger.

Du kan velge om du vil elte brødet for hånd eller bruke kjøkkenmaskin. Det kan være greit i starten å "kjenne" deigen med hendene for få en god følelse med den, men etter hvert har jeg gått mer og mer over til å bruke kjøkkenmaskin - det er tross alt mye lettere og raskere, og resultatet blir ganske likt. Uansett metode er det viktig å sørge for at saltet (tilsettes i andre elting) blir jevnt fordelt i deigen. Forøvrig foretrekker jeg å etterheve brødet i kjøleskap over mange timer, da blir glutenet i melet brutt ned og brødet sies å bli sunnere og bedre å fordøye.

Men uansett…:

Resultatet ble et fantastisk godt brød - det beste surdeigsbrødet jeg har bakt til nå! Femåringen i heimen kalte brødet for superdupergodt. Deigen ble spenstig og flott, og vidunderlig å bake med. Brødene hevet veldig bra under stekingen også. Et viktig element i fremgangsmåten heter autolyse, som innebærer å blande kun mel og vann (inkludert surdeigen) i første omgang, og la denne deigen hvile en halvtime. Da skjer gode ting med melet, som at stivelsen blir brutt ned til sukker, og proteinet til gluten, og det gjør underverker med deigen og de ferdige brødene. Jeg har skrevet litt mer om dette nedenfor.

Denne fremgangsmåten kommer jeg til å holde meg til i overskuelig fremtid, til jeg eventuelt snapper opp enda flere tips som (hvis mulig) kan gi enda bedre brød. Anbefales!

Bruk aller helst økologisk mel, særlig til oppmatingen av surdeigen.


Bakeprosessen består av følgende trinn - oppsummert

1. Mate opp surdeigen
2. Lag selve deigen
3. Tilsett salt
4. Heving og strekking av deigen
5. Utbaking
6. Langtidsheving (kaldheving)
7. Steking

Det høres kanskje litt omstendelig ut. Men jeg kan love deg; du blir premiert med en flott og spenstig deig, og fantastisk gode brød! Nå skal jeg forklare i detalj hvordan jeg går frem:

1. Mate opp surdeigen

Ingredienser (til to brød):

170 gr vann
60 gr surdeigsstarter (rug)
120 gr hvetemel
50 gr sammalt rug

Temperer vannet til 25-30 grader.

Ha surdeigsstarter i en bakebolle, gjerne en vid og romslig en, så kan du fortsette å bake deigen i denne. Tilsett temperert vann, og rør til surdeigen har løst seg opp. Tilsett deretter hvetemel og sammalt rug, rør sammen med sleiv til alt er godt blandet.

Husk å mate opp selve surdeigsstarteren i samme slengen.

La stå i 10-12 timer på lunt sted (22-25 grader), til surdeigen bobler og er aktiv. Da er den klar til å bake med.

2. Lag selve deigen

Ingredienser (til to brød):

600 gr vann
400 gr surdeig (ferdig "oppmatet", se over)
800 gr siktet hvetemel
100 gr sammalt hvete
100 gr sammalt rug
20-25 gr salt

Til utbaking:
Olje
Hvetemel/durumhvete

Temperer vannet til 25-30 grader.

Tilsett vannet i surdeigen, og rør til den er løst opp. Tilsett deretter hvetemel og sammalt rug, og rør sammen med sleiv til alt er godt blandet.

Merk at deigen blir veldig fast, så du må belage deg på å bruke litt "håndkraft" - men du kan se på det som en aldri så liten treningsøkt, og du blir altså belønnet med veldig gode brød…! Alternativt kan du bruke kjøkkenmaskin og blande lett sammen på laveste hastighet, til melet og vannet bare akkurat er blandet sammen (det er viktig å ikke få for mye luft inn i deigen i denne fasen).

Dekk med kjøkkenhåndkle og la deigen hvile i 30 minutter.

Når kun mel og vann blandes og får hvile en stund (som angitt over), kalles dette autolyse. Det innebærer at enzymer i melet, amylase og protease, bryter ned henholdsvis stivelsen og proteinet i melet. Stivelsen blir til sukker, og proteinet blir til gluten. Hvis du går direkte til å elte deigen uten denne hviletiden, vil disse prosessene også finne sted, men da får du den uønskede effekten av okydering (altså oksygen slipper til i deigen), og dette kan forringe deigen og det ferdige brødet. Når autolysen får foregå helt på egen hånd uten elting, blir resultatet en smidigere og mer elastisk deig som er lett og god å jobbe med. Og ikke minst; det ferdige brødet får bedre smak, bedre tekstur, flottere utseende og bedre holdbarhet.

3. Tilsett salt - gode tips

Nå skal saltet tilsettes, det kan gjøres for hånd eller med kjøkkenmaskin. Med kjøkkenmaskin må du sørge for å elte deigen tilstrekkelig til at saltet fordeler seg jevnt i deigen.

Det er lettere å få fordelt saltet jevnt i deigen dersom den legges lagvis med salt imellom. Jeg gjør som følger:

• Ha litt olje på kjøkkenbenken, smør den utover så du har en oljet arbeidsflate, passe stor til deigen din
• Ta ca en femtedel av deigen ut på den oljede kjøkkenbenken, og trykk den flat utover benken med hendene eller en slikkepott
• Dryss 1/4 av saltet utover
• Legg på en ny femtedels porsjon av deigen, trykk den flat utover så den går i ett med deigen under
• Dryss på en ny fjerdedel med salt
• Slik fortsetter du til saltet er fordelt mellom fem lag med deig
• Trykk deigen godt flat, før kantene brettes inn mot midten av deigen. Trykk den flat utover en gang eller to til, og brett kantene inn mot midten igjen. 
• Bruk gjerne en deigskrape hvis du synes deigen er klissete.

Legg deigen tilbake i bakebollen, dekk til. Nå skal den heve i ca to timer totalt, inkludert to runder med "strekking og bretting". I avsnittet under forklarer jeg hvordan.


4. Heving og strekking av deigen - slik gjør du

• La deigen heve i ca 30 minutter under kjøkkenhåndkle
• Strekk og brett deigen, omtrent som i avsnittet over, gjerne mens deigen er i bollen. Bruk gjerne en slikkepott til å hjelpe deg med. Dra deigen litt ut i kantene og brett inn mot midten. Fortsett slik rundt hele deigen. 
• La deigen hvile tildekket nye 30 minutter
• Strekk og brett en gang til på samme vis
• Deretter får deigen hvile en times tid
• NB! Denne "strekkingen og brettingen" gjør du også dersom du har blandet deigen i maskin! 

5. Utbaking

Ha litt mel på benken, og hvelv ut deigen. Del den i to emner, og forme dem runde ved å brette kantene inn mot midten med hendene. Du skal kjenne at det er god spenst i deigen.

Forme emnene til brød ved å strekke og brette dem igjen, trykk godt til alle skjøter, så de blir mest mulig "lukket". Du kan forme dem runde eller avlange, etter ønske. Legg emnene med (det som er igjen av) skjøtene opp i hver sin godt melede hevekurv, bolle eller form (eventuelt med melet kjøkkenhåndkle oppi). Dryss litt ekstra mel over.

6. Langtidsheving

La brødene heve i kjøleskap i 12-48 timer, dekk med lokk eller plastfolie. Jo lenger de står til kaldheving, jo mer syrlig smak vil brødet kunne utvikle.

Brødene kan med fordel stekes direkte fra kald tilstand.


7. Steking

Forvarm stekeovnen til 230 grader.

Hvelv de ferdig hevede brødemnene over på stekeplate med bakepapir. Hvis de har mye mel på seg kan det strykes utover brødet så det blir jevnere fordelt.

Snitt overflaten med en skarp kniv. For eksempel kan avlange brød få ett snitt på langs eller etpar på skrå av brødet, runde brød kan gjerne få to-tre parallelle snitt.

Sett brødene på nest nederste rille. Stekes ca 40 minutter, avhengig av stekeovnen, til brødene er gjennomstekte og har en godt brunet overflate.

Avkjøles på rist. Så er det bare å nyte med godt smør og pålegg…

Vel bekomme!

Surdeigsstarter til surdeigsbakst

Mitt aller første helstøpte surdeigsbrød

Jeg har hatt mitt først stunt med surdeig, og det har blitt litt prøving & feiling. I ettertid ser jeg at det kanskje ikke har vært så mye feiling i og for seg, men mer usikkerhet om hvorvidt jeg har vært på riktig vei eller ei. Og det resulterte i at jeg kastet etpar påbegynte surdeigskulturer som jeg sikkert bare burde gitt mer tid og næring.

Når man er novise på surdeig, samtidig som det finnes "utallige veier til Rom" på nettet, så er det fort gjort å bli både forvirret og frustrert! For egen del har jeg funnet ut at det gjelder å ikke lese for mye "stykkevis og delt" her og der, for det er fort gjort å finne ulike råd og veiledninger som virker motstridende. Da er det bedre å finne en enkel, grundig og beskrivende fremgangsmåte. Så kan man heller prøve ut alternative metoder og fremgangsmåter senere, om man ønsker det. 

Og denne enkle, grundige og beskrivende fremgangsmåten fant jeg hos den svenske bloggeren Martin Johansson. Han har en kjempefin surdeigsskole på sin gamle blogg, Pain de Martin (siden har han etablert en ny blogg med samme navn). I surdeigsskolen forklarer han i detalj det meste som trengs å forklares. I kommentarfeltene har han fått spørsmål om grunnleggende ting som vi noviser kan lure på når det gjelder surdeig, og han har svart både grundig og velvillig på det meste.

Som han skriver, så er det mange måter å lage surdeig på, og han formidler den metoden som funker best for ham. Og jeg fant fort ut at hans fremgangsmåte appellerte til meg. De grundige beskrivelsene bidro til at jeg ble stødigere i troen på å få det til. Blant annet gir han god informasjon om hva som skal til for å lykkes med surdeig, og ikke minst hva som kan være ødeleggende. For der er absolutt noen feller man kan gå i, og klarer man å styre unna dem, ja så er det i grunnen veldig enkelt å lage surdeigskultur. Det tar noen dager, og jevnlig oppfølging. Jeg anbefaler på det varmeste å lese surdeigsskolen hans.

Takk Martin, du er laget av gull!

**********


Vær forberedt på at hele prosessen - fra etablering av surdeigskulturen og frem til ferdige brød - tar endel tid. Etablering av surdeigskulturen tar (minimum) 4-5 dager, og selve bakeprosessen tar gjerne etpar dager til. Men; så snart surdeigskulturen er vel etablert, så er den nærmest evigvarende så lenge den passes på jevnlig. Så etablering av surdeigskulturen trenger du i prinsippet å gjøre bare én gang.

Surdeigsbaking som sådan er i grunnen veldig enkelt. Generelt handler det om venting - godgjøring av surdeigen og heving av brøddeigen. Den aktive arbeidsinnsatsen er svært moderat, så den viktigste innsatsen er i grunnen planlegging og tålmodighet.

Til gjengjeld blir du kronet med svært gode og holdbare brød. Vel verdt å vente på!

Surdeigsbrød er dessuten sunnere enn brød bakt med vanlig gjær. Det foregår endel forskning rundt dette - surdeigens fortreffeligheter - og jeg skal ikke gå for mye inn på det. Men det skjer åpenbart mye positivt med deigen når den får heve og godgjøre seg over mange timer, ved hjelp av naturlige gjæringsprosesser og melkesyrebakterier. Blant annet har surdeigsbrød lavere glykemisk indeks, det gir lavere insulinrepons, og det metter bedre. Dessuten blir viktige mineraler i kornet lettere tilgjengelig, men effekten av dette er så klart større jo grovere surdeigsbrød man baker, siden det er i skallet og de ytre lagene av kornet det meste av næringen sitter.

Suksessfaktorer for surdeigsstarteren

Bruk av mel

• Bruk kun økologisk mel til surdeigsstarteren. Det inneholder flere gjærsporer og mineraler, som er viktige for gjæringsprosessen. "Konvensjonelt" mel kan være bestrålt, og da blir også mange av de gode, naturlige gjærsporene ødelagt.
• Det er mest vanlig å bruke rug og hvete, men endel andre meltyper kan også brukes
• Rug gir mer syrlig smak enn hvete
• Velg sammalt mel, eventuelt 50/50 blanding av sammalt og siktet mel. Det meste av næringen sitter nemlig i skallet på kornet, og dette er med i det sammalte melet.
• Melet bør være så ferskt som mulig, og det bør helst være steinmalt
• Merk at ulike meltyper har ulik evne til å suge opp vann. Ergo vil man oppleve at det trengs ulike mengder vann avhengig av både meltype, malingsgrad på melet, og også hvor gammelt melet er. Derfor bør vannmengder sees på som retningsgivende, ikke absolutte.

Bruk av redskaper

• Ikke bruk beholdere/redskaper av metall, da det kan reagere med syren i surdeigen
• Bruk beholder av glass eller plast, og skje/sleiv du skal røre med av plast eller tre
• Når surdeigskulturen skal etableres, er det en stor fordel med glassbeholder, for eksempel et stort syltetøyglass eller norgesglass. Da kan du se hvordan surdeigen utvikler seg både ovenfra og ikke minst fra siden. Du kan lettere følge med på luftboblene og aktiviteten i surdeigen, og vurdere om den utvikler seg som den skal. 
• Redskapene må være grundig rengjort, så de ikke gir grobunn for mugg og uønskede bakterier. Ser du tendenser til mugg, bør surdeigen kastes, og du bør starte på nytt.
• Ikke bruk oppvaskmiddel. Eventuelt må beholderen skylles grundig med rent vann. Oppvaskmidler inneholder stoffer som kan ta knekken på de gode gjærsporene

Prosessen med surdeig

• Poenget er å vekke surdeigskulturen til live, det vil si å dyrke frem gjæringssporene som naturlig finnes i kornet samt melkesyreproduserende bakterier
• Ifølge Martin vil en surdeigsstarter utvikle seg best ved en temperatur på 22-25 grader. Oppbevar derfor surdeigen på et lunt sted, for eksempel om du har et skap over kjøleskapet eller over/ved stekeovnen. Et lunt bad kan også være tingen, bare husk å følge med på den… Ha gjerne et termometer i nærheten av beholderen med surdeig, så du vet om lufttemperaturen er grei.
• Bruk kaldt, friskt vann, og temperer til 25-30 grader, da får surdeigen en kickstart
• Når surdeigen har fått en god del luftbobler i seg, tyder det på at gjæringsprosessen er i gang. Da er det på tide å "mate" den, det vil si å tilføre mer mel og vann. Å tilføre friskt mel fungerer som næring til surdeigen.
• En annen viktig ting: Lukt på surdeigsstarteren! Den skal god duft, gjerne litt søtlig eller honningaktig, eller endatil litt fruktig. Etter hvert kan den også få litt syrlig duft, nesten som kefir.
• Når gjæringsprosessen er i gang, bør surdeigen mates ofte, 1-2 ganger i døgnet, frem til den er skikkelig etablert og boblende.
• Så snart surdeigskulturen er skikkelig aktivert og bobler, kan den bakes med. Man bruker altså surdeig som erstatning for "kommersiell" gjær. 
• Hvis du oppdager mugg på beholderen, så kast surdeigen, og start på nytt med grundig rengjort beholder. Normalt vil det ikke oppstå mugg så lenge beholderen er ren i utgangspunktet - surdeigen i seg selv inneholder tilstrekkelig syre til å holde uønskede vekster unna.

Oppbevaring

• En etablert surdeigskultur oppbevares i kjøleskap, og mates ca en gang pr uke
• Ta av det du trenger av surdeigen til baking, mat opp med friskt mel og vann, og la stå på lunt sted til den bobler skikkelig (8-12 timer)
• Husk å samtidig mate opp den resterende surdeigen - la den stå på lunt sted til den bobler skikkelig (8-12 timer), før den settes tilbake igjen i kjøleskapet
• En frisk og god surdeig kan du ha i mange år - så ta godt vare på den!

Økologisk siktet hvetemel og fin steinmalt rug

Fremgangsmåte for å lage surdeigsstarter

I det følgende oppsummerer jeg hvordan jeg har laget mine surdeigsstartere, basert på fremgangsmåten til Martin Johansson. Jeg lagde tre ulike surdeigsstartere, mest av nysgjerrighet, og for å se hva som fungerte best: Én med fin sammalt rug, én med grov sammalt hvete, og én med 50/50 grov sammalt hvete og siktet hvetemel. Kun økologisk mel altså.

Alle tre utviklet seg fint på første forsøk. Den med kun grov sammalt hvete var riktignok litt vanskeligere å følge med på, på grunn av de grove bestanddelene i melet. Skulle jeg valgt én av de to med hvete så hadde jeg muligens gått for den med 50/50 siktet og grov hvete. Forresten; nevnte jeg at den dufter skikkelig friskt og fruktig, omtrent som eple?? Jo, det er fakta, og jeg digger det!

Det er godt mulig fin sammalt hvete ville vært enklere å ha med å gjøre, men det har jeg fortsatt til gode å prøve. Noen av kulturene mine trengte litt lenger tid og en runde eller to ekstra med mating, men det viktigste er at man får til en skikkelig aktiv og "boblende" surdeigsstarter før man begynner å bake med den, så får man heller gi dem litt ekstra tid og pleie. Det fine er at surdeigskulturen bare blir bedre jo mer den brukes og mates.

Men som sagt, jeg anbefaler å lese hele surdeigsskolen på Pain de Martin.

Jeg har gjort om mengdene til gram, da jeg synes det er enklere å forholde seg til, og jeg har økt/justert mengdene noe. Men fremdeles er dette små melmengder i forhold til de fleste andre fremgangsmåter jeg har sett. Fordelen med å starte med små mengder, er at det blir mindre surdeig å kaste/avhende underveis i prosessen. 

Enkelte surdeigsentusiaster hevder at det må en god del mel til for å utvikle en surdeig, og dette vil jo da også medføre endel kasting/avhending av surdeig (ellers blir mengdene for store å håndtere når surdeigen skal mates i flere omganger, eller man må til med enda større beholdere). Men de store surdeigene klarer jeg ikke helt å se logikken med: Med tanke på hvor mye melkesyrebakterier som får plass i én liten gelatinkapsel (kosttilskudd), så tror jeg jaggu det er plass til utallige mengder i en surdeig av moderat størrelse også. Og jeg kan i alle fall bekrefte for egen del at jeg har fått til superflotte og veldig gode brød med surdeigskulturene mine.

Bruk det økologiske melet du ønsker eller har for hånden, sammalt hvete eller sammalt rug, fin eller grov, alternativt 50/50 miks av sammalt/siktet mel. Tilpass vannmengden, siden ulike meltyper/malingsgrader absorberer ulik mengde vann.

God gang på surdeigsstarteren

Dag 1 - om kvelden

Du starter enkelt og greit med å blande mel og vann.

Ingredienser:
20 gr økologisk sammalt rug eller hvete
Ca 30-40 gr kaldt vann, temperert til 25-30 grader

Bland sammen mel og vann i et romslig, grundig rengjort syltetøyglass (eller lignende). Justér vannmengden slik at du får en litt løs, grøtaktig konsistens.

Legg på lokk som ligger løst på, surdeigen trenger en anelse lufttilførsel for å utvikle seg. Sett på et lunt sted i to døgn. 

Dag 2 - om kvelden

Nå trenger du bare lukte på surdeigen, den skal ha litt honningaktig, søtlig eller frisk duft. I det minste bør den ikke lukte vondt.

Du kan gjerne riste litt forsiktig på glasset så innholdet blandes. Deretter settes surdeigen tilbake på sitt lune sted et døgn til.

Dag 3 - om kvelden

Nå skal første mating av surdeigen finne sted, men her bruker du kun mel og ikke vann. Bruk samme melet som i første runde.

Ingredienser:
20 gr økologisk sammalt rug eller hvete

Tilsett melet i surdeigen, og bland godt sammen. Nå blir røren litt tykkere, siden du kun tilsetter mel og ikke vann. La stå videre på lunt sted til neste morgen.

Dag 4 - om morgenen

Hvis det har kommet mye luftbobler i surdeigen, mates den nå. Er det lite aktivitet, eller om du er usikker, venter du 5-10 timer til, og ser den an utover ettermiddagen/kvelden.

Igjen mater du med samme melet som før.

Ingredienser:
40 gr økologisk sammalt rug eller hvete
Ca 60-80 gr kaldt vann, temperert til 25-30 grader

Avpass vannmengden så du får en passe grøtaktig konsistens, eller nesten som en litt tykk pannekakerøre. Bland godt sammen, og la surdeigen stå videre på lunt sted.

Dersom du måtte vente 5-10 timer til med denne matingen, kan du vente til neste morgen (Dag 5 - morgen) med neste mating.

Dag 4 - om kvelden 
(evt Dag 5 - om morgenen)

Nå fjerner du omtrent halvparten av surdeigen.

Poenget er å få tilført en relativt stor mengde nytt, friskt, næringsrikt mel i forhold til mengden surdeig du har fra før. Da vil den få en god boost, og forhåpentligvis bli både frisk og fornøyd - skikkelig aktiv og boblende altså!

Du kan så klart beholde all surdeigen og tilføre desto mer friskt mel og vann, men sørg for at du da bruker en tilstrekkelig stor beholder som tillater surdeigen å vokse. I så fall bør du doble mengdene under. Eventuelt kan du gi bort noe av surdeigen til andre som er interesserte i surdeigsbaking, så slipper du å kaste den. Eller; det overflødige kan brukes for eksempel i pannekake-/vaffelrøre. 

Ingredienser:
40 gr økologisk sammalt rug eller hvete
Ca 60-80 gr kaldt vann, temperert til 25-30 grader

Avpass vannmengden så du får en passe grøtaktig konsistens. Bland godt sammen. La stå videre på lunt sted.

Dag 5 - om morgenen
(evt Dag 5 - om kvelden)

Hvis surdeigen er blitt skikkelig boblende og aktiv, så hopper du over dette steget, og går videre til neste avsnitt under. Alternativt settes den ferdig utivklede surdeigskulturen i kjøleskap frem til du skal bake med den.

Hvis det fortsatt ikke er så mye aktivitet i surdeigen, gjentar du prosedyren med ca 12 timers mellomrom. Med andre ord: Hver morgen og kveld fjernes ca halvparten av surdeigen, og deretter mates med følgende (som steget over):

Ingredienser:
40 gr økologisk sammalt rug eller hvete
Ca 60-80 gr kaldt vann, temperert til 25-30 grader

Avpass vannmengden så du får en passe grøtaktig konsistens. Bland godt sammen. La stå videre på lunt sted.

Fortsett med fjerning/mating morgen og kveld, helt til du har en aktiv og boblende surdeigskultur. Den skal fremdeles lukte friskt og godt (og ikke ha noe mugg).

**********

Når du har en aktiv og boblende surdeig, oppbevares den i kjøleskap (se over angående Oppbevaring).

 

Surdeigsstarter på 50/50 grov sammalt hvete og siktet hvetemel

På bildet har den blitt matet opp med mel og vann for 7-8 timer siden

Når den får stå enda noen timer til i romtemperatur, 

blir den skikkelig aktiv og boblende, og er klar til å bakes med!

Mate opp surdeigen til brødbakst

Når surdeigen er blitt skikkelig aktiv, og du er klar til brødbakst, tar du av en viss mengde av surdeigen som så mates opp med friskt mel og vann. Husk å samtidig mate opp den surdeigen som er igjen i glasset - den skal få stå fremme til den bobler godt igjen (se over angående Oppbevaring).

Du tar av og mater opp surdeigen med den mengden som trengs til brødbaksten. Det finnes ingen eksakte mål på hva som trengs av surdeig til ett brød, for eksempel. Det kan variere litt fra oppskrift til oppskrift, og her gjelder i grunnen ingen eksakte mål.

Til ett brød av normal størrelse kan du beregne omtrentlig 20-30 gr ferdig surdeigskultur, som deretter mates opp med en større mengde mel og vann. Noen oppskrifter bruker like mengder mel og vann (målt i gram) for en litt fast surdeig, mens andre bruker større mengde vann enn mel for en litt løsere surdeig (slik som Martins oppskrift under).

Når surdeigen er matet opp, vil den trenge å godgjøre seg i 8-15 timer, før den er sterk nok til å heve deigen (altså klar til å bakes med).

Martins oppskrift på "oppmating" av surdeig (beregnet til ett brød):

30 gr surdeigsstarter
100 gr vann
60 gr sammalt rug eller hvete

Bland ingrediensene godt sammen i en bakebolle. Bruk gjerne en bakebolle (om du har) som vil være stor nok til å romme hele brøddeigen. Dekk med lokk eller plastfolie. La stå i romtemperatur 8-15 timer, til den bobler godt. Da er den klar til å bake med.

Denne oppskriften gir altså en ferdig matet surdeig på 190 gram (30 + 100 + 60).

Oppskrift med like mengder mel og vann, og samme totalmengde:

30 gr surdeigsstarter

80 gr vann

80 gr sammalt rug eller hvete

Fremgangsmåte som over. Denne oppskriften gir en fastere surdeig, men når den mates opp og blir skikkelig aktiv, blir den litt "løsere" i konsistensen (se bilde under).

Denne oppskriften gir også en ferdig matet surdeig på 190 gram (30 + 80 + 80).

Ferdig matet surdeig - boblende og klar til bakst! 

Denne var basert på like mengder mel og vann, og fikk stå i 12 timer

Selve brødbaksten med surdeig

Nå kan du strengt tatt bake akkurat de brødene du vil. Den oppmatede surdeigen brukes i stedet for kommersiell gjær. Mengden surdeig pr brød er ikke eksakt, men du kan anslagsvis ta utgangspunkt i ca 200 gr ferdig matet surdeig pr brød av normal størrelse.

Prøv gjerne oppskriften på Nydelig godt landbrød av surdeig. Ellers finner du mange oppskrifter for surdeigsbakst i bøker eller på nettet.

Kjekke kjøkkenredskaper å ha for hånden:
Kjøkkenvekt
En vid og romslig bakebolle med lokk (evt plastfolie)
Slikkepott
Deigskrape
Hevekurver eller annet å heve brødene i
Kjøkkenhåndkle

**********

Og så gjenstår det bare å ønske lykke til med surdeigsbaksten!

Monas "må ha"-ingredienser på kjøkkenet

Jeg har fått forespørsel fra en av mine lesere som gjerne vil vite hva som er mine "må ha"-ingredienser på kjøkkenet. Og den utfordringen tar jeg veldig gjerne! For jeg har jo visse matvarer som jeg alltid må ha for hånden. Jeg har også tatt med endel lenker til oppskrifter jeg har laget med disse basisråvarene.

Det viktigste jeg har i hus er som følger:

Ris & pasta ++

Deilig lasagne med laks, fennikel og selleri

Når det gjelder ris, så har jeg alltid tre typer i hus - jasminris, sushiris og risottoris. Jasminris er så anvendelig, jeg bruker den både til astiatiske retter og annen mat jeg serverer ris til. Når jeg vil lage noe indisk mat, så syns jeg det er et "must" å servere basmatiris til. Siden vi er glad i både sushi og risotto, så har jeg også ditto ristyper i skapet. Ris kjøper jeg gjerne rimelig på asiatiske butikker, spesielt er det mye å spare på sushiris, den koster jo en liten formue i "vanlige" butikker… Pasta har jeg som regel i ulike varianter - spaghetti, pastarør eller -skruer, og lasagneplater. Med ris og pasta i hus har du alltid basisen for en enkel og god middag. 

I tillegg til ris og pasta, pleier jeg alltid å ha både couscous og bulgur. Couscous er finkornet semule fra durumhvete, altså den innerste harde kjernen i kornet. Bulgur er knuste, forkokte og tørkede korn av durumhvete - den består av en større del av kornet, og er mer næringsrik enn couscous. Både couscous og bulgur finnes i fullkornvarianter. Couscous er ypperlig fordi koketiden er veldig kort, du koker bare opp riktig mengde vann og lar den trekke i 4-5 minutter. Bulgur trenger gjerne noen minutter mer enn couscous, men er fortsatt raskere å lage enn ris. Couscous og bulgur er gode alternativer til ris, og er dessuten ypperlig i gode, mettende salater.

Hermetikk

Skikkelig god pizzasaus!

Det fine med hermetikk er at det står seg i lang tid, så du kan gjerne hamstre litt. Jeg må alltid ha hermetiske tomater, mais og god kokosmelk (økologisk) i hus, og jeg sørger alltid for å handle mer før jeg går tom. Hermetiske tomater bruker jeg i all slags tomatbaserte sauser, inkludert pasta- og pizzasaus, og det er veldig lettvint å bruke til hjemmelaget tomatsuppe. Kokosmelk bruker jeg til thai- og indiske retter, men visste du at du også kan piske kokoskrem av den tykke delen av kokosmelken?

Ellers har jeg alltid svarte bønner i matskapet, siden minstemann synes det er uunnværlig i fredags-nachosen! Og stort sett har jeg typiske astiatiske hermetiske råvarer som passer i en rask wok eller thaigryte - vannkastanjer, minimais og bambusskudd. 

Løk!

Boeuf Bourguignon - klassisk fransk kjøttgryte med rødvin, champignon, bacon og løk

Jeg har alltid varierte grønnsaker i hus, men det er én basisgrønnsak jeg sørger for å aldri gå tom for: LØK! Det er den mest anvendelige grønnsaken jeg vet om, god holdbarhet har den også. Vanlig løk og hvitløk må jeg alltid ha for hånden, og ofte har jeg også rødløk og vårløk. Jeg bruker løk i de fleste supper jeg lager, og i wok'er og gryteretter. Det er også godt sammen med ovnsbakte rotgrønnsaker. 

Mel og bakevarer

Lettvint og supergodt halvgrovt brød med nøtter og frø

Siden jeg sverger til hjemmebakte brød, har jeg alltid siktet og sammalt hvetemel i hus, som et minimum. Durumhvete bruker jeg både til hjemmelaget pasta og til pizzabunn, men også til bolledeig. Som regel lager jeg brød med ulike frø - gresskarfrø, solsikkefrø og linfrø har jeg alltid i hus. Havregryn brukes i både bakst (for eksempel brød, havrekjeks og vafler), til grøt og til hjemmelaget musli. Tørrgjær er enkelt å bake med og har god holdbarhet i forhold til fersk gjær.


Egg!

Kjapp omelett på eggerøre-vis

Egg er etter min mening blant de mest fantastiske og anvendelige råvarene som finnes, og de er svært næringsrike. Egg er godt både stekt og kokt, og i omeletter og eggerører. Hvorfor ikke prøve en kjapp og enkel omelett-eggerøre, som en slags mellomting mellom de to? Egg brukes i svært mange kaker, og jeg lager majoneser i ulike varianter, for eksempel hvitløksmajones eller safranmajones. Har du ris til overs etter en middag, er det gull å lage stekt ris. Av eggehviter kan du lage marengs og kokosboller, og av eggeplommer kan du lage bearnaisesaus. I den beste hjemmelagde vaniljeiskremen kommer man ikke utenom egg, det samme gjelder hjemmelaget karamellpudding. Dette er bare noe av det jeg bruker egg til.

Egg har lang holdbarhet, mye lenger enn den datoen som er stemplet på pakken, vi snakker gjerne flere måneder. Eggeskallet gjør at egget er så godt som hermetisk inni. Du kan alltids sjekke tilstanden til et egg ved å knekke det i et glass før det eventuelt brukes - se på det og bruk luktesansen, hvis det ikke har noen "ugrei" lukt, så er det  Jeg kjøper alltid økologiske egg, da vet jeg at hønene har litt mer livskvalitet og bedre fôr…


Oljer, smakstilsetninger & smør!

Kjempegode pepperkaker - inneholder godt med smør...

Jeg har alltid extra virgin olivenolje i hus, og en raffinert rapsolje til steking og majoneser. En god sitronolje har jeg også på plass, den bruker jeg for eksempel på pasta, til ovnsbakt fisk, i salater, og gjerne en dæsj i supper ved servering.

Sesamolje er uunnværlig i mange asiatiske retter (thai), jeg bruker gjerne en liten dæsj i nykokte nudler. Soyasaus (saltredusert) og oystersaus har jeg også bestandig i hus, de kjøper jeg i store flasker på asiatiske butikker til en gunstig penge.

Når det gjelder ulike krydder og tørkede urter så har jeg et helt arsenal, og kan ikke nevne alt. Det vil være veldig individuelt hva man trenger, ut fra hva slags mat man foretrekker. Når det gjelder salt, så sverger jeg til himalayasalt, det er mer naturlig og inneholder en hel del gode stoffer. Jeg må alltid ha hvitløkspepper i hus - det er et ypperlig "allroundkrydder" på både kjøtt og fisk og eggeretter, om du liker hvitløk som meg. Tørkede urter som timian, basilikum, rosmarin, oregano og dill er obligatoriske, her er det smak og behag hva man liker. Forresten: Det aller beste texmex-krydderet er hjemmelaget!

Margarin finner ALDRI veien til mitt kjøkken - det er bare smør som er smør… Og visste du at du kjapt & enkelt kan lage smør selv? Soyasmør på fisk er forresten utrolig enkelt og veldig godt!


Fisk og sjømat i fryseren

Torskeloins (skreiloins) med stekt sideflesk, pasta og friske urter

Jeg bruker fryseren min til mye, og fisk er en av de råvarene jeg alltid har oppbevart der, minimum torske- og laksefilet, men gjerne også reker. Da har vi alltid en sunn og god middag lett tilgjengelig, sammen med noen av de andre basisvarene over. Generelt spiser vi ganske mye fisk hos oss, i snitt tre ganger i uken sånn omtrent.

På hverdager er det ikke alltid jeg husker på å ta opp fisk som tiner i tide til middagen skal lages. Siden jeg er i full jobb på dagtid, ender jeg som regel opp med å tine fiskefilet (med emballasjen på) i halvkaldt eller lunkent vann, og det går helt fint - frossen fisk tiner raskere i vann enn i romtemperatur. Ikke bruk for varmt vann, da kan du ende med at fisken blir kokt…

På bærtur!

Vi hadde ikke før kommet hjem fra sommerferie før femåringen kom settende: "Mamma, mamma, blåbærene er modne - der er masse!"

Sist vinter flyttet vi til et hus med et lite skogholt rett utenfor stuedøren. Der har vi sett masse blåbærlyng, så jeg har vært spent på hvor mye avling det kunne resultere i, siden dette er den første sommeren i vår nye heim.

Blant mine fineste sommerminner fra barndommen var å plukke blåbær, ta dem med hjem og spise dem med melk og sukker på. Da er det ekstra stas når femåringen blir så entusiastisk og vil plukke bær sammen med mamma. Vi fant hver vår beholder og plukket blåbær i en times tid - tålmodig for en femåring, synes ho mor…

Jeg vet ikke hvor vanlig det er at dagens "yngre garde" plukker bær, jeg tror dessverre det blir mindre og mindre av det. For hvem har vel tid til det i en hektisk hverdag? Min mor og hennes generasjon gjorde det i bøtter og spann, praktisk talt, men selv har jeg knapt plukket et eneste bær i voksen alder, i alle fall ikke for "matauk"-formål.

Men jeg fikk en veldig god opplevelse sammen med femåringen min, og det ga mersmak til ytterligere bærplukking, også utover vårt lille skogholt. Hun sa: "Mamma, vi trenger jo ikke kjøpe bær lenger, vi kan jo bare plukke selv!" Okay, det ble "bare" en kilo bær til sammen i løpet av to dager, men det blir ekstra stas når det er selvplukket, uansett mengde. I dag er vi så vant til at vi kan kjøpe det meste av bær og frukt i butikken, året rundt. Men kjøpte blåbær blir aldri det samme som de man finner i skauen. Og hva vet vi om hva de kjøpte bærene er sprøytet med og hvor mye? Bær man plukker selv i skogen er kortreist, økologisk, næringsrik norsk mat på sitt aller beste!

Derfor vil jeg slå et slag for at flere skal komme seg ut på bærtur. Én ting er at norske bær er en god og lett tilgjengelig ressurs å høste av mange steder - å plukke bær gjør dessuten godt for kropp og sjel. Alldeles gratis er det også. Norsk natur har mye godt å by på: Blåbær, blokkebær, bringebær, markjordbær, multer, tyttebær, og så videre, alt etter sesong og område.

Mange gårder rundt i landet tilbyr forøvrig selvplukk av både bær, frukt og grønnsaker - om man ikke har anledning til å dyrke noe slikt selv. Kanskje verdt å sjekke ut hva som er tilgjengelig der du bor?

**********

Oppdatering 01.08.2015:

Og noen dager senere fant mannen min ut at jeg trengte en slik - en god, gammeldags bærplukker. Må innrømme at jeg aldri har hatt en slik i hende før, men effektiv er den! I løpet av ti minutter plukket jeg like mye blåbær med denne som jeg gjør i løpet av en times tid for hånd… 

Det blir riktignok litt mer rensejobb siden det følger med litt blader og slikt, men det var i grunnen fort gjort, og absolutt verdt det tidsmessig. Anbefales om du ikke allerede har en slik!

Senere i sesongen, når endel av bærene begynner å bli overmodne, er det gjerne greit å plukke for hånd igjen. Ellers følger disse overmodne bærene med i plukkeren, og rensejobben tar desto lenger tid.

Ovnsbakt kylling med kokosmelk, appelsin og ingefær

Med gode kyllingfileter og økologiske appelsiner i hus, var jeg idag på søken etter en smakfull oppskrift på kylling i kombinasjon med appelsin og kokosmelk. Mest for inspirasjon og dels for å "sondere" om appelsin og kokosmelk funker sammen. 

Da kom jeg altså over denne fristende og enkle oppskriften på ovnsbakt kylling fra Organic Sister. Den bruker kyllingklubber i stedet for fileter, men begge deler går like fint, jeg delte bare filetene i passe stykker for å benytte samme steketid. Kyllingen ble servert med brokkoli og jasminris til. 

Jentungen på snart fem utbrøt under middagen: "Dette var SÅ godt!" Det syntes vi andre også. 

La kyllingen få godgjøre seg i sausen/marinaden i minst etpar timer i kjøleskap før den ovnsbakes. Jeg lot den stå i tre timer, men den kunne nok ha stått enda lenger.

En fyldig og god kokosmelk med 18% fettinnhold

Du trenger følgende til tre-fire personer:

2 appelsiner (helst økologiske)
2,5 dl fyldig kokosmelk
1-2 ss finrevet fersk ingefær
Salt
Pepper
6-800 gr kyllingfileter (evt ca 1 kg kyllingklubber)

Jasminris til tre-fire personer

Grønnsaker etter ønske

Finn frem en ildfast form som du vil ovnsbake kyllingen i.

Vask først den ene appelsinen utenpå, og finriv skallet oppi den ildfaste formen, kun det oransje (det hvite smaker beskt, så det vil du ikke ha med). Press deretter saften av begge appelsinene og tilsett, ta gjerne med appelsinkjøttet også (fjern eventuelle steiner).

Tilsett kokosmelk, finriv frisk ingefær over, og smak til med salt og pepper. Miks marinaden godt sammen med en gaffel eller visp. 

Kyllingfiletene deles i noenlunde like store stykker, 4-5 cm store, som vendes i marinaden. Dekk til, og sett i kjøleskap for marinering i minimum to timer.

Forvarm stekeovnen til 180 grader.

Vend kyllingstykkene i marinaden, og sett i ovnen i ca 45 minutter, til kyllingen er gjennomstekt.

Imens tilberedes risen etter anvisning på pakken, og grønnsaker etter ønske tilberedes før servering.

Server kyllingen med marinaden som saus, samt ris og grønnsaker. Vel bekomme!