Små barn tåler mat med ekte smak...

Forleden dag hadde vi med ettåringen på en handlerunde, og var innom en ferskvarebutikk for å kjøpe fiskekaker som hun kunne spise som mellommåltid. Vi spurte damen i fiskedisken om det var mye salt i dem, og fikk til svar at "nei, det er ikke mye salt i dem, men der er endel hvitløk". Vi svarte at hvitløk var helt greit, og at vi kun var opptatt av saltinnholdet, fordi det var datteren vår som skulle spise fiskekakene. Da gjentok hun at "jamen det er mye hvitløk i dem altså, og andre krydderier også som gjør dem sterke på smak!" ...

Både jeg og min mann opplevde denne episoden som underlig. Vi spurte kun om saltinnholdet, og fikk beretning om både hvitløksinnhold og andre smaksingredienser - og selv om vi sa at hvitløk og andre smaker ikke spilte noen rolle, så fortsatte hun nærmest å "advare" om det.

Datteren vår har vært vant til hjemmelaget mat siden hun begynte å få fast føde, og vi har latt henne smake det meste. Eneste vi har vært restriktive med er naturligvis salt, og sukker. Hvitløk og krydderurter er blitt brukt i middager, endatil mat med chili får hun smake nå, for å venne henne til et så vidt spekter av smaker som mulig. Og hun er veldig nysgjerrig på ny mat!

Det hører med til historien at fiskekakene gikk ned på høykant, og mor syntes også de var kjempegode...

En litt annen historie som i bunn og grunn handler om det samme. Sist søndag skulle vi kose oss med middagsbuffet på en restaurant. Buffeten bugnet av deilig mat, både kalde og varme retter, sjømat og kjøtt, grønnsaker og frukt. Alt var så fristende og fargerikt, og smakte deretter. På et lite bord hadde de laget til en liten barnebuffet, med pølser, pommes frites og burgere - det var sikkert like næringsfattig som det var fargeløst...

Jeg kan forstå at enkelte barn ikke vil ha noe annen mat, særlig hvis de stort sett har vært vant til halv- og helfabrikata. Datteren vår elsker også pølser, og selvfølgelig får hun det en gang i blant, men for det meste er det sunne og gode råvarer som gjelder. Det er faktisk mye sunn mat som smaker godt, og som er både rask og enkel å tilberede! Det er vi foreldre som har ansvaret for hva som står på matbordet og hva vi har i hus. Det er vårt ansvar å oppmuntre barnet, og bidra til matglede, så er det opp til barnet hvor mye det vil spise. Og matlysten vil svinge for de aller fleste barn.

Datteren vår koste seg med kamskjell, fetaost, tomat, mais, reinsdyrfilet og melon. Og selvfølgelig fikk hun både sjokolade- og karamellpudding til dessert til slutt. Det var aldri i tankene våre å gi henne noe fra den nitriste barnebuffeten...

Når vi har vært på ferie, har det hendt at vi har vært nødt til å kjøpe middagsglass til datteren vår, i mangel på kokemuligheter. Men det ville vært en overdrivelse å si at hun har vært begeistret... I Hellas kjøpte vi middagsglass fra Nestlé, som definitivt ikke smakte naturlig, og som hun ikke ville ha. Nå tror jeg for så vidt at de norske utgavene av Nestlé-middager er hakket bedre enn de greske, dét skal være sagt... Men her i Norge kjøpte vi et middagsglass fra Småfolk som hun heller ikke ville ha, og da jeg smakte på det selv, så var det totalt smakløst. Det eneste vi har prøvd som har smakt naturlig og godt, har vært Hipp sine middager (som er økologiske) - men selv de har begrensede smaksvariasjoner, i forhold til om man lager maten selv.

Små barn får ikke utviklet og utfordret smakssansene hvis kjøpt babymat og halvfabrikata er det eneste de blir eksponert for. Hvis ikke barn venner seg til naturlige, gode smaker fra de er små, gjennom mat laget fra bunnen av, så kan de heller ikke lastes dersom de blir kresne og kostholdet blir snevert når de vokser til. Å gi barn ekte, naturlig og variert mat fra starten av er en god "investering", både smaks- og helsemessig.

Da kan det godt hende de også vil stå over barnebuffeten - og heller gå for den "voksne" buffeten med alle godsakene...