En ny verdensborger - og kommende gourmand

Denne uken ble jeg tobarnsmamma! Til verden kom en god liten gutt, og fra før har vi ei jente på 20 måneder som nå er blitt en stolt og nysgjerrig storesøster.

Da jeg startet denne matbloggen for litt over ett år siden, var jeg hjemme i permisjon med datteren vår. En viktig årsak til at jeg satte igang å blogge, var ønsket om å bli mer konsekvent når det gjaldt å lage god og sunn mat fra bunnen av for hele familien, inkludert å lage all babymaten selv.

Det var ikke lett å finne all den informasjonen som jeg både ønsket og trengte når det gjaldt å lage ernæringsmessig riktig babymat - men informasjonsjakten var i gang, og internett ble mye brukt. En viktig ting er jo å sikre inntaket av jern, siden spedbarns medfødte jernlagre tømmes når barnet er rundt 5-6 måneder.

Det virker som om det nærmest er lagt opp til at man skal bruke ferdigkjøpt mat til de minste, i alle fall når det gjelder grøt. Ferdiggrøter er tilsatt jern og andre næringsstoffer, og det er jo vel og bra, men for meg ble det likevel feil å skulle ty til ferdigkjøpte produkter. De inneholder gjerne også ingredienser som man ikke ønsker i maten, og man har ikke full kontroll med hva som er i produktene. Naturen selv må vel kunne by på råvarer som dekker menneskekroppens ernæringsmessige behov??

Jeg har skrevet blogginnlegget Næringsrik babymat med fokus på jern om dette.

Her var vi på ferie med all inclusive; buffeten bugnet over av masse sunn & god mat som 1,5-åringen likte godt. Ingen grunn til å velge mat fra den triste, fargeløse barnebuffeten...

Om få måneder skal jeg igang igjen. Med hjemmelaget babymat altså. Jeg gleder meg til det, og ikke minst er jeg glad for de erfaringer jeg gjorde meg i første runde med datteren vår. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om babymat allerede, med gode råd, om råvarer, og varierte oppskrifter. Jeg føler meg tryggere både på når jeg skal starte og hvordan jeg skal gå frem. Og jeg kommer nok til å skrive nye innlegg om temaet etter hvert også.

Pasta og smakfull tomatsaus er digg! Matglede for de minste innebærer å ta seg god tid med maten - og litt lek er lov...

Hjemmelaget babymat handler ikke bare om ernæring. Jeg synes det er vel så viktig at barn blir vant til hvordan ekte mat laget med rene, gode råvarer smaker. De ytterst få gangene vi har tydd til babymat på glass, når vi har vært på ferie, har det slått meg hvor smakløs maten er! Dersom dette er det eneste barn skal bli vant til, også i det daglige, så er det ikke rart om mange barn får problemer med å like variert mat senere. Mener jeg.

...matglede for småfolk handler også om å finne sjokoladeskåla som mor & far glemte å sette bort!

Det er viktig å stimulere til ekte matglede også for de minste, slik at de får et positivt forhold til mat. Det å utfordre smaksløkene fra første stund tror jeg er viktig for å venne barnet til å "tørre" å smake på variert mat senere. Man starter i det små, med de enkleste & mildeste smakene, for eksempel most potet og glutenfrie milde grøter, og tilfører smaker og nye råvarer gradvis, til etterhvert å inkludere urter og hvitløk, og så videre.

Her er et par blogginnlegg som jeg har skrevet om dette: Bruk friske urter i babymaten og Små barn tåler mat med ekte smak.

Matlyst er noe som naturlig vil variere for alle barn, det ser vi på datteren vår også. Særlig når hun har vært syk eller har fått tenner, så har det vært utfordringer i matveien. Eller kanskje bare er litt matlei. Selvfølgelig har små barn masse viljestyrke og trass, på godt og vondt. Men det tar vi med på veien, og søker å lage minst mulig styr og stress rundt det. Småspisthet varer gjerne noen dager, eller kanskje en lengre periode, og så tar det seg opp igjen. Så lenge allmenntilstanden er bra så lar vi alle bekymringer ligge.

Starter man med sunn, god og variert mat når barna er små, og ikke minst sørger for en rolig atmosfære rundt måltidene, så er sjansen stor for at barna vil få et positivt forhold til sunn og god mat. Og de små podene våre vil fort ende opp som små gourmander...