Et naturlig kosthold


Et naturlig kosthold er for meg å spise mat som kroppen evner å gjenkjenne som nettopp mat. Det handler om naturlige råvarer som er minst mulig industriprosessert. Og det handler om å spise så variert som mulig, så vi sikrer et ernæringsmessig sammensatt og balansert kosthold. Genene våre er fortsatt preget av at vi en gang var avhengige av å spise hva vi enn klarte å jakte og komme over. 

Ifølge David Perlmutter, som har skrevet boken "Sunn tarm klart hode", viser forskning at opp mot 90% av alle sykdommer som vi kjenner i dag, kan knyttes til fordøyelsen og tarmfloraen. Det er mange forhold som kan innvirke på dette, men kostholdet vårt synes å være den viktigste enkeltfaktoren. Det gjelder å spise mat som er gunstig for de gode (og livsviktige) fordøyelsesbakteriene, og som gir minst mulig grobunn for bakterier som kan bidra til å svekke helsen vår.

Jeg liker egentlig ikke ordet "diett". Det gir meg assosiasjoner til å spise et begrenset kosthold for begrensningens skyld. En diett er noe man av ulike årsaker følger i en tidsavgrenset periode, for eksempel en slankekur. Å holde seg unna visse matvarer på grunn av allergi, eller fordi kroppen av ulike grunner tar skade eller ikke klarer å nyttiggjøre seg dem, det er noe ganske annet. Jeg liker ordet "kosthold" langt bedre, fordi det er mer altomfattende og noe som vedvarer over tid.

I blogginnlegget La din mat være din medisin… finner du informasjon om steinalderkosthold, inspirert av den franske legen og forskeren Jean Seignalet. Og jeg skriver litt om min historie. Seignalet selv kalte kostholdet for "hypotoxic diet" eller "ancestral diet", det vil si å spise mat mest mulig i tråd med det opprinnelige kostholdet som mennesket antas å ha spist. Det er nemlig slik at genene og fordøyelsessystemet vårt knapt har endret seg de siste 10 000 år. På engelsk kan forøvrig ordet"diet" bety både (1) kosthold og (2) en begrenset diett i den norske forstanden av ordet. Under har jeg lagt inn de viktigste elementene fra Seignalet sitt kosthold. 

Sommeren 2016 la jeg om kostholdet i tråd med Seignalet sin kostholdsfilosofi, og siden det tidspunktet bærer innleggene og oppskriftene på bloggen preg av dette. Aktuelle oppskrifter er merket og samlet under etiketter som PaleoSeignalet-kosthold og Steinalderkosthold.

I blogginnlegget Ett år etter - mat ER medisin! gjør jeg opp status etter ett år på dette kostholdet. 

   

**********

UTDRAG FRA BLOGGINNLEGGET "LA DIN MAT VÆRE DIN MEDISIN..."

De viktigste matvarene å unngå i Seignalet-kostholdet:

Animalske melkeprodukter (både fra kyr og andre dyr)
De fleste kornprodukter (hvete, havre, rug, bygg, hirse, spelt, mais, einkorn, kamut, sorghum, teff, etc)
Mat stekt/grillet/fritert på høy varme (særlig kjøtt og fisk)
Raffinert sukker
Raffinerte oljer og margarin


Mat som er gunstig / tillatt i Seignalet-kostholdet:

Rikelig med grønnsaker - helst rå, men også dampet
Frukt og bær - ferske og tørkede (usukrede)
Nøtter og frø - rå og usaltede
Bønner og linser - tørkede, bløtlagt i vann
Kaldpressede oljer (extra virgin) - de er ikke varmebehandlet
Krydder og urter - ferske og tørkede
Naturlige salter - f.eks himalayasalt
Kondimenter uten melk/hvete/mais - balsamico, sennep, tamari soyasaus, dressinger, etc
Rårørsukker og honning - i moderate mengder
Fisk og skalldyr - rå/gravet eller moderat varmebehandlet eller dampet, helst villfisket
Kjøtt - rått/speket eller moderat varmebehandlet, helst gressforet/økologisk
Egg - helst rått, alternativt bløtkokt, og aller helst økologiske
Tillatt korn/mel: Ris/rismel, bokhvete, quinoa, sesam, tapioka, maisenna, potetmel, kikertmel, etc
Vin og kaffe i begrensede mengder


Viktige kosttilskudd i tillegg til mat:

Omega-3 - særlig fiskeoljer som tran
Vitamin D3 - mangel har vært satt i sammenheng med autoimmune sykdommer
Probiotika og fermentert mat - kan bidra til å styrke/gjenopprette bakteriefloraen i tarmen


Seignalet sine erfaringer viste at det er viktig å holde seg strengt til kostholdet dersom man ønsker størst mulig helsemessig effekt. Det holder ikke å følge det 90%, da oppnår man gjerne bare 50% bedring. Dette har jeg forøvrig erfart selv. Dersom man følger kostholdet strengt over en lengre periode, slik at kroppen i stor grad blir helet, så kan det hende det går greit å avvike litt fra dietten en gang i blant, for eksempel en gang eller to i måneden. Men dette blir svært individuelt, og noe som hver enkelt selv må finne ut av. Hvis smertene og plagene kommer tilbake ved avvik, så vil dette erfaringsmessig oppleves som en disiplinerende faktor, som får en til å fortsette med dietten.

Generelt gjelder det å spise så variert som overhodet mulig innenfor det som er "tillatt":
Spis så varierte proteiner som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat
Spis så varierte fettsyrer som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat
Spis så varierte karbohydrater som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat

Poenget er; blir kostholdet for ensidig, er det ikke bra, ikke for noen, og i alle fall ikke over tid.

Dette er et kosthold som er gunstig for alle, enten man har en sykdom eller ei, og enten man er genetisk disponert for inflammatoriske sykdommer eller ikke. Har man allergier, for eksempel mot nøtter, så må det selvfølgelig hensyntas.


6 kommentarer:

  1. Hei. Dette var virkelig interessant å lese. Jeg har ikke riktig de samme plagene som deg, men mer en kranglete tarm - et resultat av langvarig stress. Har prøvd meg litt frem, og har faktisk landet på mye av det samme som du spiser - men melkeprodukter sliter jeg med å holde meg unna. Vet liksom ikke hva jeg skal spise på knekkebrødet eller frokostblandingen. Jeg starer nå å følge deg - og er glad for at du tok opp tråden igjen med bloggen. Mvh Nina

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier22. mars 2017 kl. 18:20

      Hei Nina, så fint at du har funnet veien til bloggen min! Veldig kjekt å vite at jeg kan hjelpe og inspirere andre :-) Til frokostblandinger og musli så bruker jeg gjerne ris- eller mandelmelk. Jeg har også en oppskrift på bloggen på hjemmelaget kokosyoghurt, som kan være et alternativ. En ting jeg også har begynt med i det siste er å lage smoothie og ha musli i, har et eget blogginnlegg om det også som jeg la ut nylig :-) Som alternativ til smør så kan jeg gjerne bruke pesto uten ost (Helios har en god en uten ost, ellers kan du enkelt lage selv uten ost), avocado kan være genialt i stedet for smør, og hummus (oppskrift på bloggen) er også godt. Alt dette er digg med f.eks spekeskinke på. Makrell i tomat er jeg også glad i. Sjekk gjennom oppskriftene som er lagt ut siden sommeren 2016, så finner du forhåpentligvis litt inspirasjon :-) Ønsker deg masse lykke til, og så er det bare å spørre om du lurer på noe! Beste hilsen Mona

      Slett
  2. Hei. Jeg er veldig opptatt av mat som medisin, men er en av dem som ikke helt klarer å snu, men er bevisst. Må si jeg er imponert av at du har klart å reversere kosten din. Jeg har endel vondter og plaget av tidvis trøtthet, som legen forklarer med stress og lite søvn og mye grubling. Selv så tror jeg andre steder er årsaken. Du inspirerer med bloggen din og håper du selv finner videre motivasjon i denne, for å nå andre med samme utfordringer 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier15. juli 2017 kl. 12:09

      Hei, og takk for fin tilbakemelding :-) Jeg tror dessverre det er mange leger som ikke ser den fulle sammenhengen mellom mat og helse. Når 70-80% av immunforsvaret befinner seg i tarmfloraen vår, så er det jo opplagt (synes jeg) at maten vi spiser er av stor betydning. Jeg har igrunnen valgt å være "min egen lege", og jeg kjenner hva som funker for meg. Lytt til deg selv, det er du som kjenner kroppen din best. Tro meg; det var krevende i starten å reversere en så stor del av kosten, jeg er jo så fryktelig glad i god mat! Men nå går det veldig fint, mye takket være søken etter alternative oppskrifter, og mye prøving og feiling som har resultert i gode basisoppskrifter som også er blitt videreutviklet. Og ikke minst fordi det har gitt så gode resultater, og kroppen er så frisk som den er! Prisen å betale for å endre kosten har vært (langt) mindre enn gevinsten jeg opplever ved å slippe alle vondtene og all trøttheten jeg hadde tidligere. Men det er sikkert veldig individuelt hvordan det oppleves, og det krever litt vilje å skulle legge om. Jeg er veldig klar over at det kan være en real "dørstokkmil" å skulle kutte ut matvarer som man i bunn og grunn er veldig glad i. Da kan det kanskje være greit å ta det litt stegvis, om det fungerer bedre. Hvis det er noe du lurer på, eller noe du ønsker jeg skal skrive om, så tips meg gjerne. Ja, jeg håper jeg er til inspirasjon med bloggen - og slike tilbakemeldinger som din varmer godt i hjertet :-) Tusen takk! Vennlig hilsen Mona

      Slett
  3. Hei. Jeg har selv i lengre perioder fått flere og flere vondter og plaget av trøtthet. Legen forklarer det med stress, mye jobb og mye grubling. Kan nok være delvis enig...men kroppen min forteller meg at det er noe annet i tillegg. Og det merker jeg i de periodene jeg er mer bevisst og gjennomført på det jeg spiser. Du inspirerer med det du formidler og tenker også at de som snakker av erfaring er viktige å lytte til. Men man skal allikevel være litt forsiktig, for det er blitt en "motesak" i dag å si at man er allergisk mot diverse mat. Men det ligger nok allikevel noe under, tenker jeg, når folk sier at mel og melk gjør dem slappe og uvel og dårlige i magen. Takk for inspirerende innlegg og oppskrifter.

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier15. juli 2017 kl. 12:51

      Ja, det har nok dessverre blitt en motegreie hos enkelte å være allergisk mot det ene og det andre, uten at det er påvist hos lege. Selv er jeg veldig bevisst på at jeg IKKE er allergisk mot noe som helst - allergi er knyttet til en immunreaksjon. Jeg har testet meg for både allergier og cøliaki, og jeg har ingen av delene. Det er så synd at debatten iblant blir redusert til hvorvidt man er allergisk eller ei - for dette handler om så veldig mye mer... Jeg har kjent det personlig på kroppen, men jeg leser også stadig om forskning rundt mat og helse, og har lest flere bøker skrevet av utenlandske forskere og leger. Når det gjelder mel og melk, så hører jeg også mange som reagerer på det. Selv tror jeg ikke det er noe galt i og for seg med verken hvete eller melk - om de bare fikk lov til å være så "naturlige" som de engang var... Hvetemel er blitt avlet og avlet frem for å bedre bakeegenskapene, særlig de siste tiårene. Dette betyr at gluteninnholdet har økt, som gjør at brødet hever bra og blir luftig og lett. Men forskning antyder at gluten fungerer som "lim" i tarmene" våre, vi fordøyer det dårlig, og det kan skade tarmveggene. Og i dag finnes hvetemel i svært mange matvarer, både halv- og helfabrikata, også der du ikke skulle tro det var et fnugg av hvete engang. Kjøper du brød på butikken, så sjekk ingredienslisten - det er stor sannsynlighet for at det er tilsatt ekstra gluten for lette og luftige brød. Vi spiser brød og mel i alle mulige sammenhenger, og det er mengdene og eksponeringen som jeg tror er problemet, herunder at mye av melet er hvitt/siktet. Mennesker har spist korn i tusener av år, men ikke i slike mengder som vi gjør i dag, og ikke med det gluteninnholdet, og dessuten fermenterte de kornet (gjæret det) i mange timer eller flere dager, slik at det skulle være lettere for kroppen å fordøye. Når det gjelder melk, så blir den pasteurisert, det vil si varmet opp for å ta knekken på uønskede bakterier. Men en bieffekt er at viktige enzymer som vi trenger for å fordøye melka, også blir borte. Og når vi blir voksne, så får vi lavere nivåer av laktase, enzymet som trengs for å spalte laktose, altså melkesukkeret. Jeg tålte godt melk som barn, men ikke nå som jeg er voksen, og jeg tror det er ståa for mange andre også. Ja, det er nok mye vi ikke har den fulle sannheten om ennå, men om vi bare prøver å spise så ren og naturlig og næringsrik mat som vi klarer, så tror jeg det gagner kroppen og helsa vår. Veldig hyggelig at bloggen er til inspirasjon og nytte :-) Vennlig hilsen Mona

      Slett