Ny blogg - nye muligheter!

Jeg har lenge ønsket å få på plass en ny og bedre matblogg, med eget domene. Nå er den lansert på WordPress, og den har endatil fått et flunkende nytt navn:

Den gode matreisen

Den gode matreisen er en videreføring av Monas Kjøkkenskriverier. Der vil jeg rendyrke den kostholdsfilosofien jeg i skrivende stund har fulgt i nesten to år, og som har hjulpet både meg og svært mange verden over til bedre helse. Internasjonalt kalles kostholdet for paleo, her hjemme kalles det gjerne for "steinalderkosthold". Uansett navn eller merkelapp; kostholdet baserer seg på hva forskere antar at våre forfedre spiste. Det varierer så klart ut fra geografiske og klimatiske forhold, og ulike forskere har nok også litt ulike oppfatninger av hvilke råvarer som er "innenfor" og ikke, men essensen er likevel mest mulig naturlig og næringstett mat. Grønnsaker, fisk, kjøtt, egg, frukt, bær, urter, krydder, nøtter og kaldpressede oljer. I en rekke land har paleo blitt utbredt og anerkjent som et helsefremmende kosthold, både mot livsstils- og autoimmune sykdommer, men også rent "forebyggende" for en sunnere livsstil.

Her på Monas Kjøkkenskriverier har jeg etter hvert samlet ganske mange blogginnlegg som baserer seg på en variant av paleo-kosthold. Planen er å flytte over de innleggene som naturlig hører hjemme på Den gode matreisen. De er gull verdt! Men uansett; alle publiserte innlegg på Monas Kjøkkenskriverier vil så klart bli liggende her videre. 

Ønsker du inspirasjon til å lage sunn, god og næringsrik mat, på enkelt vis? Trenger du middagstips i en hektisk hverdag? Har du ønske om å redusere brødkonsumet? Ønsker du oppskrifter på sunnere kaker og desserter? Tåler du ikke melk og/eller gluten/hvete? Trenger du motivasjon til større eller mindre justeringer i kostholdet?

Hvis du kan svare ja på noe av dette, håper jeg du blir med meg over på Den gode matreisen ♥

Bruk fryseren!

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten fryseren!

Selvsagt bruker jeg den for å oppbevare varer som er kjøpt ferdig frossen, og som ikke skal benyttes samme dag. Men ofte handler jeg inn ferske råvarer som også fryses ned for å ha til senere. Og ikke minst er fryseren god å ha for å ta vare på mat og rester som vi ikke får spist i tide.

Jeg syns det er veldig kjedelig og unødvendig å kaste mat. Det handler ikke om hvor god eller dårlig råd man har - det handler om fornuftig og god ressursutnyttelse.

De aller fleste matvarer kan fryses ned - kanskje flere enn du er klar over? Oversikten nedenfor er ikke på noen måte komplett, men den kan forhåpentligvis gi litt ideer og inspirasjon til å ta bedre vare på maten, og dermed redusere svinn.

Et godt råd er å pakke maten mest mulig lufttett, enten i plastpose eller i oppbevaringsbokser med tett lokk. Og husk at maten ikke blir "evigvarende" bare fordi den fryses ned - dette gjelder særlig feit fisk og annen sjømat. Feit fisk og annen fettrik mat bør ikke ligge i fryseren mer enn tre måneder, da den lett kan harskne. Merk maten med innhold og dato, og sørg for å spise den opp innen rimelig tid. 

Jeg pleier gjerne å ha flere "raid" gjennom året, hvor målet er å få spist opp mest mulig mat som har ligget i fryseren en stund, og dermed også frigjøre plass til nye frysevarer.

Brødmat

Ferskt brød har ikke så mange dagers holdbarhet, og er aller best nylaget. Jeg lager hjemmebakt brød til familien, og vi fryser ned det som ikke blir spist i løpet av en dag eller to. Siden ingen hos oss er storspisere av brød, deles brødene i to før de fryses ned i brødposer. Nytint brød er nesten fullgodt med fersk nylaget brød.

Har du liten husholdning, kan brødet skjæres i skiver før det fryses ned. Da kan du ta opp det du trenger for dagen. Lager jeg glutenfritt brød, følger jeg samme prinsipp - jeg fryser ned brødet porsjonsvis. Erfaringsmessig har også glutenfritt brød forholdsvis kort holdbarhet.


Kaker, muffins, rundstykker ++

De fleste kakebunner kan fint bakes på forhånd og fryses ned til senere bruk. Det samme gjelder boller, rundstykker, muffins, og annet bakverk.

Har vi en forestående bursdag, pleier jeg som regel å lage kakebunner og muffins en-to-tre uker på forhånd og fryse ned. Da gjenstår bare kakepyntingen når dagen nærmer seg.
Mindre stress & vinn-vinn! 

Kjøtt og fisk

Kjøtt og fisk er noe jeg ofte fryser ned, enten råvarene kjøpes ferske eller frosne. Mang en middag har blitt til her i heimen med utgangspunkt i nedfryst kjøtt og fisk.

Kjøtt og fisk som er innpakket, vakumpakket eller i tett plast/boks, kan legges i lunkent vann for raskere tining. Er råvarene oppdelt porsjonsvis, går opptiningen desto raskere. Er de ferdig oppdelt i "porsjonsbiter", kan de også tines/kokes/varmes i en saus.

Hvis du har rester av ferdig tilberedt kjøtt/fisk som du ikke får spist i løpet av de neste dagene, kan du fryse ned disse. Hvis jeg for eksempel har kokt kraft på et kylling- eller hønseskrog, vil det alltids være kjøtt til overs. Dette plukker jeg av og fryser ned. Husk at selv små mengder med kjøttrester kan gjøre seg i en suppe eller gryterett, det er ingen grunn til å kaste fullt brukbar mat. Frys heller ned restene, hvor mye du enn har, til senere bruk!


Pålegg

Til jul, påske og andre høytider hender det at jeg handler inn litt for mye mat, herunder kjøttpålegg, spekeskinker og leverposteier. Kjenner du deg igjen?

Kanskje overvurderes mengdene som trengs, kanskje viser holdbarhetsdatoen seg å være litt for kort,  eller kanskje man skal reise bort noen dager... Da er det jo greit å vite at også pålegget kan fryses ned. Frys det ned så snart du er klar over at du ikke rekker å spise det, og ikke la det ligge for lenge i fryseren før det konsumeres.

Melk / fløte

Melk og fløte har som regel lenger holdbarhet enn best før-datoen - bruk luktesansen, smaksansen og fornuften! Men i alle fall; har du for mye melk i kjøleskapet, så frys den ned i melkekartongen. Denne melken kan du siden tine og bruke i matlaging, for eksempel i sauser, vafler og pannekaker.

Har du rester av fløte, kan denne fryses ned i små beholdere eller isterningbrett, alternativt i  fløtekartongen, og tilsettes i sauser hvor du trenger en fløteskvett.

Alternative melketyper som mandelmelk, rismelk etc kan så klart også fryses ned.

Hvitost / revet ost

Hvis du lager pizza, nachos eller andre gratinerte retter, så er det greit å bruke revet ost. Ferdigrevet ost er super å fryse ned, og dessuten har ferdigkjøpt revet ost gjerne kort holdbarhet etter åpning. Ergo er det god grunn til å fryse ned restene. Revet ost kan brukes direkte fra fryst tilstand til gratinering, og er som regel lett å bryte opp med fingrene. 

Eggehviter / eggeplommer

Iblant lager du kanskje noe som krever eggehviter (for eksempel marengs), og får eggeplommer til overs. Eller du lager noe som krever eggeplommer (for eksempel iskrem), og får eggehviter til overs. Hvis du ikke har tid eller ork til å sette i gang med nye "kokkeprosjekter" der og da, er det greit å vite at både eggeplommer og eggehviter kan fryses ned. De vil være supre å bruke senere, for eksempel i en vaffelrøre eller kakedeig.

Tomatpuré

Jeg kjøper ofte økologisk tomatpuré på glass. Den har ikke lang holdbarhet etter åpning, og det er sjelden jeg bruker opp alt på én gang. Har du mye til overs, mer enn du typisk bruker i en omgang, kan du fryse ned i mindre beholdere. Hvis ikke kan du fryse ned i originalglasset.

Fersk chili / ingefær / sitrongress

Hvem har vel ikke opplevd at både chili, ingefær og sitrongress blir dårlig og får mugg på seg før du rekker å bruke dem opp? Igjen er trikset å ty til fryseren.

Dersom du ikke liker å bruke frøene i chilien, er det greit rense den for frø før nedfrysing. Chili som er tint kan virke litt "vassen" i konsistensen, men det gjør ingen verdens ting om du bruker den i en gryterett for eksempel.

Et tips når det gjelder fersk ingefær er å skrelle den før nedfrysing. Da kan du kutte av eller raspe akkurat så mye som du trenger når den er frossen, og legge resten i fryseren igjen.

Sitrongress selges ofte i større pakninger, gjerne mer enn du trenger der og da, og den kan lett mugne. Det er enkelt å kutte i fryst tilstand.

Pesto

Pesto har ofte kort holdbarhet etter åpning. Rester kan fryses ned i originalglasset, og er supre å bruke som smakstilsetninger i sauser eller gryteretter.

Pizza- og pastasauser

Jeg lager pizza- og pastasauser fra bunnen av, og de blir aller best når de får putre og småkoke en god stund. Da kan det være lurt å lage ekstra når du først er i gang, siden det ikke tar mye ekstra tid å lage dobbel eller trippel porsjon. Frys ned i porsjoner det du ikke trenger, så har du enkel tilgang på deilig pizza- eller pastasaus ved behov.

Du kan selvfølgelig fryse ned ferdigkjøpte sauser også - de må ikke være hjemmelagde...

Jeg gjør det samme med indiske/asiatiske kokosbaserte sauser - lager store porsjoner og fryser dem med porsjonsvis. Da har jeg en enkel basis for raske og lettvinne middager senere.

Kjøtt- og sjømatkraft

Jeg koker ofte egen kraft basert på for eksempel kylling-/hønseskrog og rekeskall. Som regel trenger jeg ikke kraften omgående, og da er det svært lettvint å fryse den ned porsjonsvis.

Kraftkoking er ressursutnyttelse på sitt aller beste!

Frukt og bær

Frukt og bær som plukkes på sensommeren eller høsten, er ypperlig å fryse ned. Lag syltetøy eller saft, eller bruk til desserter eller kaker.

Hvis du har bananer liggende som blir godt modne og ikke blir spist, så skrell dem og frys ned. Brukes til smoothiers, for eksempel.

Kjøper du økologiske sitroner eller appelsiner, så rasp av det ytterste på skallet før bruk (ikke ta med det hvite på skallet, da dette smaker bittert), og frys ned i tett boks. Raspet sitron- eller appelsinskall er deilig å bruke i både kaker og sauser.

Friske urter 

Har du også opplevd at friske urter taper seg fort etter at de har kommet i hus, for eksempel koriander eller basilikum? Ender du opp med å bruke bare en del av planten, og resten kanskje går i søpla?

Vi har hjemmelaget sushi som vår "fredags-taco". Vi bruker alltid frisk koriander som tilbehør, men har som regel noe til overs. Restene har vi over i en boks med lokk og legger i fryseren. Nedfryste urter vil gjerne tape seg litt akkurat når det gjelder konsistensen. Cellene i planten inneholder nemlig vann som "sprenges" til is det fryser, ergo kan urtene virke litt "slappe" når de tines. Men de er fullt spisbare, og er godt egnet i asiatiske eller mexikanske woker eller gryteretter.

Et annet tips kan være å fryse ned friske urter i extra virgin olivenolje, porsjonsvis. Dette kan siden brukes i sauser, for eksempel.


Middagsrester

De fleste middagsrester kan fryses ned porsjonsvis, og kan tas opp og tines senere. Ved hjelp av fryseren og litt planlegging kan du ha kjappe middager lett tilgjengelig når det trengs. Har du en porsjon nedfryst saus, og ferdigstekt og ferdigkuttet kjøtt eller fisk, er det en smal sak å få deilig middag på bordet i en fei.

Deilig og enkel salat med avocado og spekeskinke

Hvis du vil ha en god og mettende salat, som også er kjapp å lage, så kan jeg anbefale denne med avocado og spekeskinke, toppet med olivenolje og kremet balsamico. Denne spiser jeg veldig gjerne til helgefrokosten eller -lunsjen.

For at en salat skal funke som selvstendig måltid for meg, må den ha minst én ingrediens som er proteinrik eller rik på gode fettsyrer, som gir god metthetsfølelse. Avocado er en fabelaktig grønnsak, spekket med gode fettsyrer og rik på flere vitaminer og mineraler. Spekeskinke gjør seg også veldig godt i en salat. Velg gjerne en god, modnet spekeskinke med ikke altfor mye saltinnhold.

Denne oppskriften er et ypperlig utgangspunkt for videre variasjon. Tilsett gjerne et kokt egg, eller bytt spekeskinken med reker eller ferdigstekt kyllingkjøtt. Bruk det du har!

Du trenger følgende til én porsjon:

1/2 moden avocado
Noen skiver god spekeskinke
3-5 cherrytomater, avhengig av størrelse
5 cm agurk
5 cm snackpaprika

Extra virgin olivenolje
Kremet balsamico

Fjern skallet på avocadoen, og snitt i litt tykke skiver. Spekeskinke grovrives eller pakkes litt løst sammen til "baller". Cherrytomater deles i to. Agurk deles i to på langs, og deretter på tvers i skiver. Snackpaprika snittes i ringer.

Ha alle ingrediensene i en skål.

Sprinkle over extra virgin olivenolje og kremet balsamico. 

Vel bekomme!

Påskesyssel - farging av påskeegg

De rosa eggene er farget med konditorfarge, de gule er farget med gurkemeie

Påsken står for tur, og da spises det mye egg, rett og slett. En koselig syssel - i alle fall om du har barn - er å farge eggene når de kokes. Og uansett er det dekorativt på påskebordet.

Det er mange måter å farge eggene på. Det meste av fargestoffer som setter god farge på kokevannet, vil kunne sette farge på egget også. Bruk grønnsaker eller skrell fra disse, eller bruk konditorfarge, jeg har brukt begge deler med hell.

Eggeskall vil lett trekke til seg farge. Sluttresultatet avhenger av den opprinnelige fargen på eggene, og ujevnheter i skallet vil kunne lage naturlige sjatteringer.

På bildet øverst har jeg brukt rød konditorfarge på de rosa eggene, jeg brukte endel dråper i kokevannet, det må bli godt farget. Bruk gjerne andre konditorfarger også, eventuelt geléfarger som man farger marsipan og kakekremer med.

De gule eggene er farget med gurkemeie, ca 1 ts i kokevannet.

De brunoransje eggene på bildet under er farget med løkskall. Du tar enkelt og greit skallet fra en vanlig gul løk, og lar det koke sammen med eggene.

I utgangspunktet kan du farge egg i alle regnbuens farger. Prøv deg frem.

Eggene kokes med normal tid, 5-7 minutter, alt etter om du ønsker bløtkokte eller hardkokte egg.

Kos deg, og riktig god påske!

Gult egg foran er farget med gurkemeie, de brunoransje eggene bak er farget med løkskall

Takk 2017 - velkommen 2018!

Cava i solnedgang - alternativ julefeiring med sommer & sol

I dag runder bloggen 7 år, så dagen markerer både jubileum over det som har vært, og starten på et nytt år.

2017 ble et ganske hektisk år for egen del, så det ble litt av og på med blogging i perioder. På tampen av året valgte vi å dra på alternativ juleferie til Gran Canaria, for å senke skuldrene og lade batteriene. Så, den ellers så ivrige hjemmekokken Mona gikk til dekket bord hver eneste dag i en hel uke. Og jeg innrømmer gjerne at det var ganske herlig, i kombinasjon med sommer & sol!

 Nå står 2018 for tur, og jeg regner med at det nye året kan bli vel så hektisk som det foregående. Jeg er ikke så stor fan av nyttårsforsetter, de er så enkle å bryte... Men et nytt år bærer uansett med seg nye muligheter, og det er mye opp til oss selv hvilke ønsker og ambisjoner vi setter oss.  

Jeg har en ambisjon om å trene mer - det har blitt litt labert de siste par månedene, fordi hverdagen og plikter sluker en. Da er det bare én ting å gjøre; å rydde plass i kalenderen. Min mann og jeg har bestemt oss for å sette av hver våre kvelder i uken til trening og egne aktiviteter. Når vi vet at vi har visse kvelder i uken til rådighet, er det lettere å forplikte seg og komme seg over dørstokkmila. Tenker jeg - håper jeg! Men jeg kjenner på kroppen at jeg trenger å være mer i bevegelse, særlig siden jeg har en ganske stillesittende jobb foran PCen mesteparten av dagen. I en hektisk hverdag blir det gjerne snakk om å prioritere litt annerledes, så da må jeg kanskje fire på andre sysler. 

Det kommer slett ikke til å bli mindre matlagning. Selv om jeg hadde en velgjørende time-out fra kjøkkentjeneste i julen, er jeg altfor glad i å lage mat til å legge det på hylla. Og ikke minst, etter halvannet år på justert kosthold har jeg sett hvor mye maten jeg spiser betyr for egen helse og velvære. Når jeg lager maten selv, har jeg full kontroll. Men jeg vil forsøke å bli mer bevisst på omfanget av bloggingen. Jeg har vurdert om jeg skulle ta en ny bloggpause, slik jeg har gjort tidligere, men kjenner jeg meg rett vil det bare krible i fingrene før jeg aner ordet av det! Jeg elsker å formidle budskap relatert til mat! Det er bare tiden som ikke alltid strekker til, og da handler det bare om prioriteringer. Og behovet for prioriteringer kan så klart skifte litt over tid, særlig mellom roligere og mer hektiske perioder. Så jeg har ikke tenkt å "hogge i stein" noe som helst denne gangen, men sier som så at jeg kommer til å skrive på bloggen når jeg har anledning og lyst til det. Bloggingen er fremdeles "bare" en hobby, dog en lidenskapelig sådan.

I går - på nyttårsaften - hadde vi to andre familier på middagsbesøk hos oss, arrangert som et spleiselag. Vi var 12 personer rundt bordet, med stort og smått, en internasjonal gjeng med i alt fire nasjonaliteter som dekket tre kontinenter. De to andre fruene er godt over middels opptatt av god mat, akkurat som meg, så det ble mye godt på menyen, fra indisk kylling korma via min kalkunfilet sous vide til koreansk stekt ris med tunfisk og kimchi. Jeg kastet entusiastisk ut et forslag over middagsbordet - la oss danne en middagsklubb!

Forslaget om middagsklubb ble godt mottatt, og vedtatt. Så nå har jeg et slags nyttårsforsett likevel, sammen med gode venner: Vi skal treffes med jevne mellomrom og lage & spise god mat, helt uhøytidelig og uformelt, og barna skal selvfølgelig være med.

Og det er en oppfordring jeg har lyst til å sende videre over eteren til dere lesere:

Mat smaker så mye bedre i godt selskap! Og det er mye kjekkere å lage mat når man kan nyte den med andre. Så hvorfor ikke gå sammen med noen venner eller kjente, og treffes til felles middag med jevne mellomrom? Middagen kan lages enten i fellesskap, på omgang, eller som spleiselag. Det spiller ingen rolle hvor listen legges, om man går for enkel hverdagsmat eller ønsker å høyne ambisjonsnivåret et hakk eller to. Selv er jeg tilhenger av at det enkle er ofte det beste - så lenge man bruker gode og naturlige råvarer. Jeg heier på hverdagsmaten!

Oppfordringen min er: Ta vare på hverandre, inviter hverandre inn, lag god mat og nyt den sammen. Tenk hvor maten og råvarene kommer fra, og hvordan den er fremstilt. Kast minst mulig mat, og bruk opp restene så langt det lar seg gjøre. 

Og med dette ønsker jeg alle et riktig godt matår! 

Bruk alt - deilig mat og god samvittighet (KOKEBOK ANMELDELSE)

(SPONSET INNLEGG)

For litt siden fikk jeg en henvendelse fra Jæren Forlag om å få tilsendt en ny kokebok, med uforpliktende forespørsel om å skrive en omtale dersom jeg ønsker det. 

Boken heter "Bruk alt - deilig mat med god samvittighet", og er skrevet av Heidi Netland Berge og Ingveig Tveranger. Heidi er utdannet kokk, mens Ingveig har journalistisk bakgrunn med stor matinteresse.

Temaet for boken er fullstendig etter mitt mathjerte, så det var i grunnen en selvfølge å både takke ja til å motta den og skrive om den. Boken handler om å utnytte gode råvarer bedre, og den inspirerer til å bruke råvarer som vi kanskje ikke tenker så mye på å anvende. 

Boken er inndelt i kapitler med ulike temaer - blant annet om kjøtt, fisk og sjømat, grønnsaker, supper og sauser, hvordan utnytte rester, hva du kan gjøre med gammelt brød, og hva du kan sanke i naturen. Den inneholder mange oppskrifter på enkel og god mat, men også mye nyttig informasjon om bedre matmessig ressursutnyttelse, og hvordan vi i sum kan kaste mindre mat og spiselige råvarer. Oppskriftene er i stor grad skrevet på en slik måte at man kan bruke de ingrediensene man har for hånden, og med gode tips og ideer til variasjon. Dermed inspireres man til å bruke egen fantasi i matlagingen, noe som igjen vil kunne gi mindre matsvinn. 

Boken oppfordrer til bruk av alternative stykningsdeler av kjøtt, og til å variere fiskeslagene og sjømaten vi spiser. Det vi får med på kjøpet, er rimeligere mat, og ofte med rikere og bedre smak. Her finner du oppskrifter på hvordan du kan lage hjemmelagde pølser, pålegg, og forskjellige typer fiskemat. Forfatterne skriver innledningsvis at boken ikke er en tradisjonsmatbok eller restematkokebok, men den har åpenbart innslag av begge deler. Og det synes jeg er fullstendig greit!

"Bruk alt" er en forholdsvis personlig bok, og det er tydelig at forfatternes matinteresse og respekt for gode råvarer skinner igjennom, og ligger til grunn for bokens tilblivelse. De forteller hvordan deres egen matglede ble formet fra barndommen av, og de deler historier om besteforeldre som tok vare på maten og utnyttet råvarene på en måte som altfor få av oss gjør i dag. For mange den gang handlet det rett og slett om overlevelse, og respekten for råvarene var en helt annen. Dette er også reflektert i flere av oppskriftene - her finner du basisoppskrifter på hvordan du speker kjøtt og fisk, sylter bær, frukt og grønnsaker, og koker kraft. 

Hva med å prøve deg på granskuddsirup eller løvetannsaft når det er sesong for det? Granskuddsirup har jeg lenge hatt lyst til å lage, mens løvetannsaft har jeg aldri hørt om en gang. Tror jammen jeg skal prøve meg på begge deler ved anledning!

Om jeg skal komme med en liten innvending, så må det være at de kunne tatt en ekstra runde med korrektur. Jeg fant flere skrivefeil, dog uten betydning for selve oppskriftene, men jeg synes det er synd med en ellers så flott bok. Og etpar steder kunne det virke som om trykkingen ikke hadde gått helt etter planen - trykket fra den ene siden av papiret hadde gått igjennom til den andre siden. Men det er godt mulig det var meningen at boken skulle være sånn, litt originalt i så fall, eventuelt at jeg var uheldig med mitt eksemplar.

I sum er dette en inspirerende og flott bok, med lekre bilder. Og jeg synes boken er viktig, fordi den formidler kunnskap, inspirasjon og et fokus rundt mat og råvarer som de fleste av oss har godt av å bli minnet om. Den er fullstendig i tråd med min egen matinteresse, og du kan saktens finne noen av tipsene på bloggen min også. Og det gjør ingen verdens ting at jeg personlig er både glutenfri og melkefri - her er det godt slingringsmonn for egne tilpasninger.

Og fordi boken er en miks av kokebok og inspirasjonsbok, med personlige og familiære anekdoter, er den ekstra kjekk å lese. Jeg håper på en oppfølger jeg...

Anbefales!

Alternative meltyper (glutenfrie, kornfrie)

Det finnes etter hvert mange alternative meltyper som er både glutenfrie og kornfrie, og det kommer stadig flere på markedet. De kan bakes med og kokkeleres med, og de utgjør verdifulle alternativer for alle oss som av ulike årsaker ikke kan spise gluten eller "vanlig" mel. Men de kan med fordel brukes av alle som ønsker å redusere konsumet av hvetemel, eventuelt som næringsrikt innslag også i konvensjonell bakst.

Jeg er tilhenger av alternative meltyper som er laget av naturlige, næringsrike råvarer. Mange glutenfrie melblandinger som kan kjøpes ferdig består av mye stivelse, for eksempel potetmel (potetstivelse), maisenna (maisstivelse) og tapiokastivelse. Slike stivelsesprodukter er svært næringsfattige, så personlig begrenser jeg bruken av dem. Men de kan gjerne inngå som del av en melmiks hvis baksten skal være litt "fin", slik jeg eksempelvis gjør når jeg lager Glutenfrie og sunne pølsebrød eller hamburgerbrød (inneholder potetmel).

Alternative meltyper vil naturlig nok ha noen begrensninger når det gjelder bakeegenskaper - de inneholder jo ikke gluten, som er essensielt for luftig bakst med hvetemel. Derfor gjelder det å heller spille på lag med de alternative meltypene, og lage brødtyper som faktisk funker. Når det gjelder brød, vil det som regel fungere ypperlig å lage såkalte flatbrød, som jeg kaller dem, selv om jeg også har etpar gode oppskrifter på glutenfrie brød bakt i tradisjonell brødform. Og når det gjelder kaker, så kan det være lettere å oppnå et godt bakeresultat om man lager muffins, fordi de stiller mindre krav til luftighet i kakerøren enn en springformkake vil gjøre. Det betyr at man også stiller friere til å bruke ulike typer glutenfritt mel. Men det er absolutt mulig å lage gode og flotte glutenfrie kaker også i springform. 

Noen meltyper er fine å bruke alene, mens andre med fordel kan brukes i kombinasjon. Dette har litt med hvilken smak og konsistens de enkelte meltypene gir, og hvordan du ønsker at sluttrestultatet på baksten skal bli. 

Her gir jeg en oversikt over endel av de alternative meltypene som finnes. Listen er overhodet ikke uttømmende, men vil forhåpentligvis gi litt inspirasjon til hva som er tilgjengelig og kan anvendes som næringsrike, glutenfrie og kornfrie alternativ.

**********

Mandelmel

Mandelmel er svært anvendelig til kaker og muffins, men kan også inngå i brødbakst. Det er svært næringsrikt, og inneholder mye proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, gode fettsyrer og fiber.

Det finnes noen kake-klassikere som originalt er bakt med mandelmel, for eksempel Spansk sitron- og mandelkake. Mandelmel bruker jeg mye, og det inngår blant annet i oppskriftene på Raske glutenfrie porsjonsbrød, Nigellas sjokoladekake med olivenolje og Deilige sunne bananmuffins. Mandelmel kan også brukes i indiske curryer, og gir en fyldig autentisk smak.

Vær obs på at noen med nøtteallergi også kan være allergiske mot mandler, men dette trenger ikke være tilfelle. 

Mandelmel kan kjøpes ferdig malt, eller du kan male mandler i mandelkvern selv. Førstnevnte er enkelt, mens sistnevnte er et rimelig alternativ.

Kokosmel

Kokosmel er laget av finmalt kokosnøttkjøtt, og er også svært anvendelig til både kaker, muffins og brødbakst. Det har et høyt innhold av proteiner og fiber.

Botanisk sett er ikke kokos en nøtt, som for eksempel hasselnøtter. Så de fleste nøtteallergikere vil tåle kokosmel godt, allergi mot kokos er ganske sjeldent.

Kokosmel vil trekke til seg en del væske, så det vil svelle og røren/deigen vil tykne i løpet av noen minutter. Ergo trenger man langt mindre kokosmel sammenlignet med andre meltyper.

Kokosmel kan for eksempel brukes i Supersunn sjokoladekake, Kokoslapper og Pepperkake-cookies. 

Kokosmel kan kjøpes ferdig malt, og er rimeligst hos asiatiske butikker, men finnes også hos helsekostbutikker. Du kan også finmale kokosmasse i food processor.

Cassavamel

Cassavamel er laget av finmalt cassavarot, har konsistens omtrent som siktet hvetemel, og har en forholdsvis nøytral smak. Det er mye brukt i Sør-Amerika, og er særlig anvendelig til glutenfri brødbakst. Cassavamel har er høyt innhold av karbohydrater og vitamin C, og bra innhold av visse mineraler.

Når det gjelder bakst med litt volum, så kan cassavamel i større mengder gi et bakeresultat som kan virke litt fuktig inni, nesten litt "rått". Særlig har jeg merket det når jeg har laget glutenfrie rundstykker, så her konverterte jeg tidlig til å bruke melvarianten gari, med stort hell, se neste avsnitt. 

Jeg foretrekker derfor cassava til flat bakst, eller i velbalansert kombinasjon med andre meltyper. Prøv det for eksempel til Glutenfritt flatbrød/pizzabunn eller Glutenfrie sesam-knekkebrød. 

Cassavamel kjøpes hos innvandrerbutikker.

Gari

Gari er den afrikanske varianten av cassavamel. Det kommer i ulike malingsgrader, konsistensen er omtrent som sammalt hvete, og det inneholder endel fiber. Gari fermenteres før det tørkes. 

Cassavamel og gari kan i mange tilfeller brukes om hverandre, avhengig av hvilken konsistens som ønskes på baksten - cassavamel for finere konsistens, gari for litt grovere konsistens. Men gari gir ikke det samme "fuktige" bakeresultatet som beskrevet i avsnittet over, så jeg synes det passer veldig godt i Glutenfrie og sunne rundstykker og Glutenfrie og sunne pølsebrød/hamburgerbrød.

Gari kjøpes hos innvandrerbutikker.

Kikertmel 

Kikertmel har konsistens omtrent som siktet hvetemel, og er svært rikt på protein og fiber, og inneholder forøvrig en rekke vitaminer og mineraler.

Personlig synes jeg smaken er litt "markant", så jeg bruker alltid kikertmel i kombinasjon med andre meltyper. Jeg har brukt det for eksempel i Glutenfritt flatbrød / pizzabunn og i Glutenfritt grovt brød.

Kikertmel kjøpes ganske rimelig hos innvandrerbutikker, på engelsk heter det gram flour.

Quinoamel

Quinoamel har et høyt innhold av proteiner og fiber, samt endel mineraler.

I likhet med kikertmel har også quinoamel en litt markant smak, synes jeg, så jeg bruker helst quinoamel i kombinasjon med andre meltyper. 

Quinoamel kjøpes hos helsekostbutikker.

Hampmel

Hampmel har et høyt nivå av mineraler, proteiner og fiber. Bruk det som et næringsrikt innslag sammen med andre meltyper. 

Hampmel er grønnlig på fargen, så rent kosmetisk får baksten farge deretter, med mindre det brukes i for eksempel sjokolademuffins. Jeg bruker max 20-25% hampmel i kombinasjon med andre meltyper.

Hampmel kjøpes på helsekost.

Bokhvetemel

Bokhvete har ingenting med hvete eller korn å gjøre, til tross for navnet. Bokhvete er en slags nøtt, og det er frøene på planten vi spiser. Bokhvete er næringsrikt, og inneholder godt med mineraler og proteiner, og noen vitaminer. Bokhvete kommer som hele korn, bokhvetegryn, og bokhvetemel.

Bokhvetemel brukes i klassiske franske pannekaker fra Bretagne, du finner min oppskrift på bokhvetepannekaker på bloggen. Bokhvetegryn er ypperlige til grøt.

Bokhvetemel kjøpes hos helsekostbutikker, men finnes etter hvert også hos flere vanlige matbutikker.

Mel av linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø

Linfrø, gresskarfrø og solsikkefrø er svært næringsrike, med høyt innhold av proteiner, fiber, essensielle fettsyrer, mineraler og visse vitaminer. Næringsinnholdet avhenger av typen frø.

Mel av linfrø, gresskarfrø og solsikkefrø lager du enkelt i food processor, forøvrig finnes i alle fall linfrømel å få kjøpt. De er næringsrike og inneholder velgjørende fettsyrer, og de gir god smak.

Linfrø har en lett bindende effekt, litt som egg, og er derfor greit å bruke i glutenfrie brød med ordinær fasong bakt i brødform. 

Brukes for eksempel i Glutenfritt brød eller Grove glutenfrie briks med timian og rosmarin.  

Mel av ulike nøtter

Nøtter er svært næringsrike, med høyt innhold av proteiner, fiber, essensielle fettsyrer, mineraler og visse vitaminer. Næringsinnholdet avhenger av typen nøtter.

Lag mel av for eksempel hasselnøtter ved hjelp av mandelkvern. Bruk ulike typer nøttemel som innslag sammen med andre meltyper, for økt næringsverdi og for smaksvariasjon.

Deilig kjøttgryte i slow cooker

Det har blitt endel smakfulle middager med minimal arbeidsinnsats etter at jeg fikk slow cooker i hus. Som regel har jeg brukt den til kjøttgryter - der er den ypperlig, fordi man kan bruke litt rimelige stykningsdeler, og kjøttet blir veldig mørt av koking på lav varme over flere timer. Men jeg har også brukt den til gode indiske curryer med kylling, og jeg har laget særs god bacalao i den.

Her har du en enkel og smaksrik kjøttgryte med oksebog, paprika og aromasopp. Den er laget alt-i-ett, med poteter, så du trenger ikke noe annet tilbehør utenom. Jeg har brukt syltet sølvløk, som gir en lett syrlighet til gryten, alternativt kan du bruke vanlig løk kuttet i terninger. Vinen kan eventuelt droppes, og erstattes av vann og en ekstra buljongterning.

Oppskriften er tilberedt i min største slow cooker på 4,7 liter, og den rekker akkurat. Merk at soppen vil "falle litt sammen" underveis i kokingen, så slow cookeren vil ikke være så full når den er ferdig som den er helt med det samme. 

Dersom du bruker en mindre slow cooker, kan du enten skalere oppskriften ned litt, eller droppe potetene, og eksempelvis lage potetmos eller annet tilbehør utenom. Husk at en slow cooker alltid skal fylles minst halvfull og max trekvart full. Generelt: Tilpass mengdene til din slow cooker.

Godt tips: Ingrediensene kan klargjøres og has i innergryta til slow cookeren kvelden før den skal settes på, og oppbevares i kjøleskap. Rått kjøtt og grønnsaker da bør holdes adskilt, så bland sammen alle ingredienser utenom kjøttet, som has i en egen skål og dekkes til. Å forberede kvelden før er særlig smart i ukedager hvis du ikke har de ekstra minuttene til å stå og blande og kutte ingredienser om morgenen, i tillegg til alle andre gjøremål. Det eneste du da trenger å gjøre neste morgen er å plugge i slow cookeren, overlate den til seg selv, og komme hjem til ferdig middag om ettermiddagen.

Du trenger følgende til fire-fem personer:

500 gr hermetiske hakkede tomater (1 kartong)
2 dl lett rødvin (Côte du Rhône, Pinot Noir, etc) (evt 2 dl vann)
3 ss extra virgin olivenolje
3 ss god balsamico
4-5 ss hakkede soltørkede tomater, avrent
2 ts tørket timian
2 ts tørket rosmarin
1,5-2 ts himalayasalt (smakes til på slutten)
Hvitløkspepper (smakes til på slutten)
1 kjøttbuljongterning (+ en ekstra om du dropper rødvin)
1 rød paprika
1 glass syltet sølvløk, avrent (evt 1 vanlig løk)
250 gr aromasopp
800 gr kokefaste poteter
800 gr okse høyrygg uten bein

Ha hermetiske tomater, rødvin, extra virgin olivenolje, balsamico, soltørkede tomater, timian og rosmarin i slow cookeren. Himalayasalt og hvitløkspepper tilsettes i moderate mengder, og smakes til mot slutten av koketiden. 

Kjøttbuljong-terning smuldres så smått du klarer mellom fingrene, og drysses over. Bland sausen sammen.

Paprika kuttes i terninger eller strimler, og tilsettes. 

Tilsett sølvløk, eventuelt løk kuttet i terninger. 

Aromasopp kuttes i skiver eller båter, og tilsettes.

Poteter skrelles og kuttes i terninger, og tilsettes.
Okse høyrygg kuttes i grove terninger, ca 3-4 cm, og tilsettes (evt oppbevares separat hvis ingrediensene tilberedes kvelden før).

Bland ingrediensene lett sammen, og legg på lokket. Evt sett i kjøleskap til neste dag.

Koble til støpselet, og sett på lav varmeinnstilling i 6-8 timer. Bruk gjerne tidsinnstilling om en slik funksjon er tilgjengelig, da vil den gå over på "hold varm"-funksjon når tiden er ute.

Så er det bare å komme hjem til deilig middag noen timer senere.

Vel bekomme!

Slow cooker - min nye kjøkkenfavoritt!

Crock-Pot 4,7 liter, med tidsinnstilling og "hold varm"-funksjon

Hils på min nyeste kjøkken-favoritt: Slow cookeren!

Du har kanskje allerede hørt om slow cooker, og kan hende du har en selv? De har vært tilgjengelige noen år i norske butikker (som selger elektriske kjøkkenprodukter), men kommer fra USA hvor de har vært et (tro)fast innslag i de fleste amerikanske hjem gjennom flere tiår. 

I alle fall: En slow cooker - eller saktekoker på godt norsk - er en elektrisk gryte som koker maten på lav varme over flere timer. Den er utviklet med tanke på at man ikke skal trenge å holde tilsyn med den, så lenge man følger bruksanvisningen så klart. Dette skyldes at den har lav Watt-styrke, og dermed trekker den også lite strøm. 

En slow cooker består av et ytre varmeelement, og en indre gryte (typisk i steingods) som enkelt kan tas ut og settes på bordet ved servering. Du putter alle ingrediensene i den indre gryta, og maten passer seg selv. Sett den på om morgenen, og kom hjem til duftende, deilig og ferdig middag! Eller sett den på før du drar ut på lørdagsaktiviteter eller på søndagstur. Kan det blir bedre i en hektisk hverdag med jobb, aktiviteter og gjøremål som skal sjongleres?

Den har typisk to varmeinnstillinger, høy og lav, og noen modeller har tidsinnstilling som går over på "hold varm"-funksjon ved endt tid (se øverste bilde). Når du er borte fra hjemmet og ikke har anledning til å passe på med jevne mellomrom, så er det uansett lav varmeinnstilling du bør bruke. Da vil en kjøttgryte gjerne trenge 6-8 timer på å bli ferdig tilberedt.

Crock-Pot 3,5 liter, min første slow cooker

Slow cookere kommer i ulike merker og størrelser. Crock-Pot er originalen (og det mest kjente merket), som ble lansert tidlig på 1970-tallet. Den ble ansett som alle arbeidende mødres bestevenn, og i dag finnes det en slow cooker i mer enn 80% av alle amerikanske hjem.

I utgangspunktet kjøpte jeg en 3,5 liters Crock-Pot, men jeg fant fort ut at den kunne være litt knapp til vår familie og våre behov, siden jeg liker å lage alt-i-ett middager, og gjerne vil ha litt rester til overs også. Så det tok ikke lang tid før jeg kjøpte meg en litt større Crock-Pot på 4,7 liter - den er i grunnen perfekt størrelse for vår familie på to voksne og to barn. Nå bruker jeg begge om hverandre, litt avhengig av hva jeg skal lage. Og for folk som meg som er avhengig av å lage mat uten hvetemel og meieriprodukter, så er den ganske enkelt genial!

Slow cookere finnes i større varianter også. Det viktigste er å finne en størrelse som passer til egne behov. Hvis du liker å lage alt-i-ett middager, med eksempelvis alt av grønnsaker og poteter i, eller du liker å lage ekstra og ha enkle restemiddager, så bør det hensyntas ved valg av størrelse. Poenget er at en slow cooker skal fylles minst halvfull og max trekvart full, for optimal og trygg tilberedning. Fylles den for lite, kan den i verste fall tørrkoke. Fylles den for mye, kan den potensielt koke over.

Det har blitt endel smakfulle middager med minimal arbeidsinnsats etter at slow cookeren kom i hus. Som regel har jeg brukt den til kjøttgryter - der er den ypperlig, fordi man kan bruke litt rimelige stykningsdeler, og kjøttet blir veldig mørt av koking på lav varme over flere timer. Det har også blitt noen runder med herlige indiske curryer. Og jeg har laget bacalao på enkelt vis - der var slow cookeren bare super!

Bare husk at matlaging i en slow cooker fordrer en viss mengde væske, det er den som hjelper til å koke maten på lav varme. Poteter vil ikke koke i stykker, selv etter flere timer i slow cookeren, særlig om du bruker kokefaste poteter. 

Noen forbehold for trygg matlaging i slow cooker:

Følg alltid bruksanvisningen for din slow cooker

La alltid slow cookeren stå på et stødig og ikke-brennbart underlag - en koketopp eller benkeplate i stein eller granitt er ypperlig underlag å sette den på

Sett den godt innpå kjøkkenbenken eller koketoppen, for å hindre at den kan bli veltet eller revet ned ved uhell, og ha tilstrekkelig avstand til gardiner og lignende

En slow cooker skal alltid fylles minst halvfull og max trekvart full

Bruk alltid en viss mengde væske i en slow cooker, den skal ikke brukes til å brune mat!

Ikke bruk den til å gjenoppvarme mat, da skal annet kokekar benyttes

Lokket skal alltid være på under tilberedning

Du kan lese mer om hvordan en slow cooker fungerer, og om sikkerhet og mattrygghet HER (engelsk tekst).

Langtidshevet havrebrød med frø

Dette brødet lager jeg mye av for tiden til familien min. Det er laget på samme måte som langtidshevet grovbrød, bare med et godt innslag av havre som gjør det ekstra sunt og smakfullt.

Den lange hevetiden gjør at både glutenet og fytinsyren i kornet blir brutt ned - brødet blir lettere å fordøye, og næringsstoffene i kornet blir mer tilgjengelig. Ergo får du et sunnere brød, og det kan egne seg godt for dem som er sensitive for hvete/gluten i større mengder.

Tips: Lag gjerne dobbelt opp når du først er i gang! Det tar ikke mye ekstra tid, og du slipper å bake så ofte. Jeg har to romslige bakeboller (til Kenwood kjøkkenmaskin) som hver er ypperlige for en oppskrift til tre brød, så jeg lager én batch i hver.

Brødene kan fint fryses ned. Skjær dem eventuelt i to eller i skiver før nedfrysning, avhengig av hvor mye (eller lite) brød som spises i husholdningen.

Du trenger følgende til tre brød:

500 gr siktet hvetemel

500 gr fin sammalt hvete
400 gr havregryn

100 gr fin sammalt rug

100 gr solsikkefrø

100 gr linfrø

4 ts himalayasalt

1,5 ts tørrgjær

14 dl kaldt vann

1 ss blackstrap melasse (eller svart sirup)

3 ss eplecidereddik

Rapsolje til smøring av former

Bland godt sammen siktet hvetemel, fin sammelt hvete, havregryn, fin sammalt rug, solsikkefrø, linfrø, himalayasalt og tørrgjær i en stor bakebolle.

Kok opp litt av vannet, ca 1 dl, og løs opp melassen i den. Tilsett eplecidereddik og resten av vannet. Tilsett væsken i melet, og elt deigen sammen i kjøkkenmaskin, eller med sleiv for hånd.

Dekk bakebollen med plastfolie, og la deigen hvile/heve på kjøkkenbenken i 10-12 timer totalt. Etter noen timer vil deigen heve seg - når den får dobbel størrelse slås den ned med en sleiv (så den "kollapser" på et vis), og gjenta denne prosedyren en eller to ganger til etter behov, når deigen har hevet seg til dobbel størrelse igjen.

Etter 10-12 timer slås deigen ned igjen, og fordeles jevnt i tre smurte brødformer. Forme brødene litt jevnt og buet med en slikkepott, og sett dem i stekeovnen for en siste heving i 30-40 minutter før steking - du skal altså IKKE sette på ovnen ennå. Følg litt med på dem, de skal heve nesten opp til kanten av brødformen. Hever de for mye, kan deigen renne over kanten.

Når brødene har hevet seg fint i formene, settes stekeovnen på 190-200 grader. La dem stå ca 50 minutter, til de er fint gyldne og gjennomstekte.

Så er det bare å nyte en deilig, nystekt skive med godt pålegg på.

Brødene kan fint fryses ned, og tines på kjøkkenbenken.

Vel bekomme!

Ett år etter - mat ER medisin!

Ett år har passert siden jeg la om kostholdet, for helsens skyld. Og lite visste jeg den gang hvor stor betydning det skulle få. Det føles som om jeg har fått livet mitt og helsen tilbake - kroppen fungerer og er smertefri, jeg har vært i full jobb siden i fjor etter sommerferien, og energien har gradvis vendt tilbake. For ett år siden trodde jeg helt oppriktig at jeg aldri ville være i stand til å ta en løpetur igjen, noe jeg bestandig har likt å gjøre. Nå har jeg kommet meg over den berømte dørstokkmila, og har begynt å jogge - fullstendig uten vondter, kun med den dårlige kondisen som må trenes opp igjen...

Og ikke minst; den medisinske utredningen jeg var gjennom endte med null diagnose. Alle symptomer jeg hadde hatt var borte vekk - symptomer som ville vært sentrale for å kunne diagnostisere og eventuelt sette i gang behandling.

Det går ikke én dag uten at jeg er takknemlig!

Jeg har kuttet ut matvarer som jeg tidligere trodde var viktige for et fullverdig kosthold. Det er snakk om matvarer som står sterkt i norsk og vestlig matkultur, og som man finner "overalt":

Alt av tradisjonelt mel og korn (hvetemel, havre, rug, bygg...)

Alle meieriprodukter (melk, smør, ost, yoghurt...)

Det meste av (raffinert) sukker

Det meste av raffinerte oljer

Kraftig stekt mat

Mange av disse matvarene brukes i industrifremstilt mat, og i mat man spiser ute på restauranter og kafeer, eller får servert på besøk hos andre. Det gjør jo så klart utfordringen ekstra stor, men for egen del har det blitt stadig enklere å håndtere med tiden. Generelt blir det mer og mer fokus på allergier og intoleranser. Spisesteder og matprodusenter er pålagt å merke matvarer og produkter med allergener, og stadig flere produkter lages uten mel og melk, for eksempel. Dersom jeg blir invitert til noen, tar jeg gjerne med meg glutenfrie rundstykker eller en glutenfri kake. 

I løpet av året som har gått er det flere som har sagt til meg at de også burde ha gjort noe med kostholdet, fordi de sliter med ulike plager - gjengangere er betennelser og verk i kroppen, og mage- og fordøyelsesproblemer. Men så er det å finne viljestyrken til å ta såpass store grep og endre på inngrodde matvaner. Mat er følelser for mange! Å skulle kutte ut brødskiva, for eksempel, kan høres ut som en umulig oppgave for noen. Enkelte vil helst ikke vedkjenne seg at de selv kan gjøre en forskjell for helsen sin.

Men; det er mange som har et reelt valg:
Man kan fortsette å spise som før, med de samme plagene og vondtene som før. Eller man kan gjøre nødvendige endringer i kostholdet, med bedre helse og en friskere kropp som verdens beste premie!

Det er ikke gitt at kostholdsendringer vil kunne hjelpe for alle, eller at de samme endringene vil være riktige for hver og én. Men de fleste som har plager med fordøyelsen, eller har tilstander eller sykdommer med utspring i inflammasjoner (betennelser) - og det er det mange som har - vil kunne oppnå helsegevinst ved å kutte ut matvarer som er ugunstige for tarmfloraen og som kan trigge inflammasjoner.

Jeg også trodde det skulle bli ille å legge om kostholdet såpass dramatisk, brødelsker som jeg har vært hele mitt liv. For ikke å snakke om pasta, eller den gode smørklatten i sausen. De første to ukene etter at jeg la om, gikk jeg i et vakum, det føltes nesten som en sorgprosess. Men etter hvert som jeg klarte å knekke koden med alternative oppskrifter som kompenserte for den maten jeg savnet, så gikk det bare bedre og bedre. I dag synes jeg det er verdens enkleste sak - det fordrer bare litt planlegging.

Så hva spiser Mona da?

Til frokost lager jeg som regel en næringsrik og mettende smoothie. Det er en super måte å slippe unna det erketypiske norske "brødjaget" på. Min favoritt er stadig vekk Herlig krydret sjokonøtt-smoothie, som jeg har spist nesten hver morgen siden i fjor høst - og jeg er fortsatt ikke lei. Siden jeg spiser den så ofte, bruker jeg som regel malt anis i stedet for lakrisrotpulver, siden man ikke bør overdrive inntaket. Og jeg tilsetter som regel 1/2-1 ts eggeskallpulver, for å sikre inntaket av kalsium.

Til lunsj spiser jeg ofte en blandet salat, men da må den ha tilstrekkelig med proteiner og gjerne gode fettsyrer også, ellers blir ikke denne fruen mett... Det kan for eksempel være bønner og linser, ulike nøtter og mandler, avocado, kylling eller annet rent kjøtt, reker eller egg. Ellers blir det gjerne ulike grønne salater, tomat, agurk, paprika, sukkererter, også videre. Jeg er heldig å ha en god kantine på jobben, med en salatdisk som stort sett har rikholdig utvalg.

Hvis jeg har lyst på brødmat, enten til frokost, lunsj eller annet, så bruker jeg denne oppskriften som er super til både rundstykker, pølsebrød og hamburgerbrød. Jeg fryser dem ned, og tar opp det jeg trenger etter hvert. Til pålegg bruker jeg gjerne gode spekeskinker sammen med en god pesto, hummus eller avocado, eller feit fisk som makrellfilet.

Til middag blir det som regel noe med fisk eller kylling, alternativt andre typer rent kjøtt, og noen ganger reker eller annen sjømat. En sjelden gang blir det pølser, men da har de høyt kjøttinnhold og er så klart fri for melk og hvetemel. Det hender jeg bruker kjøttdeig eller karbonadedeig - ungene elsker kjøttboller! Siden maten ikke bør stekes for hardt, og det gjelder særlig kjøtt (kan danne mye akrylamid), lager jeg endel woker og gryteretter, da blir kjøttet minst mulig stekt, og først og fremst kokt i en god saus. Det har vært mye asiatisk og indisk hos oss siste året... Fisk blir som regel ovnsbakt, og ikke pannestekt, alternativt inngår fisk eller annen sjømat i woker og gryter. En gang i uken har vi hjemmelaget sushi - heldigvis for mor og far så elsker ungene det også! Ovnsbakte rotgrønnsaker er en gjenganger som tilbehør, de er fulle av smak og verdifull næring, og de metter godt. Øvrige grønnsaker dampes helst, og vi bruker endel ris og quinoa som tilbehør.

Grønnsaker, frukt og bær er viktig! De inneholder vitaminer, antioksidanter og andre stoffer som er viktige for god helse. Jeg har lest en gang at forskere mener vi aller helst burde spise ti om dagen, men at det heller anbefales fem om dagen, fordi det virker mer overkommelig for de fleste. Det kan være lurt å snike inn litt grønt i ulike farger til hvert måltid, så er det lettere å få i seg nok, og ta deg gjerne en rå gulrot når du har lyst på noe snacks mellom måltider.

Kroppen trenger fett - tenk bare på at hjernen vår består av 30% fett, og vårt daglige inntak bør ligge rundt nettopp 30%. Det er bare så synd helsemyndighetene i altfor mange år har messet om det farlige fettet... Det har forledet mange til å tro at alt fett bør unngås, og det er så fryktelig feil (og vi har økt inntaket av karbohydrater i stedet). Derimot er det viktig å spise riktig type fett, og unngå transfett og høyt prosessert fett som raffinerte og herdede oljer. Ved raffinering av olje benyttes høye temperaturer og kjemikalier - de kjemiske sammensetningene i oljene blir da endret, og de kan være direkte skadelige for kroppen.

Velg fett og oljer mest mulig i sin opprinnelige form, og få i deg tilstrekkelig med omega-3. Folk flest får i seg mye omega-6, men for lite omega-3 - balansen mellom de ulike fettsyrene er viktig. Foruten å spise feit fisk 2-3 ganger i uken (laks, makrellfilet, tunfisk), bruker jeg for det meste extra virgin olivenolje og extra virgin kokosolje, disse utvinnes ved kaldpressing, altså uten bruk av høye temperaturer og kjemikalier. Extra virgin kokosolje tåler litt temperatur, så den er fin å steke og bake med, men jeg steker aldri for hardt uansett. Den har litt kokossmak, så jeg bruker den helst til asiatiske og mexikanske retter hvor kokossmaken naturlig hører hjemme. Det er en myte at man ikke kan bruke extra virgin olivenolje til steking, faktisk så er den ganske stabil ved oppvarming, innen visse grenser så klart. Jeg bruker den ofte ved moderat steking (f.eks surring av grønnsaker) samt til baking, hvis jeg ikke ønsker kokossmaken.

Kaker uten mel og melkeprodukter vil det komme enda flere av på bloggen. Stay tuned!

Spansk sitron- og mandelkake

Glutenfrie bananmuffins med melkefri sjokoladekrem

Hvis jeg har lyst på et glass vin, så velger jeg helst økologisk. Jeg har merket meg at kroppen kan reagere negativt på "vanlig" vin, siden den kan inneholde ulike tilsetningsstoffer som produsentene ikke er pliktige å opplyse om. Med økologisk vin opplever jeg sjelden noen negative reaksjoner. Og ellers har jeg blitt veldig hekta på kombucha (fermentert te), som inneholder gode og velgjørende bakteriekulturer. Øl har jeg ikke smakt på over et år nå.

For sikkerhets skyld var jeg hos legen forleden, for å sjekke verdiene av vitaminer og mineraler, i tilfelle jeg manglet noe som følge av kostholdsendringene. Alle verdiene var flotte og der de skulle være. Det har slått meg at den maten jeg spiser er både naturlig, næringsrik og næringstett, og jeg forsøker å spise så variert som mulig. Jeg tar ingen kosttilskudd, bortsett fra en og annen skje med tran, særlig gjennom vinteren. Og jeg har begynt med eggeskallpulver, for å sikre tilstrekkelig kalsiuminntak over tid.

Helt generelt:
Husk at 70-80% av immunforsvaret sitter i tarmen vår. For vedvarende god helse bør vi derfor passe på å fôre de gode tarmbakteriene, og ikke de dårlige. Dette kan vi i stor grad styre gjennom maten vi spiser. Sørg for mest mulig naturlig og næringsrik mat laget av ekte råvarer, og minst mulig prosessert og raffinert mat. Kroppen din er det fineste maskineri som finnes - plei den vel, og gi den riktig næring, nok bevegelse og tilstrekkelig hvile. Den skal vare i mange år!

Det betyr mye for meg å dele erfaringene jeg har gjort meg, og ikke minst gi inspirasjon gjennom oppskriftene jeg har testet ut og utviklet. Jeg håper det skal gjøre det enklere for andre å ta nødvendige grep for egen helse. 

Stoltzen opp - svett og fornøyd! 

Stoltzekleiven er en bratt tursti opp Sandviksfjellet i Bergen, 

med over 700 trappetrinn i stein bygget av enestående sherpaer.

På toppen får man verdens beste samvittighet, og fantastisk utsikt.

Eggeskallpulver - en super kalsiumkilde!

Får du i deg for lite kalsium? 

Hvis du ikke tåler eller spiser meieriprodukter, kan det være en utfordring å få i seg tilstrekkelig kalsium. I det minste bør du være bevisst på sammensetningen av kostholdet ditt, så kroppen får tilført tilstrekkelige mengder. Kalsium er det mineralet vi har mest av i kroppen vår - det viktig blant annet for sterk beinbygning og sterke tenner, og for velfungerende muskler og blodårer. Får du i deg for lite, vil kroppen begynne å trekke fra kalsiumlagrene rundt omkring i kroppen, altså fra beinbygning, tenner, og så videre. Over tid kan dette få alvorlige konsekvenser, for eksempel i form av beinskjørhet.

Nordiske helsemyndigheter anbefaler 800 mg kalsium pr dag for kvinner og 900 mg pr dag for menn, men i mange land ligger anbefalt dagsdose på 1000 mg pr dag eller mer. Kalsiumbehovet avhenger av alder (barn/voksne/eldre) og livssituasjon (graviditet/amming). 

Du kan så klart kjøpe kosttilskudd om du ikke får dekket kalsiumbehovet gjennom maten du spiser, men det beste er uansett å få dekket behovet ved hjelp av naturlige råvarer fra moder jord. Det er en risiko for ubalanse mellom ulike mineraler og vitaminer når de tas "isolert" i form av tilskudd. Man skal verken ha for lite eller for mye, og mengdene bør stå i forhold til hverandre. Kroppens evne til å nyttiggjøre seg av kalsium avhenger for eksempel av tilstrekkelige mengder magnesium og D-vitamin. 

Visste du at eggeskall (ja, EGGESKALL) er en fremragende kilde til kalsium?

Lag pulveriserte eggeskall, og bruk det som naturens eget helsefremmende kosttilskudd. Billig er det også, og ikke minst er det vinn-vinn å kunne anvende råstoff som ellers ville blitt kastet i søpla.

Eggeskall inneholder 27 ulike essensielle næringsstoffer, hvorav ca 95% kalsiumkarbonat. Skallet fra et halvt egg (ca 1 ts) kan faktisk dekke hele dagsbehovet for kalsium! Derfor er det viktig å ikke overdrive inntaket, men se det i sammenheng med andre kalsiumrike matvarer du eventuelt spiser. (For høyt inntak av kalsium er heller ikke bra, og kan ha negativ helsemessig effekt.)

Så; når du bruker egg til matlaging, så gjør det til en vane å ta vare på eggeskallene. 

Skyll dem - kok dem - tørk i ovnen - finmal til pulver.

Kokingen gjør at eggeskallene desinfiseres for eventuelle bakterier.

Tørking i ovnen gjør at mest mulig fuktighet forsvinner - eggeskallet blir mer porøst og lettere å male til pulver, og det får lenger holdbarhet. Jeg bruker morter til å male/pulverisere eggeskallene, og synes forøvrig det er lettere å male få eggeskall om gangen - det vil si det er lettere å få det tilnærmet pulverisert, slik at du slipper å føle at du "tygger" eggeskall.

Du kan så klart ta vare på eggeskall fra kokte egg også, da slipper du så klart kokeprosessen siden den allerede er gjort.

Bruk eggeskall fra økologiske egg. Hva høna spiser har stor betydning for hvilke stoffer som finner veien til eggeskallet. Det er ikke anbefalt å konsumere eggeskall fra høner som i stor grad er blitt fôret med soya, for eksempel.

Eggeskallpulver kan drysses over smoothie, musli, brødskiva med godt pålegg, pizza, eller hva det skulle være.

Merk at eggeskallpulver ikke løser seg opp i vann. Derimot vil kalsiumkarbonat brytes ned av syre, og bli til kalsiumsitrat. Hvis du blander eggeskallpulver med litt eplecidereddik, vil det etter hvert begynne å skumme (fordi det dannes karbondioksyd), det er altså tegn på at kalsiumet løser seg opp. Du kan da eventuelt tilsette appelsinjuice, så slipper du å kjenne smaken av eggeskall (den synes i alle fall ikke jeg er så veldig "innbydende").

Tips: Hvis du ikke har behov for ekstra kalsium, eller hvis du har for mange eggeskall til overs til at du får konsumert dem, så er eggeskall ypperlig gjødsel til blomsterbedet eller kjøkkenhagen. Bland det inn i jorden, og den får tilført verdifull næring.

**********

I mine øyne er egg den mest fantastiske og komplette enkeltråvaren som finnes! 

Spekket med næringsstoffer; en rekke essensielle vitaminer og mineraler, alle ni essensielle aminosyrer, og protein av høy kvalitet
Egg har utallige bruksområder i matlaging og baking, og mer... 

Og når man attpåtil kan utnytte eggeskallet, så blir superlativene deretter.

**********

For å lage eggeskallpulver gjør du som følger:

Skyll eggeskallene fri for eggehvite (den hvite hinnen kan fint sitte på).

Ha eggeskallene i en kasserolle, og dekk med vann. Kok på middels varme i  5-10 minutter. Da desinfiserer du skallene for det som måtte være av uønskede bakterier.

Forvarm stekeovnen til 70 grader varmluft. 

Har du laget kokte egg, så slipper du så klart å koke eggeskallet på nytt. 

Da er det bare å skrelle dem og tørke i ovnen.

Legg eggeskallene utover på et stekebrett, og sett dem i stekeovnen i ca en time, så de blir skikkelig tørket og porøse.

Eggeskallene males til så fint pulver som mulig. Jeg bruker en solid morter i granitt, men du kan eventuelt bruke kaffekvern eller en annen solid kvern. Bruker du morter og har mange eggeskall, så kan det være en fordel å male opp noen få om gangen, da er det lettere å få dem mest mulig pulverisert. 

Ha på et rent tett glass med lokk, og oppbevar kaldt i opptil flere uker.

Lykke til!

Langtidskokt kyllingkraft

Hjemmelaget kyllingkraft er den beste kraften du kan få, og det er en billig og god utnyttelse av naturlige råvarer. Jeg har skrevet et innlegg tidligere om hvordan man utnytter en hel kylling på best mulig måte, og der inngår også kraftkoking på kyllingskroget.

Jeg har fått øynene mer og mer opp for at tiden kan være en god venn i matlaging - også når det gjelder kraftkoking. Nå koker jeg kraft i 20-24 timer, i en gryte med lokk i stekeovnen på moderate 120 grader. Når kyllingskrog (og kraftbein forøvrig) langtidskokes, frigjøres alle de gode næringsstoffene som sitter i beina og margen - gode fettsyrer, anti-inflammatoriske proteiner som er gunstige for tarmen og kroppen, samt en rekke mineraler. Og ikke minst kollagen, som kan bidra til å styrke og lege hud, vev og muskler.

Bruk kraften i supper og gryter, eller drikk den som den er, omtrent som et kosttilskudd.

Enten kjøper jeg hel kylling som jeg parterer (som i det lenkede innlegget over), og koker kraft på skroget som blir til overs. Det går også fint å koke kraft på skroget fra ferdigstekt (hel) kylling. Eller så kjøper jeg dypfryste kyllingskrog hos en gårdsbutikk ikke så langt unna der vi bor. De selger økologisk kylling fra Homlagarden i ulike stykningsdeler, inkludert skrog og kyllingføtter, som begge er fabelaktige å koke kraft på.

Skrog har den beste smaken, synes jeg, men kyllingføtter har et høyt innhold av velgjørende kollagen, så det kan være en god idé å blande de to hvis man vil ha "det beste av to verdener". Jeg kommer gjerne tilbake med et eget blogginnlegg om håndtering av kyllingføtter senere.

Jeg synes det er viktig å bruke kylling som har levd et godt liv. Aller helst økologisk, eller i det minste kylling som har fått skikkelig fôr, og som har fått lov til å gå fritt utendørs. Sunnere og gladere kylling gir sunnere og bedre kraft, enkelt og greit.

Og forøvrig kommer kyllinger i veldig ulike størrelser, alt etter hvilken rase det er snakk om, så størrelsen vil avgjøre hvor mye kraft man får fra ett skrog. Hvis du ikke har tid eller anledning til å koke kraft "der og da", så kan du enkelt og greit legge skroget i fryseren, og ta det frem igjen når du har tid. Da kan du evt også koke kraft på flere skrog om gangen, i en større gryte eller kasserolle.

Jeg lager kyllingkraft på aller enkleste vis, som jeg gjør med annen hjemmelaget kraft; jeg dropper alt "dilldall" med å tilsette diverse grønnsaker. Jeg har skroget i en passe romslig gryte - hvis det er stort, deler jeg det gjerne i stykker. Så tilsetter jeg eplecidereddik og kaldt vann, før kraften altså langtidskokes. Eplecidereddiken bidrar til å trekke næringsstoffer ut fra skroget. Når kraften skal brukes, kan den krydres etter ønske.

Merk: Ikke bruk gryte av aluminium til kraftkokingen, ettersom syren i eplecidereddiken kan reagere med metallet.

Tips: Det vil alltids sitte igjen litt kjøtt på skroget etter kraftkokingen. Plukk det av, og bruk det i supper, wok eller gryter, litt avhengig av hvor mye som er til overs. Koker du kraft på ferdigstekt hel kylling., plukkes kjøttet av før kraftkoking. Frys gjerne kyllingkjøttet ned til du har behov for det. 

Du trenger følgende:

Kyllingskrog
Kaldt vann
1 ss eplecidereddik pr liter vann

(Himalayasalt)
(Krydder)

Del gjerne kyllingskroget i to eller flere stykker, avhengig av størrelsen. Ha skroget i en passe romslig gryte, hell over eplecidereddiken og dekk skroget så vidt med kaldt vann. La det stå ca 20 minutter, eplecidereddiken vil hjelpe til med å trekke næringsstoffer ut av beina.

Sett gryta på koketoppen og kok opp.

Sett stekeovnen på 120 grader. Sett gryten med lokk i ovnen i 20-24 timer. Du kan gjerne sjekke kraften en gang eller to underveis, at den godgjør seg og har det bra. 

Sil av kraften, og den er klar til bruk. Når skroget er passe avkjølt, kan du eventuelt plukke av kjøttrestene som fortsatt sitter på beina (kan fryses ned til du har bruk for det).

Kyllingkraften er holdbar ca en uke i kjøleskap. Den kan også fryses ned porsjonsvis.

Brukes i supper og gryter.
Eller drikk kraften som den er tilsatt litt himalayasalt og evt ønskede krydder.

Vel bekomme!