lørdag 8. juli 2017

Ett år etter - mat ER medisin!



Ett år har passert siden jeg la om kostholdet, for helsens skyld. Og lite visste jeg den gang hvor stor betydning det skulle få. Det føles som om jeg har fått livet mitt og helsen tilbake - kroppen fungerer og er smertefri, jeg har vært i full jobb siden i fjor etter sommerferien, og energien har gradvis vendt tilbake. For ett år siden trodde jeg helt oppriktig at jeg aldri ville være i stand til å ta en løpetur igjen, noe jeg bestandig har likt å gjøre. Nå har jeg kommet meg over den berømte dørstokkmila, og har begynt å jogge - fullstendig uten vondter, kun med den dårlige kondisen som må trenes opp igjen...

Og ikke minst; den medisinske utredningen jeg var gjennom endte med null diagnose. Alle symptomer jeg hadde hatt var borte vekk - symptomer som ville vært sentrale for å kunne diagnostisere og eventuelt sette i gang behandling.

Det går ikke én dag uten at jeg er takknemlig!

Jeg har kuttet ut matvarer som jeg tidligere trodde var viktige for et fullverdig kosthold. Det er snakk om matvarer som står sterkt i norsk og vestlig matkultur, og som man finner "overalt":

Alt av tradisjonelt mel og korn (hvetemel, havre, rug, bygg...)
Alle meieriprodukter (melk, smør, ost, yoghurt...)
Det meste av (raffinert) sukker
Det meste av raffinerte oljer
Kraftig stekt mat

Mange av disse matvarene brukes i industrifremstilt mat, og i mat man spiser ute på restauranter og kafeer, eller får servert på besøk hos andre. Det gjør jo så klart utfordringen ekstra stor, men for egen del har det blitt stadig enklere å håndtere med tiden. Generelt blir det mer og mer fokus på allergier og intoleranser. Spisesteder og matprodusenter er pålagt å merke matvarer og produkter med allergener, og stadig flere produkter lages uten mel og melk, for eksempel. Dersom jeg blir invitert til noen, tar jeg gjerne med meg glutenfrie rundstykker eller en glutenfri kake. 

I løpet av året som har gått er det flere som har sagt til meg at de også burde ha gjort noe med kostholdet, fordi de sliter med ulike plager - gjengangere er betennelser og verk i kroppen, og mage- og fordøyelsesproblemer. Men så er det å finne viljestyrken til å ta såpass store grep og endre på inngrodde matvaner. Mat er følelser for mange! Å skulle kutte ut brødskiva, for eksempel, kan høres ut som en umulig oppgave for noen. Enkelte vil helst ikke vedkjenne seg at de selv kan gjøre en forskjell for helsen sin.

Men; det er mange som har et reelt valg:
Man kan fortsette å spise som før, med de samme plagene og vondtene som før. Eller man kan gjøre nødvendige endringer i kostholdet, med bedre helse og en friskere kropp som verdens beste premie!

Det er ikke gitt at kostholdsendringer vil kunne hjelpe for alle, eller at de samme endringene vil være riktige for hver og én. Men de fleste som har plager med fordøyelsen, eller har tilstander eller sykdommer med utspring i inflammasjoner (betennelser) - og det er det mange som har - vil kunne oppnå helsegevinst ved å kutte ut matvarer som er ugunstige for tarmfloraen og som kan trigge inflammasjoner.

Jeg også trodde det skulle bli ille å legge om kostholdet såpass dramatisk, brødelsker som jeg har vært hele mitt liv. For ikke å snakke om pasta, eller den gode smørklatten i sausen. De første to ukene etter at jeg la om, gikk jeg i et vakum, det føltes nesten som en sorgprosess. Men etter hvert som jeg klarte å knekke koden med alternative oppskrifter som kompenserte for den maten jeg savnet, så gikk det bare bedre og bedre. I dag synes jeg det er verdens enkleste sak - det fordrer bare litt planlegging.

Så hva spiser Mona da?

Til frokost lager jeg som regel en næringsrik og mettende smoothie. Det er en super måte å slippe unna det erketypiske norske "brødjaget" på. Min favoritt er stadig vekk Herlig krydret sjokonøtt-smoothie, som jeg har spist nesten hver morgen siden i fjor høst - og jeg er fortsatt ikke lei. Siden jeg spiser den så ofte, bruker jeg som regel malt anis i stedet for lakrisrotpulver, siden man ikke bør overdrive inntaket. Og jeg tilsetter som regel 1/2-1 ts eggeskallpulver, for å sikre inntaket av kalsium.

Til lunsj spiser jeg ofte en blandet salat, men da må den ha tilstrekkelig med proteiner og gjerne gode fettsyrer også, ellers blir ikke denne fruen mett... Det kan for eksempel være bønner og linser, ulike nøtter og mandler, avocado, kylling eller annet rent kjøtt, reker eller egg. Ellers blir det gjerne ulike grønne salater, tomat, agurk, paprika, sukkererter, også videre. Jeg er heldig å ha en god kantine på jobben, med en salatdisk som stort sett har rikholdig utvalg.


Hvis jeg har lyst på brødmat, enten til frokost, lunsj eller annet, så bruker jeg denne oppskriften som er super til både rundstykker, pølsebrød og hamburgerbrød. Jeg fryser dem ned, og tar opp det jeg trenger etter hvert. Til pålegg bruker jeg gjerne gode spekeskinker sammen med en god pesto, hummus eller avocado, eller feit fisk som makrellfilet.


Til middag blir det som regel noe med fisk eller kylling, alternativt andre typer rent kjøtt, og noen ganger reker eller annen sjømat. En sjelden gang blir det pølser, men da har de høyt kjøttinnhold og er så klart fri for melk og hvetemel. Det hender jeg bruker kjøttdeig eller karbonadedeig - ungene elsker kjøttboller! Siden maten ikke bør stekes for hardt, og det gjelder særlig kjøtt (kan danne mye akrylamid), lager jeg endel woker og gryteretter, da blir kjøttet minst mulig stekt, og først og fremst kokt i en god saus. Det har vært mye asiatisk og indisk hos oss siste året... Fisk blir som regel ovnsbakt, og ikke pannestekt, alternativt inngår fisk eller annen sjømat i woker og gryter. En gang i uken har vi hjemmelaget sushi - heldigvis for mor og far så elsker ungene det også! Ovnsbakte rotgrønnsaker er en gjenganger som tilbehør, de er fulle av smak og verdifull næring, og de metter godt. Øvrige grønnsaker dampes helst, og vi bruker endel ris og quinoa som tilbehør.

Grønnsaker, frukt og bær er viktig! De inneholder vitaminer, antioksidanter og andre stoffer som er viktige for god helse. Jeg har lest en gang at forskere mener vi aller helst burde spise ti om dagen, men at det heller anbefales fem om dagen, fordi det virker mer overkommelig for de fleste. Det kan være lurt å snike inn litt grønt i ulike farger til hvert måltid, så er det lettere å få i seg nok, og ta deg gjerne en rå gulrot når du har lyst på noe snacks mellom måltider.

Kroppen trenger fett - tenk bare på at hjernen vår består av 30% fett, og vårt daglige inntak bør ligge rundt nettopp 30%. Det er bare så synd helsemyndighetene i altfor mange år har messet om det farlige fettet... Det har forledet mange til å tro at alt fett bør unngås, og det er så fryktelig feil (og vi har økt inntaket av karbohydrater i stedet). Derimot er det viktig å spise riktig type fett, og unngå transfett og høyt prosessert fett som raffinerte og herdede oljer. Ved raffinering av olje benyttes høye temperaturer og kjemikalier - de kjemiske sammensetningene i oljene blir da endret, og de kan være direkte skadelige for kroppen.

Velg fett og oljer mest mulig i sin opprinnelige form, og få i deg tilstrekkelig med omega-3. Folk flest får i seg mye omega-6, men for lite omega-3 - balansen mellom de ulike fettsyrene er viktig. Foruten å spise feit fisk 2-3 ganger i uken (laks, makrellfilet, tunfisk), bruker jeg for det meste extra virgin olivenolje og extra virgin kokosolje, disse utvinnes ved kaldpressing, altså uten bruk av høye temperaturer og kjemikalier. Extra virgin kokosolje tåler litt temperatur, så den er fin å steke og bake med, men jeg steker aldri for hardt uansett. Den har litt kokossmak, så jeg bruker den helst til asiatiske og mexikanske retter hvor kokossmaken naturlig hører hjemme. Det er en myte at man ikke kan bruke extra virgin olivenolje til steking, faktisk så er den ganske stabil ved oppvarming, innen visse grenser så klart. Jeg bruker den ofte ved moderat steking (f.eks surring av grønnsaker) samt til baking, hvis jeg ikke ønsker kokossmaken.


Kaker uten mel og melkeprodukter vil det komme enda flere av på bloggen. Stay tuned!



Hvis jeg har lyst på et glass vin, så velger jeg helst økologisk. Jeg har merket meg at kroppen kan reagere negativt på "vanlig" vin, siden den kan inneholde ulike tilsetningsstoffer som produsentene ikke er pliktige å opplyse om. Med økologisk vin opplever jeg sjelden noen negative reaksjoner. Og ellers har jeg blitt veldig hekta på kombucha (fermentert te), som inneholder gode og velgjørende bakteriekulturer. Øl har jeg ikke smakt på over et år nå.

For sikkerhets skyld var jeg hos legen forleden, for å sjekke verdiene av vitaminer og mineraler, i tilfelle jeg manglet noe som følge av kostholdsendringene. Alle verdiene var flotte og der de skulle være. Det har slått meg at den maten jeg spiser er både naturlig, næringsrik og næringstett, og jeg forsøker å spise så variert som mulig. Jeg tar ingen kosttilskudd, bortsett fra en og annen skje med tran, særlig gjennom vinteren. Og jeg har begynt med eggeskallpulver, for å sikre tilstrekkelig kalsiuminntak over tid.

Helt generelt:
Husk at 70-80% av immunforsvaret sitter i tarmen vår. For vedvarende god helse bør vi derfor passe på å fôre de gode tarmbakteriene, og ikke de dårlige. Dette kan vi i stor grad styre gjennom maten vi spiser. Sørg for mest mulig naturlig og næringsrik mat laget av ekte råvarer, og minst mulig prosessert og raffinert mat. Kroppen din er det fineste maskineri som finnes - plei den vel, og gi den riktig næring, nok bevegelse og tilstrekkelig hvile. Den skal vare i mange år!

Det betyr mye for meg å dele erfaringene jeg har gjort meg, og ikke minst gi inspirasjon gjennom oppskriftene jeg har testet ut og utviklet. Jeg håper det skal gjøre det enklere for andre å ta nødvendige grep for egen helse. 

Stoltzen opp - svett og fornøyd! 
Stoltzekleiven er en bratt tursti opp Sandviksfjellet i Bergen, 
med over 700 trappetrinn i stein bygget av enestående sherpaer.
På toppen får man verdens beste samvittighet, og fantastisk utsikt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar