Andebryst på italiensk vis

Andebryst er en herlig råvare, og jeg elsker fersk pasta! Så da jeg hadde begge disse råvarene i hus, og ville lage en god middag uten å bruke mye tid, satte jeg sammen denne retten.

Jeg brukte soltørkede tomater, og har funnet ut at det er stor forskjell på kvaliteten. De rimeligste variantene er ofte litt harde og "håpløse" å spise, så jeg foretrekker å gå litt opp i pris, og få soltørkede tomater av bra kvalitet med deilig myk konsistens... Synes disse fra Montanini er fine (fant dem på Meny, finnes nok på andre butikker også):

Du trenger følgende til 2 personer:

2 andebryst
4-5 fedd hvitløk
250 gr fersk pasta (spaghetti eller tagliatelle)
5 biter soltørkede tomater
8 grønne asparges (en halv bunt)
4 ss grønn pesto
Salt
Pepper

Snitt svoren på andebrystene i ruter, ha på salt og pepper. Skjær hvitløken i tynne skiver. Sett på stekeovnen på 180 grader.

Ha olje i en stekepanne på middels sterk varme, og stek først hvitløken noen minutter til den blir gyllen hvitløkschips, legg den så på husholdningspapir får å la oljen renne av. Legg andebrystene i stekepannen med svorsiden ned, stek i ca 4 minutter til svoren blir fint brun og sprø. Legg andebrystene over i ildfast form med svorsiden opp, og sett steketermometer inn i midten av den tykkeste delen. Når ovnen er ferdig oppvarmet settes formen i ovnen. Når termometeret viser ca 62 grader (tar ca 10 minutter), tas andebrystene ut av ovnen for å hvile i 10 minutter før oppskjæring.

Mens andebrystene står i ovnen, kokes opp en kasserolle med vann, så det er klart til å legge i pastaen. Skjær soltørkede tomater i strimler. Fjern den nederste harde delen på aspargesen, og kutt den i passe biter. Mens andebrystene hviler kokes pastaen, sjekk koketid på pakken (pleier å være 3-4 minutter). Samtidig stekes soltørkede tomater og asparges i stekepannen ca 3-4 minutter. Hell av vannet på den ferdig kokte pastaen og bland inn grønn pesto.

Skjær opp andebrystene, legges på pasta og grønnsaker, dryss hvitløkschips over.

Vel bekomme!

Oppskrifter på den første babymaten (fra 4 mnd)

Her er noen oppskrifter på babymat jeg har laget og som har falt i smak hos min lille pode. Du justerer bare mengden i forhold til hvor mye du vil lage, og hvor mye barnet spiser. Stavmikser er en uvurderlig ting å ha!

Se også innlegget Å lage babymat er bare barnemat for mer info og gode råd & tips om den første babymaten.

Mais- og risgrøt uten tilsetninger

Søtpotetmos
Søtpoteten er veldig sunn, og inneholder store mengder betakaroten, samt kostfiber og andre mineraler. Søtpotetmos får en fin og myk konsistens som passer perfekt for de minste, og smaken er søt og god.

Søtpotetmos - intet annet (men kan fint blandes med potet eller grøt)

Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-3 middels store søtpoteter (evt en stor)
(Eventuelt 2-3 ss usaltet meierismør)

Søtpotetene skrelles og kuttes i terninger, og dampes møre. La eventuelt smøret smelte i, og mos med stavmikser. Mosen spes eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning til passe konsistens ved servering, eller med kokevannet (som ble brukt til dampingen) siden det har tatt opp både smak og næringsstoffer. Eller du kan bruke litt søt og mild fruktjuice, f.eks lavsyre eplejuice.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning:
Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Andre rotgrønnsaksmoser
Rotgrønnsaker er generelt veldig næringsrike. Røttene lagrer nemlig alle næringsstoffene som skal livnære planten som skal vokse over jorden. Alle rotgrønnsaker egner seg godt til grønnsaksmoser, og de inneholder mye sødme og god smak.

Fremgangsmåten med damping er den samme, men koketiden kan variere mellom ulike grønnsaker. Sjekk med en kniv når de er godt møre.

• Poteter inneholder endel stivelse, vitamin C og kalium, samt små mengder jern. 
• Gulrøtter inneholder mye betakaroten og andre karotenoider
• Pastinakk er rik på stivelse og folat, samt inneholder kostfiber, niacin og kalium
• Persillerot inneholder mye kostfiber og vitamin C, samt endel folat
• Sellerirot inneholder svært mye kostfiber, er rik på folat, samt endel vitamin C

Kålrot kan gi luftplager hos enkelte små barn, så det kan være greit å vente litt med å introdusere det, eventuelt prøve deg litt forsiktig frem. 

Risgrøt - Maisgrøt
Både rismel og maismel inneholder magnesium, kalium og fosfor, samt mindre mengder av andre mineraler og vitaminer. Og de er glutenfrie, noe som passer bra til de minste. Ris- og maisgrøt er fint å blande, men du kan selvfølgelig lage enten det ene eller det andre. Grøten får en fin og glatt konsistens som passer perfekt for små ganer, men spe den om nødvendig etter at den er kokt, gjerne med morsmelk/morsmelkerstatning. Merk at morsmelk ikke skal koke! Her er mengdeforholdet som jeg bruker, men det avhenger selvsagt av hvor "fulle" spiseskjeer du bruker. Husk også at grøten "stivner" endel etterhvert som den avkjøles.

Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):

1 ss maismel eller rismel (evt 50/50)
1 dl vann

Rør ut melet i kaldt vann, kokes i 3-5 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Spe eventuelt med morsmelk/morsmelkerstatning. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Mais- og risgrøt med sviskemos

Hirsegrøt

Hirse er et næringsrikt korn, og er en god kilde til blant annet vitamin B1, B2 og B12, niacin, fosfor, folat, kalsium, kalium, jern, magnesium, sink og selen. Hirse er også glutenfri. Det finnes helt sikkert hirsemel også, som vil gjøre det enda enklere å lage hirsegrøt til de minste, men jeg har kun funnet hirseflak. Hvis du har krydderkvern eller food processor, for eksempel til stavmikser eller kjøkkenmaskin, så kan du raskt og enkelt kjøre hirseflak til mel.

Grunnoppskrift (øk mengden etter behov):

1 ss hirseflak (eller hirsemel)

1 dl vann 

Legg gjerne hirseflakene i vann i en time først, da kommer jernet bedre frem. Kokes 10-15 minutter. Tilsett gjerne litt fruktmos som gir søt og god smak, samt litt god olje for økt næringsverdi, ca 1 ts pr porsjon. Tilpass vannmengden, evt spe med morsmelk/morsmelkerstatning, denne grøten vil også "stivne" litt når den avkjøles. NB! Hvis du bruker hirseflak uten å "pulverisere" først (som beskrevet ovenfor), så får grøten litt "grynete" konsistens, og bør moses godt med stavmikser til de minste barna hvis de ikke takler klumper i maten ennå. Grøten kan oppbevares 2-3 dager i kjøleskap i en boks med lokk.

Du kan selvfølgelig også lage en miks av ris-, mais- og hirsegrøt.

Merk følgende dersom du sper med morsmelk/morsmelkerstatning: Både morsmelk og morsmelkerstatning er "ferskvare". Hvis du lager mos beregnet til flere måltider, så vent med å spe mosen til måltidet skal serveres. Ved hvert måltid tar du den mengde du trenger av mosen, og sper den til passe konsistens.

Bananmos

En eller flere bananer moses med stavmikser til glatt konsistens. Til de minste barna bør bananmosen gjerne spes med morsmelk/-erstatning eller mild fruktjuice, slik at den blir lettere å konsumere. Etter hvert kan den moses med gaffel. Merk: Banan blir fort brun når den er most, så enten bør den spises med en gang eller fryses ned ganske raskt (tilsett evt noen få dråper sitron eller litt eplejuice). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.

Sviskemos

Svisker inneholder mye kostfiber, kalium, antioksidanter, betakaroten, samt endel jern. Sviskemos er godt for fordøyelsen, og kan hjelpe på treg mage. Inneholder endel kalorier.

Økologiske svisker har jeg funnet på Meny

Denne oppskriften holder til flere porsjoner:
2-300 gr svisker (en pose)
Litt vann slik at sviskene akkurat dekkes

Ferdigmosede svisker

Kok sviskene noen minutter til de er møre. Moses med stavmikser, juster vannmengde til passe konsistens. Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.


Aprikosmos
Tørkede aprikoser inneholder mye kostfiber, kalium, betakaroten, jern og kalsium. Er mindre kaloririke enn svisker.

Aprikosmos lages på samme måte som sviskegrøt. Miks gjerne sviske og aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningsbrett.


Daddelmos
Dadler er søte og gode på smak, og inneholder endel kostfiber, magnesium og kalium, samt mindre mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Daddelmos lages på samme måte som sviske- og aprikosmos. Miks gjerne dadler, sviske og/eller aprikos (kokes sammen). Frys gjerne ned i små porsjoner i isterningbrett.


Avocadomos
Avocado inneholder blant annet vitamin E, karoten, kalium og magnesium, i tillegg til masse sunne fettsyrer. Når avocado er skikkelig moden, er den enkel å mose med gaffel (bør ikke kokes, da blir den lett besk!). Også avocado blir lett brun, og bør gis med det samme, drypp eventuelt noen dråper sitron eller litt eplejuice over mosen.


Bær-mos (friske eller dypfryste bær)
Bær generelt inneholder mye antioksidanter, og er en god kilde til kostfiber, vitaminer og mineraler.


Lag dine egne kombinasjoner
-Alle typer frukt- og bær-mos passer fint sammen med grøt
-Grønnsaksmoser kan også fint blandes med grøt, og eventuelt tilsettes litt fruktmos for mer sødme

Ved å mikse ulike råvarer får du en bredere sammensetning av næringsstoffer. Når du skal introdusere nye råvarer og smaker, kan det være smart å tilsette disse gradvis i matvarer/kombinasjoner som barnet kjenner godt fra før.

Å lage babymat er bare barnemat!

Å lage babymat er mye enklere og raskere enn mange tror! Og ikke minst vet man hva barnet får i seg. Mye kan lages i store porsjoner og fryses ned, da bruker man minimalt med tid til å forberede hvert måltid. Selve tilberedningen tar omtrent like kort tid som om man lager enkeltvise porsjoner. 

Stavmikser, dypfryser, isterningbrett og små oppbevaringsbokser er innmari kjekt utstyr å ha.

I innlegget Oppskrifter på babymat fra 4 mnd finner du oppskrifter og tips til den første babymaten. 

Mais- og risgrøt

Noen råd & tips om tilvenning til fast føde

De første måltidene med "fast føde" bør spes til en litt tynn velling, helst med morsmelk eller morsmelkerstatning, for at barnet skal få en "myk og god" tilvenning, både når det gjelder smak og konsistens. Etter hvert kan du spe grøten eller grønnsaksmosen gradvis mindre, dette tilpasser du selv ettersom du ser hva som fungerer for barnet ditt. 

Merk at morsmelk ikke skal koke, så hvis du vil spe med dette, så gjør det etter at du har tilberedt selve grønnsaksmosen eller grøten.

Det aller første måltidet med "fast føde" bør være en liten mengde. Én teskje med grønnsaksmos eller grøt er plenty for en liten pode som kun har vært vant til morsmelk eller morsmelkerstatning, og som skal venne seg til en ny type mat. Gi maten i små doser, og se an hvordan barnet responderer. Neste dag kan mengden økes til to teskjeer, dagen etter kan den økes til tre, og så videre. Du merker gjerne på barnet når det har fått nok. Etterpå kan du amme barnet eller gi morsmelkerstatning.

I starten gir du ett måltid med fast føde per dag, og fullammer/ gir morsmelkerstatning resten av døgnet som før. Gi gjerne måltidet på kvelden, etterfulgt av amming/morsmelkerstatning, så blir poden mett og god før legging. De neste ukene ser du an hvordan barnets behov utvikler seg, og øker til to måltider, og siden til tre måltider.

En vesentlig forskjell mellom eksempelvis hjemmelaget grøt og kjøpegrøt, er at den kjøpte grøten er tilsatt et helt spekter av vitaminer og mineraler. Da er det viktig å ikke overskride angitt mengde grøt på pakken i forhold til barnets alder. Dette trenger du ikke tenke på om du lager grøten selv, fordi maten er helt naturlig og ikke beriket med næringsstoffer. Barnet kan spise til det er mett, og uansett vil barnet få i seg nødvendig og balansert næring gjennom morsmelk og/eller morsmelkerstatning. Etter hvert som du øker antall måltider med fast føde, blir det viktigere å variere ingrediensene for å dekke barnets næringsbehov. Jeg har skrevet flere innlegg her på bloggen med varierte oppskrifter for litt større babyer.

Snakk gjerne med helsesøster på helsestasjonen om du lurer på noe rundt dette med antall måltider, variasjon og mengde.

Fin babymat å starte med når barnet er 4-6 mnd:

Lag mos av søtpotet - den er næringsrik og inneholder mye betakaroten

Grønnsaksmoser er lett fordøyelige og gode å starte med. Bruk for eksempel potet, søtpotet, blomkål, gulrot, sellerirot, persillerot og pastinakk, og miks dem gjerne. Jeg foretrekker å dampe grønnsakene for å holde mest mulig på næringsinnholdet, men bruker gjerne også kokevannet til å spe med etterpå hvis nødvendig. Grønnsakene kokes helt møre. 

Gode kombinasjoner er potet sammen med enten gulrot, sellerirot eller pastinakk. Start helst med milde smaker som potet og gulrot, og tilsett mer smaksrike rotgrønnsaker etter hvert. Prøv deg frem! Tilsett gjerne litt god olivenolje eller rapsolje, en teskje er nok til et fullt babymåltid. Most avocado er også bra og veldig sunt.

Grøter av mais- og rismel er fine og milde å starte med til de minste barna

Grøter laget av maismel, rismel, soyamel og hirse er glutenfrie, og passer fint til de minste. Jeg har funnet disse på min lokale Meny-butikk. Eventuelt finnes de nok på helsekost-butikker også, samt nettbutikker. Hirse er særlig næringsrikt, det er for så vidt soyamel og dels maismel også. 

Hirse har jeg kun funnet som hirseflak på Meny, men finnes også som mel. Alternativt: Hvis du har krydderkvern eller food processor, kan du finmale hirseflak til mel først. Det er gjort på sekunder, du korter ned koketiden, og du får en glattere (mindre grynete) konsistens på grøten.

MERK! Jeg har sett på flere nettbaserte diskusjonsfora at noen tror maismel og maisenna er det samme - det er det ikke! Maisenna er stivelsen fra maisen, mens maismel er hele maiskjerner malt til mel.

Alle meltyper kan fint blandes. Bruk gjerne 50/50 rismel og maismel (eventuelt soyamel) til den aller første grøten. Etter hvert som barnet trenger mer næring, kan du gradvis fase ut rismel, og bruke mer hirse og soya.

Mais- og risgrøt med sviskemos er lett å fordøye, og mageregulerende. Svisker inneholder dessuten endel jern og andre mineraler

Fra ca 6 mnd er også grøt på havremel fint å bruke. Havre er ett av de sunneste kornslagene vi har, men den sies å være litt "tyngre" å fordøye. Dessuten den inneholder gluten, så det er fint å vente litt med havregrøt. Når du vil begynne med havre kan du introdusere den gradvis i annen grøt som barnet er vant til. Bruk gjerne havre og hirse sammen.

Vær litt oppmerksom i forhold til å introdusere gluten i barnets kosthold dersom du selv har glutenallergi. Det kan være arvelig, så det kan gjerne være lurt å snakke med helsesøster om hvordan du skal gå frem i forhold til dette.

Når jeg har laget grøter etter oppskrift på pakken, så har den blitt ganske tykk. Jeg tilsetter derfor mer vann enn anvisningen tilsier, for at det skal bli tilpasset en baby. Ellers kan du spe grøten med morsmelk/morsmelkerstatning etter koking.

Jeg foretrekker disse økologiske sviskene til babymat, de er kjøpt på Meny

Frukt- og bærmoser er naturlig søte, og er gode både på egen hånd og ikke minst som smakstilsetning i grøt. Bruk for eksempel banan, fersken, aprikos, mango, blåbær (gjerne frosne fra frysedisken utenom sesong). Eple og pære bør kokes møre med litt vann til de minste. Sviske-, aprikos- og daddelmos er gode på smak, næringsrike, og mageregulende.

Hermetisk frukt kan også brukes, selv om fersk frukt nok er det beste. Velg helst hermetisk frukt som ligger i juice, og ikke i sukkerlake. Eventuelt bør du skylle av laken under kaldt vann for å begrense sukkermengden. 

I starten bør grønnsaks- og fruktmoser finmoses med stavmikser eller kjøkkenmaskin, og eventuelt spes ytterligere. Barns evne til å "takle" konsistens kan være svært forskjellig. Hvis barnet får endel brekningstendenser under måltidene, kan det tyde på at maten er for tykk eller er for lite moset. Noen barn vokser dette tidlig av seg, andre kan bli over året før de takler mer konsistens og "klumper" i maten. For enkelte barn tar det enda lenger tid.

Gode tips til babymatlagingen og oppbevaring

Lag forskjellige moser av frukt, rotgrønnsaker og svisker i større mengder, og frys ned i små porsjoner. Grøter kan også fint fryses ned, men selv foretrekker jeg å ha grøten mest mulig fersk, det er jo så kjapt å lage! Eventuelt lager jeg grøt for etpar dager om gangen og oppbevarer i kjøleskap. 

Med ulike moser i fryseren blir det så enkelt å mikse og matche for variasjon i måltidene og næringsinnhold. Lag gjerne en større mengde grønnsaksmos en dag, og en større mengde sviske-/aprikosmos en annen dag. Behold gjerne det du trenger for et par dager i kjøleskapet, og frys ned resten. Å lage en stor porsjon tar omtrent like lang tid som å lage en liten porsjon, og da trenger du ikke lage så ofte.

Hvis du tilsetter dypfryste små-porsjoner av mos i nykokt grøt, så vil mosen tine samtidig som grøten avkjøles. Og vips; så har du serveringsklar, smaksatt grøt. 

Sviskemos er klar til å fryses ned i isterningbrett

Det er smart å bruke isterningbrett til å fryse ned små porsjoner, særlig i starten når måltidene er små. Isterningbrett i silikon eller tøyelig materiale er svært praktiske. Sett helst isterningbrettene oppi en større oppbevaringsboks og dekk med lokk eller plast. Da slipper du at maten står "åpent" i fryseren, samt at du unngår eventuelt søl. 

Når maten er skikkelig nedfryst (vent gjerne til neste dag), putter du terningene over i fryseposer som merkes med innhold & dato. Så kan du bruke isterningbrettene til å fryse ned nye ingredienser.

Eller hva med å bruke slike mini-bokser med lokk som på bildet? Hvis du spiser sushi take-away innimellom så er sjansen stor for at du har fått disse små boksene med soyasaus. Ikke kast dem - de er veldig hendige til å fryse ned små porsjoner til de minste barna!

Når barnet etter hvert krever mer mat om gangen, kan man fryse ned grønnsaks- og fruktmoser porsjonsvis i små oppbevaringsbokser, for deretter å putte maten i fryseposer når den er nedfryst. Sett gjerne oppbevaringsboksene i varmt vann noen sekunder slik at innholdet løsner fra boksen. Så kan oppbevaringsboksene brukes til å fryse ned annen mat. Isterningbrett vil fortsatt være fine å bruke til frukt- og bærmoser, i den grad de blir brukt som smakstilsetninger i grøter.

Ingen mat bør fryses ned mer enn én gang.


Servering av babymat

Hvis du lager en større mengde grøt (eller grønnsaksmos) som du oppbevarer i kjøleskap, så tar du den mengden som trengs til ett måltid over i en egen skål, og eventuelt varmer dette litt. Kjøleskapskald grøt kan tempereres i 10-15 sekunder i mikrobølgeovn. 

Ingen mat bør varmes opp igjen mer enn én gang! Så dersom du har varmet opp en mengde mat som har stått i kjøleskapet, og barnet ikke spiser opp alt, så bør du kaste resten.

Sjekk alltid temperaturen på maten før barnet skal spise, for sikkerhets skyld.

Nytt år, nye muligheter...

Jeg har blitt inspirert til å lage min egen matblogg. Jeg elsker god mat og er glad i å lage mat. Jeg finner ofte inspirasjon i oppskrifter, men ender gjerne opp med å gjøre mine egne vrier, bruker gjerne litt andre ingredienser. Man tager hva man haver… Formålet med bloggen er å lage en oversikt over kjøkkensyslene mine, samle favorittoppskrifter, gi og få inspirasjon til å lage sunn og god mat, og utvikle ferdigheter og utfordre smaksløker.

Sunn mat trenger ikke være kjedelig mat, eller mager mat for den saks skyld. Jeg er jo livsnyter, og maten er en viktig ingrediens i et godt liv! Fett er uansett viktig for kroppen, og man må få i seg nok - man må bare velge typen fett med omhu, de sunne gode fettsyrene... Her telles ingen kalorier! I den grad jeg bruker bruker sukker, velger jeg nesten uten unntak økologisk rørsukker, som inneholder mineralrike fargestoffer (i hvitt sukker er dette renset bort kjemisk).

Med baby i hus er det naturlig å følge samme filosofi og lage barnemat fra bunnen av. Ferdiggrøter er veldig enkelt å ty til, men jeg undrer meg over at de typene som jeg har funnet i "vanlige" matbutikker, enten inneholder skummetmelkpulver eller store mengder sukker! Kan noen forklare meg hvorfor det er greit at spedbarn får skummetmelkpulver, når de ikke skal ha kumelk før de er ett år gamle? Eller hvorfor en viss babygrøt inneholder 16% sukker?

Og så er det så utrolig enkelt og raskt å lage barnematen selv! Som nybakt mamma blir det jo litt prøving og feiling siden det er et nytt felt. Men jeg er ikke redd for å prøve, og jeg finner mer og mer ut av det. Jeg lager grøter, grønnsaksmoser og fruktpuréer – stavmikseren er blitt min beste venn! Det er veldig tidsbesparende å lage store porsjoner om gangen og fryse ned i små porsjoner. Da tar man bare opp det som trengs til hvert måltid, mikser ulike smaker og ingredienser for variasjon, en kjapp tur innom mikroen - og voila; ferdig måltid! Far i huset syns iallfall det er lettvint; mor lager maten, og han bare varmer opp :-) Uansett: Jeg vil at flere skal få øynene opp for hvor enkelt det faktisk er!

Med dette utgangspunktet har interessen for å lage god og sunn mat vokst frem, både for store og nå også for små. Det er en spennende prosess, og jeg ønsker å dyrke denne interessen videre i det nye året.

Jeg ønsker et godt mat-år til de som måtte finne veien inn hit!