Å lage babymat er bare barnemat!

Å lage babymat er mye enklere og raskere enn mange tror! Og ikke minst vet man hva barnet får i seg. Mye kan lages i store porsjoner og fryses ned, da bruker man minimalt med tid til å forberede hvert måltid. Selve tilberedningen tar omtrent like kort tid som om man lager enkeltvise porsjoner. 

Stavmikser, dypfryser, isterningbrett og små oppbevaringsbokser er innmari kjekt utstyr å ha.

I innlegget Oppskrifter på babymat fra 4 mnd finner du oppskrifter og tips til den første babymaten. 

Mais- og risgrøt

Noen råd & tips om tilvenning til fast føde

De første måltidene med "fast føde" bør spes til en litt tynn velling, helst med morsmelk eller morsmelkerstatning, for at barnet skal få en "myk og god" tilvenning, både når det gjelder smak og konsistens. Etter hvert kan du spe grøten eller grønnsaksmosen gradvis mindre, dette tilpasser du selv ettersom du ser hva som fungerer for barnet ditt. 

Merk at morsmelk ikke skal koke, så hvis du vil spe med dette, så gjør det etter at du har tilberedt selve grønnsaksmosen eller grøten.

Det aller første måltidet med "fast føde" bør være en liten mengde. Én teskje med grønnsaksmos eller grøt er plenty for en liten pode som kun har vært vant til morsmelk eller morsmelkerstatning, og som skal venne seg til en ny type mat. Gi maten i små doser, og se an hvordan barnet responderer. Neste dag kan mengden økes til to teskjeer, dagen etter kan den økes til tre, og så videre. Du merker gjerne på barnet når det har fått nok. Etterpå kan du amme barnet eller gi morsmelkerstatning.

I starten gir du ett måltid med fast føde per dag, og fullammer/ gir morsmelkerstatning resten av døgnet som før. Gi gjerne måltidet på kvelden, etterfulgt av amming/morsmelkerstatning, så blir poden mett og god før legging. De neste ukene ser du an hvordan barnets behov utvikler seg, og øker til to måltider, og siden til tre måltider.

En vesentlig forskjell mellom eksempelvis hjemmelaget grøt og kjøpegrøt, er at den kjøpte grøten er tilsatt et helt spekter av vitaminer og mineraler. Da er det viktig å ikke overskride angitt mengde grøt på pakken i forhold til barnets alder. Dette trenger du ikke tenke på om du lager grøten selv, fordi maten er helt naturlig og ikke beriket med næringsstoffer. Barnet kan spise til det er mett, og uansett vil barnet få i seg nødvendig og balansert næring gjennom morsmelk og/eller morsmelkerstatning. Etter hvert som du øker antall måltider med fast føde, blir det viktigere å variere ingrediensene for å dekke barnets næringsbehov. Jeg har skrevet flere innlegg her på bloggen med varierte oppskrifter for litt større babyer.

Snakk gjerne med helsesøster på helsestasjonen om du lurer på noe rundt dette med antall måltider, variasjon og mengde.

Fin babymat å starte med når barnet er 4-6 mnd:

Lag mos av søtpotet - den er næringsrik og inneholder mye betakaroten

Grønnsaksmoser er lett fordøyelige og gode å starte med. Bruk for eksempel potet, søtpotet, blomkål, gulrot, sellerirot, persillerot og pastinakk, og miks dem gjerne. Jeg foretrekker å dampe grønnsakene for å holde mest mulig på næringsinnholdet, men bruker gjerne også kokevannet til å spe med etterpå hvis nødvendig. Grønnsakene kokes helt møre. 

Gode kombinasjoner er potet sammen med enten gulrot, sellerirot eller pastinakk. Start helst med milde smaker som potet og gulrot, og tilsett mer smaksrike rotgrønnsaker etter hvert. Prøv deg frem! Tilsett gjerne litt god olivenolje eller rapsolje, en teskje er nok til et fullt babymåltid. Most avocado er også bra og veldig sunt.

Grøter av mais- og rismel er fine og milde å starte med til de minste barna

Grøter laget av maismel, rismel, soyamel og hirse er glutenfrie, og passer fint til de minste. Jeg har funnet disse på min lokale Meny-butikk. Eventuelt finnes de nok på helsekost-butikker også, samt nettbutikker. Hirse er særlig næringsrikt, det er for så vidt soyamel og dels maismel også. 

Hirse har jeg kun funnet som hirseflak på Meny, men finnes også som mel. Alternativt: Hvis du har krydderkvern eller food processor, kan du finmale hirseflak til mel først. Det er gjort på sekunder, du korter ned koketiden, og du får en glattere (mindre grynete) konsistens på grøten.

MERK! Jeg har sett på flere nettbaserte diskusjonsfora at noen tror maismel og maisenna er det samme - det er det ikke! Maisenna er stivelsen fra maisen, mens maismel er hele maiskjerner malt til mel.

Alle meltyper kan fint blandes. Bruk gjerne 50/50 rismel og maismel (eventuelt soyamel) til den aller første grøten. Etter hvert som barnet trenger mer næring, kan du gradvis fase ut rismel, og bruke mer hirse og soya.

Mais- og risgrøt med sviskemos er lett å fordøye, og mageregulerende. Svisker inneholder dessuten endel jern og andre mineraler

Fra ca 6 mnd er også grøt på havremel fint å bruke. Havre er ett av de sunneste kornslagene vi har, men den sies å være litt "tyngre" å fordøye. Dessuten den inneholder gluten, så det er fint å vente litt med havregrøt. Når du vil begynne med havre kan du introdusere den gradvis i annen grøt som barnet er vant til. Bruk gjerne havre og hirse sammen.

Vær litt oppmerksom i forhold til å introdusere gluten i barnets kosthold dersom du selv har glutenallergi. Det kan være arvelig, så det kan gjerne være lurt å snakke med helsesøster om hvordan du skal gå frem i forhold til dette.

Når jeg har laget grøter etter oppskrift på pakken, så har den blitt ganske tykk. Jeg tilsetter derfor mer vann enn anvisningen tilsier, for at det skal bli tilpasset en baby. Ellers kan du spe grøten med morsmelk/morsmelkerstatning etter koking.

Jeg foretrekker disse økologiske sviskene til babymat, de er kjøpt på Meny

Frukt- og bærmoser er naturlig søte, og er gode både på egen hånd og ikke minst som smakstilsetning i grøt. Bruk for eksempel banan, fersken, aprikos, mango, blåbær (gjerne frosne fra frysedisken utenom sesong). Eple og pære bør kokes møre med litt vann til de minste. Sviske-, aprikos- og daddelmos er gode på smak, næringsrike, og mageregulende.

Hermetisk frukt kan også brukes, selv om fersk frukt nok er det beste. Velg helst hermetisk frukt som ligger i juice, og ikke i sukkerlake. Eventuelt bør du skylle av laken under kaldt vann for å begrense sukkermengden. 

I starten bør grønnsaks- og fruktmoser finmoses med stavmikser eller kjøkkenmaskin, og eventuelt spes ytterligere. Barns evne til å "takle" konsistens kan være svært forskjellig. Hvis barnet får endel brekningstendenser under måltidene, kan det tyde på at maten er for tykk eller er for lite moset. Noen barn vokser dette tidlig av seg, andre kan bli over året før de takler mer konsistens og "klumper" i maten. For enkelte barn tar det enda lenger tid.

Gode tips til babymatlagingen og oppbevaring

Lag forskjellige moser av frukt, rotgrønnsaker og svisker i større mengder, og frys ned i små porsjoner. Grøter kan også fint fryses ned, men selv foretrekker jeg å ha grøten mest mulig fersk, det er jo så kjapt å lage! Eventuelt lager jeg grøt for etpar dager om gangen og oppbevarer i kjøleskap. 

Med ulike moser i fryseren blir det så enkelt å mikse og matche for variasjon i måltidene og næringsinnhold. Lag gjerne en større mengde grønnsaksmos en dag, og en større mengde sviske-/aprikosmos en annen dag. Behold gjerne det du trenger for et par dager i kjøleskapet, og frys ned resten. Å lage en stor porsjon tar omtrent like lang tid som å lage en liten porsjon, og da trenger du ikke lage så ofte.

Hvis du tilsetter dypfryste små-porsjoner av mos i nykokt grøt, så vil mosen tine samtidig som grøten avkjøles. Og vips; så har du serveringsklar, smaksatt grøt. 

Sviskemos er klar til å fryses ned i isterningbrett

Det er smart å bruke isterningbrett til å fryse ned små porsjoner, særlig i starten når måltidene er små. Isterningbrett i silikon eller tøyelig materiale er svært praktiske. Sett helst isterningbrettene oppi en større oppbevaringsboks og dekk med lokk eller plast. Da slipper du at maten står "åpent" i fryseren, samt at du unngår eventuelt søl. 

Når maten er skikkelig nedfryst (vent gjerne til neste dag), putter du terningene over i fryseposer som merkes med innhold & dato. Så kan du bruke isterningbrettene til å fryse ned nye ingredienser.

Eller hva med å bruke slike mini-bokser med lokk som på bildet? Hvis du spiser sushi take-away innimellom så er sjansen stor for at du har fått disse små boksene med soyasaus. Ikke kast dem - de er veldig hendige til å fryse ned små porsjoner til de minste barna!

Når barnet etter hvert krever mer mat om gangen, kan man fryse ned grønnsaks- og fruktmoser porsjonsvis i små oppbevaringsbokser, for deretter å putte maten i fryseposer når den er nedfryst. Sett gjerne oppbevaringsboksene i varmt vann noen sekunder slik at innholdet løsner fra boksen. Så kan oppbevaringsboksene brukes til å fryse ned annen mat. Isterningbrett vil fortsatt være fine å bruke til frukt- og bærmoser, i den grad de blir brukt som smakstilsetninger i grøter.

Ingen mat bør fryses ned mer enn én gang.


Servering av babymat

Hvis du lager en større mengde grøt (eller grønnsaksmos) som du oppbevarer i kjøleskap, så tar du den mengden som trengs til ett måltid over i en egen skål, og eventuelt varmer dette litt. Kjøleskapskald grøt kan tempereres i 10-15 sekunder i mikrobølgeovn. 

Ingen mat bør varmes opp igjen mer enn én gang! Så dersom du har varmet opp en mengde mat som har stått i kjøleskapet, og barnet ikke spiser opp alt, så bør du kaste resten.

Sjekk alltid temperaturen på maten før barnet skal spise, for sikkerhets skyld.