søndag 1. januar 2017

Bloggen er 6 år - og mat ER medisin! (Et åpent brev til norske leger…)



Godt nytt år - og et aldri så lite hurra!

I dag har Monas Kjøkkenskriverier nemlig 6-års jubileum. Det har vært litt av en reise, som har tatt litt nye og uventede veier etter hvert som tiden har gått.

I starten var det mye fokus på babymat, siden jeg var i mammapermisjon for første gang, og hadde satt meg fore å lage all babymaten fra bunnen av. Etter hvert ble det mer og mer fokus på hverdagsmaten, med utgangspunkt i vår egen småbarnsfamiliehverdag. I årene som har gått har oppskriftene reflektert den maten som vi har laget og spist her i heimen, store som små. 

Å skape matglede og entusiasme rundt mat hos barna har vært, og er, spesielt viktig for meg, og i dag kan vi glede oss over mange gode måltider sammen. Jeg lager aldri mat spesielt tilpasset dem, de har fått "bryne" seg på smaker og råvarer med stor variasjon fra de startet med fast føde. I dag er sushi vår form for "fredagstaco". Ungene elsker det - vi voksne likeså! Men det er klart; hvis seksåringen sier hun har veldig lyst på kjøttboller og pasta, så tar det normalt ikke mange dagene før det havner på middagsbordet. Men maten er fortsatt hjemmelaget.

2016 ble et annerledes år for egen del, med helsemessige utfordringer jeg overhodet ikke var forberedt på. Påsken ble starten for uforklarlig verk og smerter i kroppen, og som bare utartet seg etter hvert som tiden gikk. Jeg trenger ikke dra hele historien på nytt - for de som måtte ønske å lese mer, har jeg skrevet om det i innlegget La din mat være din medisin… Den korte versjonen er at jeg testet positivt på en alvorlig bindevevssykdom, og det fikk meg til å legge om kostholdet. Det viktigste jeg har gjort er å kutte ut hvete/korn og meieriprodukter. 

Kroppen responderte nesten umiddelbart! Smertene og verken forsvant, og eksempelvis håndleddene som var blitt så svake (jeg kunne knapt løfte en liten kasserolle) er etter hvert blitt mye sterkere. Fra april til juli var jeg helt og delvis sykemeldt på grunn av plagene, men siden august har jeg jobbet fulltid i en ganske krevende jobb. Jeg har vært gjennom medisinsk utredning, men i skrivende stund er jeg fortsatt diagnosefri. Ettersom utredningen i stor grad handler om å kartlegge symptomer, og de aller fleste symptomer nå er borte, så har de hittil ikke hatt grunnlag for å diagnostisere eller behandle meg.

Jeg vil nok aldri få noe fullstendig svar på hva som har skjedd med meg, hva som har herjet i kroppen, eller hvilken rolle maten jeg spiser egentlig betyr for helsen min. Jeg vil kanskje aldri få svar på hvordan helsesituasjonen min ville vært i dag om jeg ikke hadde lagt om kostholdet.

Men jeg har blitt overbevist om én ting: Mat ER medisin! 

Maten vi spiser har betydning for helsen vår, kanskje ikke med umiddelbar virkning, fordi kroppen tilsynelatende er så tilpasningsdyktig. Men over tid - over år - så vil kostholdet kunne ha betydning for om vi utvikler sykdom eller ei. Jeg trodde jeg spiste kjernesunt i årevis, og derfor var det litt sjokkerende å oppleve at endel av den maten som norske helsemyndigheter ønsker vi skal spise, regelrett virket ødeleggende på meg. 

Det er skremmende å innse hvor lite vi egentlig vet om matens helsemessige betydning. I vår vestlige verden spiser vi mye prosessert mat, og ikke minst mye hvete og korn som er blitt fremavlet til det ugjenkjennelige. Selv meieriprodukter blir prosessert og varmebehandlet slik at viktige enzymer går tapt. Det er jo fryktelig synd, for kroppen vår har genetisk sett vært omtrent uendret de siste 10 000 år, og er ikke tilpasset all den "nye" maten som vi i dag tar for gitt. Vi mennesker er ikke så fristilt fra naturen og evolusjonen som vi kanskje skulle like å tro.

Og desto mer skremmende har det vært å erfare hvor lite kunnskap (enkelte) norske leger synes å ha om kosthold og helse - det handler om langt mer enn blodtrykk og kolesterol. Jeg har stått overfor flere leger det siste halvåret som med ulike formuleringer har sagt at kostholdet ikke har betydning for helsetilstanden min. En av dem var diplomatisk nok til å si at det ikke er dokumentert at kosthold har noen helsemessig betydning for den type sykdom jeg ble utredet for, og at det ikke var del av deres generelle behandlingsopplegg. En annen lege smilte overbærende til at jeg hadde lagt om kostholdet, for det hadde jo ingen reell betydning… 

Heldigvis er jeg voksen nok til å tenke selv og gjøre mine egne vurderinger. Jeg har jeg ikke behov for å stole blindt på leger, og jeg tror ikke at skolemedisinen besitter alle svarene på hva som gir god helse over tid. Men jeg synes det er synd at det er så lite fokus rundt matens betydning for helsen vår. Heldigvis finnes det unntak også blant leger - jeg har bare ikke møtt på så mange av dem ennå, dessverre...

Jeg er overbevist om hva kostholdet har gjort for meg - jeg har fått et nytt liv og en ny hverdag som synes å vare ved. Det er mer enn godt nok for meg, og en kropp som fungerer og er smertefri er jo ikke så rent lite å glede seg over heller. Jeg er svært takknemlig, rett og slett! 😀

Jeg har ingen umiddelbare planer om å "slakke" på kostholdet tilbake til det gamle. Resten av familien spiser fortsatt brød og meieriprodukter, men ikke jeg. Kan hende jeg etter hvert tester ut enkelte råvarer, hvorvidt jeg tåler dem eller ei. Men i høst hadde jeg et "uhell" - jeg var på restaurant og valgte en rett som skulle være glutenfri, men som i ettertid viste seg å likevel inneholde hvete. Maten var veldig god og vellaget, men etter måltidet ble jeg dårlig, og jeg fikk vite at de hadde skrevet feil i menyen. Formen var langt under pari i over en uke, og det motiverte meg til å fortsette å holde meg på "den smale sti".

Jeg håper jeg kan fortsette å inspirere til alternativ, men næringsrik matlaging for alle, men spesielt andre som måtte oppleve noe av det samme som meg. Enten du har en autoimmun sykdom eller en inflammatorisk tilstand, eller uforklarlige plager som du eller legene ikke helt finner noen svar på. Kan hende det kan være verdt å prøve noen justeringer i kostholdet. 

Det er godt mulig noen synes bloggen har blitt litt "sær" på grunn av disse kostholdsmessige endringene jeg har gjort, men jeg kan kan ikke annet enn å fortsette å skrive om det som jeg oppriktig tror på selv. Jeg ønsker å skrive en ekte og ærlig blogg. Og jeg håper å kunne nå både gamle og nye lesere i det året som nå ligger foran oss. 

Jeg ønsker alle et riktig godt 2017, med gode matopplevelser sammen med familie og venner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar