søndag 16. august 2015

Seriøst god pizza! (pizzabunn av durumhvete)



Jeg har laget det som må være verdens beste pizzabunn - ved en feiltakelse!
Og en skikkelig god pizzabunn er bokstavelig talt grunnlaget for skikkelig god pizza.

Jeg trodde jeg hadde italiensk pizzamel (tipo 00) i hus til helgens pizzabaking, men den gang ei. Det jeg hadde var durumhvete (semolina), som først og fremst brukes til å lage pasta. Durumhvete har andre egenskaper enn pizzamel, og en annen malingsgrad. Så jeg måtte søke på nettet for å sjekke om durumhvete faktisk ble brukt til pizzabunn, men fant kun oppskrifter med innslag av durumhvete. En stakket stund tenkte jeg at dette ville bli fiasko, men fant ut at jeg uansett ville bli en erfaring rikere, og satte pizzadeigen. Jeg lagde den som jeg pleier, med kaldheving over natten.

Jeg var så nysgjerrig på resultatet at jeg startet pizzabakingen søndag morgen klokka 08.00. Deigen viste seg å være særs god å jobbe med: Fabelaktig elastisitet, og enkel å få bakt tynn og fin, slik italiensk pizza skal være. Deigen holder seg bra i fasongen og kryper lite når den er bakt ut. Jeg foretrekker forresten å trykke ut deigen med hendene. Du kan selvsagt kjevle den ut, men da synes jeg den fort kan bli for tynn på kantene.


Jeg stekte først én bunn uten noen topping på, rett og slett for å smake på selve bunnen. Femåringen i huset kom raskt til, nysgjerrig som hun ofte er når jeg baker eller kokkelerer, og ble hekta! Umiddelbar kommentar: "Mamma, det smaker pasta!" Jeg må si jeg ble litt imponert, for jeg klarte ikke helt å smake det, men kanskje hun er mer "uten filter" enn hva jeg er med mitt voksensinn.

Tips I: Pizzabunnen stekt uten saus & topping kan virkelig anbefales som "brytebrød" servert til supper og gryteretter, eller til en buffet. Nærmest som et italiensk nanbrød...


Dette må være det mest vellykkede feiltrinnet jeg har gjort på kjøkkenet siden jeg startet denne bloggen. Pizzabunnen blir bare deilig sprø i kantene, den har fin tyggemotstand, og er skikkelig god på smak. Heretter blir dette pizzastandarden i heimen!

Det fine med durumhvete er at den har lavere glykemisk indeks enn vanlig hvetemel (og pizzahvetemel). Dermed gir den lavere blodsukkerstigning, for de som opplever det som en utfordring.

Tips II: Visst du at pizzadeig kan fryses ned etter heving / før steking? Lag ekstra deig, del i porsjonsemner, og putt i fryseposer! Så har du pizzadeig lett tilgjengelig.


Du trenger følgende til fire porsjonspizza eller to store pizza:

700 gr durumhvete (semolina)
3 ts salt
1/2 ts tørrgjær
4,5 dl kaldt vann
6 ss extra virgin olivenolje

Pizzasaus
Ost (her brukte jeg både fersk og revet mozarella)
Topping etter ønske (her brukte jeg spekeskinke og paprika)

Dag 1:

Bland sammen durumhvete, salt og tørrgjær i bakebollen. Tilsett kaldt vann og olivenolje, og elt sammen i kjøkkenmaskin i 8-10 minutter.

Dekk med plastfolie og sett på kjøkkenbenken for heving.


Dag 2:

Forvarm stekeovnen til 275 grader.

Dryss litt durumhvete på benken, og litt over deigen også. Del den i to eller fire emner, alt etter om du vil lage store pizzaer eller porsjonspizzaer. Trykk hvert emne flatt med hendene, og vend etpar ganger i durumhvetemelet så det ikke sitter fast i underlaget. Ha bakepapir på en stekeplate og legg emnet oppå, sørg for at det er noenlunde jevnt over det hele, ca tre millimeter tynt.

Ha på et lag pizzasaus, ost og ønsket topping.

Stekes i 13-15 minutter, eller til kanten på pizzaen er fint gylden/brunet.

Vel bekomme!


3 kommentarer:

  1. Har semolina i skåpet, skal setje ein deig om litt 😀

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier29. august 2015 kl. 09:04

      Så kjekt å høre, Principessa :-)

      Slett
  2. Takk for innlegget. I morgentimene i dag satte jeg nemlig en Vardøen-pizzadeig med semolina - tok rett og slett feil pakke og oppdaget det ikke før det hadde stått i maskinen noen minutter.

    Men etter dette innlegget gleder jeg meg til å steke pizza i kveld! Spennende.

    Tusen takk!

    SvarSlett