søndag 30. juni 2013

Italiensk pizza med potet & rosmarin



Da vi dro på ferie til Abruzzo i Italia i juni, var jeg forberedt på mange gode mat-opplevelser, tilberedt på enkelt vis men med førsteklasses råvarer, det er liksom kjennetegnet på mange italienske klassikere. Men at jeg skulle spise pizza uten et eneste snev av tomat, ja faktisk helt fri for både saus og ost, dét hadde jeg ikke ventet.

Les gjerne reisebrevet mitt; From Chieti with love - To Chieti with love.

Nå har jeg altså smakt pizza på ekte Abruzzo-vis, toppet med potet(!), rosmarin, salt og godt med olivenolje - ingenting annet. Og hvem kan vel tro at det smaker godt med potet på pizza? Gjett hva; dette må bare prøves!

Jeg tok utgangspunkt i oppskriften min på kaldhevet pizzadeig og satte den kvelden før, men brukte italiensk hvetemel, såkalt farina tipo "00" som fås kjøpt på velassorterte butikker også her hjemme. Det er mer finmalt enn vanlig hvetemel, og fordrer derfor gjerne litt mindre vann i deigen. Jeg brukte også litt mer olivenolje etter tips fra italienerne selv. Dette ble den aller beste pizzabunnen jeg noen gang har laget, så heretter blir dette standard-oppskriften her i heimen!!


Du trenger følgende til en stor pizza:

350 gr ekstra finmalt hvetemel (farina tipo "00")
1,5 ts salt
1/4 ts tørrgjær
2,25 dl kaldt vann
3 ss extra virgin olivenolje

2 middels store poteter
Extra virgin olivenolje
Gourmet-salt (fingersalt)
Tørket rosmarin
(Pepper)

Merk: Dersom melet har stått en stund og mistet litt fuktighet, kan det hende du vil trenge litt mer vann i deigen (2,3-2,4 dl totalt). Du vil fort merke på konsistensen på deigen når den eltes, hvorvidt den "samler" seg fint på eltekroken til en "ball", eller om du trenger anelse mer vann i deigen. Tilsett i så fall bare litt mer vann om gangen, og la deigen få elte litt, før du eventuelt tilsetter litt til, til deigen akkurat samler seg på eltekroken.

Ha mel, salt, tørrgjær, kaldt vann og extra virgin olivenolje i en kjøkkenmaskin, og kjør sammen i 8-10 minutter til en smidig deig. Dekk med plastfolie, og sett til heving på kjøkkenbenken kvelden før utbaking.

Ved utbaking: Forvarm stekeovnen til 300 grader.

Den ferdighevede pizzadeigen has på en stekeplate, gjerne med bakepapir. Ha litt olivenolje på hendene, og trykk pizzadeigen utover med hendene til en så tynn og jevn deig som mulig. Den vil gjerne "krype" (trekke seg sammen) litt, men det er bare å trykke i vei til du har fått den greit utover.


Potetene kuttes i millimetertynne skiver, så tynne som du klarer. Legg dem i ett lag over hele pizzabunnen, la potetskivene være delvis overlappende (som på bildet over). Sprinkle godt med olivenolje over potetene, dryss godt med gourmet-salt og rosmarin over, og eventuelt litt pepper.

Stekes nederst i ovnen i 12-14 minutter, til kantene er godt gyldne.

Og så er det bare å si vel bekomme!


4 kommentarer:

  1. Herlig blogg, mye god inspirasjon, deilige oppskrifter og fantastisk godt forklart hva en skal gjøre! Denne skal bokmerkes og følges :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier11. august 2013 kl. 15:17

      Takk for herlig tilbakemelding - setter stor pris på det :-)

      Slett
  2. Vil si at du har en riktig fin blogg - den er oversiktlig og inspirerende.
    Men må nok si at denne pizzaen fungerte dårlig.Ble for mye potetsmak, selv om krydra bra.
    Smakte en variant der det ble brukt ost og mer, Det fungerte mye bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Monas Kjøkkenskriverier16. november 2014 kl. 20:44

      Hei! Takk for tilbakemelding. Ja dette blir selvsagt smak og behag. Denne pizzaen er svært karakteristisk i denne delen av Italia, helt uten ost og pizzasaus, men det finnes sikkert varianter med ost og saus også. Det er klart at når toppingen i bunn og grunn er potet, så blir jo det også hoveddelen av smaken, så det er vesentlig å bruke gode poteter. Vi "steilet" første gang vi skulle smake den, kunne ikke tro at det fantes italiensk pizza MED potet og HELT UTEN ost og saus... Men denne typen pizza solgte de overalt i det området vi ferierte i, og vi ble rett og slett hekta da vi hadde prøvd den etpar ganger, kanskje fordi den var annerledes, så enkel, og kanskje også fordi den var så karakteristisk for denne flotte og frodige regionen som vi ble så fascinert av… Men jeg er sikker på at den er kjempgod med både ost og saus også altså :-) Vennlig hilsen Mona

      Slett