Hjemmelaget ravioli

I går lagde jeg hjemmelaget pasta for første gang på mange år. Jeg gjorde det enkelt, og lagde fettuccine som ble servert til ovnsbakt Salma. Men jeg hadde kjøpt både ricotta og fersk spinat, så i dag måtte jeg "i ilden" og lage ravioli. 

For å si det sånn, ingen trenger å overtale meg til å spise pasta to dager på rad - dét gjør jeg høyst frivillig. Jeg ELSKER pasta!

Jeg fulgte gårsdagens enkle oppskrift siden den var så vellykket, og for så vidt samme fremgangsmåte og "pasta-bake-triks". Se linken over for mer info og utførende beskrivelser. Jeg merket meg i dag at jeg allerede hadde fått litt rutine på pastabaking, og visse ting gikk raskere.

For å repetere selve pastadeigen, så er den som følger:

2 egg

200 gr farina tipo "00"

Litt vann

Se linken over for fremgangsmåte.

Jeg lagde følgende spinat- og ricotta-fyll:

100 gr fersk spinat

100 gr ricotta

4-5 ss nyrevet parmesan

En klype salt

Damp spinaten til den akkurat faller sammen, ca 1-2 minutter. Press ut vannet så mye som mulig, bruk gjerne kjøkkenpapir. Finhakk spinaten, og bland den med ricotta i en skål. Tilsett nyrevet parmesan til konsistensen på blandingen blir litt fastere (parmesanen bidrar til å binde sammen fyllet). Tilsett litt salt, og bland godt.

Jeg lærte ett og annet nytt i dag mens jeg holdt på. Poenget er at ravioli kan lages på flere måter, og det er opp til hver enkelt å finne ut av hvilken fremgangsmåte som passer best. Det finnes egne ravioli-former som gjør jobben mye enklere og raskere. Muligens vil jeg skaffe meg noen sånne en dag... 

Men det går helt fint å lage ravioli uten så mange hjelpemidler, bortsett fra at pastamaskinen er veldig kjærkommen da, samt en skarp kniv. Strengt tatt så liker jeg at ravioliene blir litt rustikke og ujevne i kantene, da ser de virkelig hjemmelagde ut. 

Jeg har her prøvd meg på flere metoder, for å finne ut av hva jeg foretrekker best. Det var uansett svært hendig å ha en stor, melet treplate å arbeide på.

Jeg startet med å lage små raviolier. Jeg skar rektangler ut fra bredden på pastaremsene, og de første remsene jeg lagde var ikke særlig brede. Rektanglene ble ca 4x8 cm. Jeg la en liten teskje fyll på den ene "halvdelen", penslet kantene med vann, og brettet den andre "halvdelen" over (som en bok) for å forme en firkant. De ble gjerne litt i minste laget. Det ble litt jobb for å få dem fine; de hadde smale kanter, det ble lett søl med vann ved pensling, og det var vanskelig å unngå at fyllet ble skviset ut...

Deretter skar jeg til hele remser, la fyll oppå med 5-6 cm mellomrom, og penslet kantene rundt fyllet med vann. Jeg tok så en annen remse som jeg skar til i samme størrelse, og la oppå den første. Dette var også litt kronglete, siden to remser må tilpasses hverandre, pluss at det var vanskelig å unngå luftbobler rundt fyllet når lagene skulle klemmes sammen.

Så skar jeg større rektangler, ca 12x6 cm. Da ble de langt bedre å arbeide med! Jeg penslet kantene med litt vann, ikke for mye, og brettet dem sammen som en bok. Prøv så godt du kan å unngå luftbobler rundt fyllet når kantene presses sammen. Luftbobler kan gjøre at de sprekker ved koking.

Ut fra dette lærte jeg at et godt triks er å lage så brede pastaremser som mulig i utgangspunktet, minimum 12 cm brede altså. Da blir det enkelt og effektivt å kutte dem i passe store rektangler etterpå.

Det blir fort endel avskjær når du lager ravioli. Jeg knadde sammen avskjæret med én gang så det ble til smidig deig igjen, og la det i plastpose. Når alt avskjæret var samlet opp, knadde jeg det sammen, og lagde nye pastaremser med pastamaskinen. Det gikk helt fint, og jeg endte opp med null svinn.

Dersom ravioliene ikke skal kokes med en gang, så kan de legges i en romslig og godt melet panne, dekkes lett med plast og settes i kjøleskap. Mine sto i kjøleskap i 2-3 timer, og da hadde de rukket å klistre seg litt sammen, selv om jeg hadde drysset godt med mel også mellom ravioliene. Det ble litt jobb å løsne de forsiktig fra hverandre uten at de revnet. 

Lærdommen er at fyllet bør ha så lite fuktighet som mulig, fordi væsken trekker ut i deigen. Og det er en god idé å ikke legge ravioliene oppå hverandre, slik jeg gjorde... Men det gikk fint til slutt, og ingen av ravioliene revnet under koking. Hurra!

Jeg kokte opp godt med vann, tilsatte litt salt, og la ravioliene forsiktig oppi vannet én og én. Justér varmen slik at vannet småkoker hele tiden - hvis det fosskoker er det større sjanse for at det går hull på dem... Ravioliene mine fikk koke i 5-6 minutter, før vannet ble silt av. Jeg tilsatte litt extra virgin olivenolje så de ikke skulle klistre seg så mye sammen.

Og heretter er det kun fantasien som setter grenser for hva ravioliene skal fylles med. Tankeprosessen er allerede i gang...