lørdag 7. september 2013

En herlig asiatisk femretter - på Timbuktu Bar & Restaurant


Jeg fikk en hyggelig invitasjon for litt siden fra Timbuktu Bar & Restaurant i Stavanger. De har nylig utarbeidet en ny femretters meny, og inviterte meg som matblogger til å teste den for å gi min vurdering her på bloggen. Det takket jeg gladelig ja til, og inviterte samtidig med meg en venninne som også er glad i god mat, og som ikke er redd for å si meningen sin. Heretter går hun innunder navnet "makkeren min"...

***********


Timbuktu restaurant har utarbeidet en ny femretters sharing-meny med hovedinspirasjon fra det japanske og vietnamesiske kjøkken. Bakgrunnen var en studietur som soussjef Arnt Skjerve og kjøkkensjef Anders Marcussen hadde til Japan sist vår.

For en sushi-elsker var i alle fall ikke utgangspunktet feil. Sharing-menyen serveres med en vinpakke hvis ønskelig.

Jeg digger interiøret med de store lampene på uformelle Timbuktu Bar & Restaurant, og den store glassreolen som går over to etasjer...


En appetizer sto klar da vi kom; spicy prawn crackers servert med en wasabi-dipp til. En god og passende start, syntes vi.


Første rett ankom bordet vårt i bento-bokser; de inneholdt små forseggjorte og smakfulle munnfuller, fra venstre på bildet over:

Asparges tempura med chilimajones. Jeg var redd for at chilimajonesen skulle ta for mye oppmerksomhet, men smakene var fint balanserte, og aspargesen inni var akkurat så sprø og god som den skulle være.

Foie gras med mango. Foie gras'en inneholdt biter av salt kjøtt som hadde herlig tyggemotstand. Mangoen sto veldig fint til - personlig kunne jeg tenkt meg enda litt mer fruktig mango mot det salte, men makkeren min var ikke helt enig, hun syntes det var helt perfekt.

Vietnamesisk vårrull med scampi og svinekjøtt. I den grad jeg klarer å velge en favoritt blant disse fire, så tror jeg at jeg lander på denne. En delikat, myk vårrull med nydelig fyll. Agurken på toppen er overraskende nok prikken over i'en, og gjør smaksopplevelsen komplett.

Tomago med rogn. Denne japanske omeletten er søtlig på smak, og blir balansert med salt rogn på toppen. Makkeren min syntes det ble litt "rart" med den salte og søte smaken sammen. Personlig syntes jeg det funket bra, jeg likte smaken som minnet meg om sjø. 

Til disse herlige munnfullene ble det servert Kirin, japansk øl altså. Ifølge restaurantsjef Kristen Mugaas Solberg har de prøvd mye frem og tilbake med ulike viner, før de landet på japansk øl. Et godt valg synes jeg.


Andre rett besto av tre biter sushi, fra venstre på bildet:

Spicy maki med kveite fra Hjelmeland, California roll med Salma-laks og avocado, og nigiri med kingfish. Jeg må si at det var nigirien som i all sin enkelhet var favoritten her; den hadde en raus størrelse, perfekt kokt sushiris, og fisken var nydelig mør og smeltet på tungen. Perfekt kokt ris er halve suksessen bak god sushi, synes jeg, utover høy kvalitet på fisken.

Bare én innvending; soyasausen som ble servert til var veldig salt. Den overdøvet de ellers perfekte smakene av gode råvarer. Det finnes så mange ulike soyasauser å velge mellom, og alle inneholder jo salt, men det bør være enkelt å finne en som er mer balansert i smaken.

I glasset ble det servert en riesling, som passet bra til sushien.


Tredje rett var en thai-inspirert suppe. Vi fikk først en skål med Salmalaks, norske reker og og herlige grønne hestebønner...


...deretter ble selve suppen med fiskekraft, grønn karri og kokos hellet over, og i løpet av et par minutter var laksen perfekt kokt. Jeg har sansen for slik servering ved bordet.


Nå er jeg veldig glad i asiatiske kokosbaserte supper, og hadde forventet mer smak av kokos. Suppen var absolutt smakfull, men jeg kjente knapt noen kokossmak, og makkeren min ante den bare så vidt. Personlig ville jeg nok økt kokosmengden noe, siden suppen i menyen er omtalt å ha smak av kokos. Men poenget er kanskje å ikke overdøve de delikate smakene av sjømaten.

Det ble servert en god petit chablis til suppen.


Fjerde rett var en høydare! På bordet fikk vi en solid stekestein som holdt godt over 200 grader, etterfulgt av ytrefilet og langtidsbakt høyrygg av okse fra Prima Jæren som vi fikk steke selv etter eget ønske. Kjøttskivene var skjært i såpass tynne skiver at det var raskt gjort å steke dem.

Tilbehør var wokede grønnsaker med kimchi, hjertesalat med en herlig sesamvinaigrette, og perfekt kokt sushiris av god kvalitet...


...samt smakfull selvlaget teriyaki- og jalapenosaus.


Det ene stykket med ytrefilet som jeg fikk var ganske trevlete, det ble en litt kjedelig opplevelse blant alt det andre gode på tallerkenen, og kunne vært unngått om kokken tok en ekstra sjekk. Heldigvis var det neste stykket ytrefilet mørt og godt og helt som det skulle være. 

Den langtidsbakte høyryggen var bare helt nydelig! Så fantastisk mør og smakfull, etter å ha godgjort seg i ovn i 12 timer... Jeg liker at de gjør seg flid med råvarene og får frem det aller beste i dem.

Min makker og jeg ble sittende igjen til slutt og spise sushiris, med de gode sausene til, rett og slett fordi vi ikke klarte å stoppe...

Til denne retten ble det servert en barolo, blant mine absolutte italienske favoritter. Ah, jeg syntes den var himmelsk til! Makkeren min var litt mer nyansert; hun syntes vinen fungerte perfekt etter å ha spist en munnfull med kjøtt eller ris, men den ble litt "stram" etter inntak av teriyakisausen. Joda, jeg skjønte hva hun mente... Nå er det nok en vanskelig oppgave å finne en vin som funker med teriyakisaus, og det er vel ikke meningen å innta store mengder teriyaki heller. Men da må jeg bare formidle til Timbuktu; hva dere enn gjør, så ta ikke bort den gode teriyakisausen!


Femte og siste rett; en dønn ærlig dessert med gode og naturlige smaker. Vaniljeis øverst, deretter pasjonsfruktgele og hvit sjokoladesnø, og nederst i glasset en sjokoladesaus med pasjonsfrukt og biter av banan. Makkeren min kalte desserten bare "summen av alt som er godt". 

Dessertvin var en italiensk reciotto - vidunderlig dyp og mørk på farge, vidunderlig på smak og fylde. En herlig avslutning på et godt måltid, og vi var var så mette, så mette - på tilfreds vis...

***********

Oppsummert vil jeg si at jeg likte kombinasjonen mellom asiatisk-inspirerte retter og gode norske råvarer. Bortsett fra den salte soyasausen, og kanskje litt manglende kokos i suppen, var alt sammen både smakfullt og vellaget, det er tydelig at det ligger en del arbeid bak menyen. Og personlig har jeg veldig sansen for opplegget med å få steke kjøttet selv ved bordet.

Godt jobba & godt konsept, Timbuktu!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar