Slow cooker - min nye kjøkkenfavoritt!

Crock-Pot 4,7 liter, med tidsinnstilling og "hold varm"-funksjon

Hils på min nyeste kjøkken-favoritt: Slow cookeren!

Du har kanskje allerede hørt om slow cooker, og kan hende du har en selv? De har vært tilgjengelige noen år i norske butikker (som selger elektriske kjøkkenprodukter), men kommer fra USA hvor de har vært et (tro)fast innslag i de fleste amerikanske hjem gjennom flere tiår. 

I alle fall: En slow cooker - eller saktekoker på godt norsk - er en elektrisk gryte som koker maten på lav varme over flere timer. Den er utviklet med tanke på at man ikke skal trenge å holde tilsyn med den, så lenge man følger bruksanvisningen så klart. Dette skyldes at den har lav Watt-styrke, og dermed trekker den også lite strøm. 

En slow cooker består av et ytre varmeelement, og en indre gryte (typisk i steingods) som enkelt kan tas ut og settes på bordet ved servering. Du putter alle ingrediensene i den indre gryta, og maten passer seg selv. Sett den på om morgenen, og kom hjem til duftende, deilig og ferdig middag! Eller sett den på før du drar ut på lørdagsaktiviteter eller på søndagstur. Kan det blir bedre i en hektisk hverdag med jobb, aktiviteter og gjøremål som skal sjongleres?

Den har typisk to varmeinnstillinger, høy og lav, og noen modeller har tidsinnstilling som går over på "hold varm"-funksjon ved endt tid (se øverste bilde). Når du er borte fra hjemmet og ikke har anledning til å passe på med jevne mellomrom, så er det uansett lav varmeinnstilling du bør bruke. Da vil en kjøttgryte gjerne trenge 6-8 timer på å bli ferdig tilberedt.

Crock-Pot 3,5 liter, min første slow cooker

Slow cookere kommer i ulike merker og størrelser. Crock-Pot er originalen (og det mest kjente merket), som ble lansert tidlig på 1970-tallet. Den ble ansett som alle arbeidende mødres bestevenn, og i dag finnes det en slow cooker i mer enn 80% av alle amerikanske hjem.

I utgangspunktet kjøpte jeg en 3,5 liters Crock-Pot, men jeg fant fort ut at den kunne være litt knapp til vår familie og våre behov, siden jeg liker å lage alt-i-ett middager, og gjerne vil ha litt rester til overs også. Så det tok ikke lang tid før jeg kjøpte meg en litt større Crock-Pot på 4,7 liter - den er i grunnen perfekt størrelse for vår familie på to voksne og to barn. Nå bruker jeg begge om hverandre, litt avhengig av hva jeg skal lage. Og for folk som meg som er avhengig av å lage mat uten hvetemel og meieriprodukter, så er den ganske enkelt genial!

Slow cookere finnes i større varianter også. Det viktigste er å finne en størrelse som passer til egne behov. Hvis du liker å lage alt-i-ett middager, med eksempelvis alt av grønnsaker og poteter i, eller du liker å lage ekstra og ha enkle restemiddager, så bør det hensyntas ved valg av størrelse. Poenget er at en slow cooker skal fylles minst halvfull og max trekvart full, for optimal og trygg tilberedning. Fylles den for lite, kan den i verste fall tørrkoke. Fylles den for mye, kan den potensielt koke over.

Det har blitt endel smakfulle middager med minimal arbeidsinnsats etter at slow cookeren kom i hus. Som regel har jeg brukt den til kjøttgryter - der er den ypperlig, fordi man kan bruke litt rimelige stykningsdeler, og kjøttet blir veldig mørt av koking på lav varme over flere timer. Det har også blitt noen runder med herlige indiske curryer. Og jeg har laget bacalao på enkelt vis - der var slow cookeren bare super!

Bare husk at matlaging i en slow cooker fordrer en viss mengde væske, det er den som hjelper til å koke maten på lav varme. Poteter vil ikke koke i stykker, selv etter flere timer i slow cookeren, særlig om du bruker kokefaste poteter. 

Noen forbehold for trygg matlaging i slow cooker:

Følg alltid bruksanvisningen for din slow cooker

La alltid slow cookeren stå på et stødig og ikke-brennbart underlag - en koketopp eller benkeplate i stein eller granitt er ypperlig underlag å sette den på

Sett den godt innpå kjøkkenbenken eller koketoppen, for å hindre at den kan bli veltet eller revet ned ved uhell, og ha tilstrekkelig avstand til gardiner og lignende

En slow cooker skal alltid fylles minst halvfull og max trekvart full

Bruk alltid en viss mengde væske i en slow cooker, den skal ikke brukes til å brune mat!

Ikke bruk den til å gjenoppvarme mat, da skal annet kokekar benyttes

Lokket skal alltid være på under tilberedning

Du kan lese mer om hvordan en slow cooker fungerer, og om sikkerhet og mattrygghet HER (engelsk tekst).

Stekebrett fra iPinium (anmeldelse)

For litt siden ble jeg kontaktet av iPinium, et svenskbasert selskap som blant annet produserer og selger høykvalitets stekebrett. Stekebrettene er laget av en patentert aluminiumslegering med svært gode varmeledende og -bevarende egenskaper. Dessuten har de et slippbelegg som tåler 260 grader, og som gjør at det ikke er nødvendig å bruke fett ved steking og baking.

I flere år har iPinium levert produkter til storkjøkken i en rekke land inkludert Frankrike og USA, men nå ønsker de også å rette seg mot privathusholdninger. I den anledning fikk jeg en hyggelig forespørsel fra iPinium Norge om å teste ut produktene, som den (foreløpig) eneste matbloggeren i Norge, og det takket jeg med glede ja til.

Nå har jeg hatt endel testrunder med stekebrettene og tilberedt forskjellige typer mat, og jeg må si jeg er imponert over egenskapene! Jeg kan gå god for følgende:

• Tilberedningstiden reduseres, til dels betydelig, avhengig av hvilken mat man lager
• Det er ikke behov for å bruke fett ved steking eller baking, på grunn av slippbelegget
• Brettene er svært enkle å rengjøre etter bruk

Jeg har testet følgende produkter:

Universalpanne størrelse medium med høy kant (325 x 265 x 60 mm)

Tosidig grill-/stekebrett; grillriller på ene siden og jevn overflate på andre siden

Eggebrett med fordypninger

Stekebrettene plasseres på en rist i stekeovnen. De kan anvendes enten "kalde" eller forhåndsoppvarmet, i sistnevnte tilfelle lar du brettet stå i stekeovnen mens det varmes opp. Forhåndsoppvarming gir ekstra god varmeeffekt, og jeg har inntrykk av at det særlig har betydning for grill-/stekebrettet, men det går fint å benytte platene fra kald tilstand også.

Bruk kjøkkenredskaper av plast eller tre på brettene, så ikke slippbelegget blir ripet eller skadet.

Bruk varmluft hvis du skal lage større mengder mat, eller dersom du vil steke i to høyder (dvs tilberede mat på to brett samtidig). Ellers kan du fint bruke vanlig over/undervarme, jeg har stort sett benyttet det.

Normalt trenger man ikke snu råvarene, med mindre man steker eksempelvis tykke kjøttstykker, eller ønsker "direkte" bruning på begge sider (for eksempel på grillbrettet).


Her er de produkttestene jeg har utført (med produkt i parentes):

Saftig grov focaccia (universalpanne)

Jeg har laget min saftige grove focaccia utallige ganger. Jeg kan nærmest måle opp ingrediensene i blinde og i søvne, og i min stekeovn bruker den 23 minutter på 250 grader for å bli ferdig.

Første forsøk:

Jeg brukte universalpannen for å teste focaccia-oppskriften min, som aller første test av produktene. Siden pannen er omtrent halve størrelsen av en vanlig langpanne, halverte jeg oppskriften. Jeg brukte verken olje eller bakepapir som jeg normalt pleier, og helte bare deigen rett i "kald" panne (dvs ikke oppvarmet på forhånd), og plasserte pannen på en rist i stekeovnen.

Focacciaen var ferdig på 17 minutter på 250 grader. Det er godt mulig at en universalpanne i stor størrelse ville trengt noe lenger tid (som følge av selve størrelsen), men dog... Den nystekte focacciaen lå regelrett helt "løs" i pannen, til tross for intet bruk av fett eller bakepapir, så det var lekende lett å hvelve den ut.

Andre forsøk:
Denne gang var focacciaen ferdig på kun 15 minutter. Muligens hadde stekeovnen høyere temperatur eller bedre effekt, selv om jeg stilte den inn på 250 grader som jeg alltid pleier.

Oppsummert:

• 250 grader i 15-17 minutter, til focacciaen er fint gylden på overflaten
• Steketiden ble redusert med 25-35%
• Ta focacciaen ut av pannen og legg på rist for avkjøling

Ovnsbakte torskeloins (universalpanne)

Ovnsbakt fisk er noe jeg lager ofte. Jeg forhåndsvarmer stekeovnen til 160 grader, og "baker" fisken til den er akkurat gjennomstekt og begynner å flake seg. Da sikres et saftig og godt resultat hver eneste gang. Torskeloins er gjerne litt tykke filetstykker, og trenger typisk 14-15 minutter i vanlig ildfast form.

Stekeovnen ble forhåndsvarmet til 160 grader. Torskeloins ble lagt i "kald" universalpanne, sprinklet med extra virgin olivenolje og drysset med litt salt og pepper. De trengte 10 minutter for perfekt resultat.

Oppsummert:

• 160 grader i ca 10 minutter var perfekt til torskeloins
• Steketiden ble redusert med ca en tredjedel
• Tynnere torskefileter vil gjerne trenge litt kortere tid, se an fisken etter 7-8 minutter

Speilegg (eggebrett)

Jeg tenkte at egg koagulerer ved relativt lav varme, og valgte derfor å ha de rå eggene på "kaldt" eggebrett, så de ble gradvis oppvarmet. Jeg tok sjansen på en ovnstemperatur på 200 grader i 5 minutter, og speileggene ble helt perfekte.

Oppsmmering:

• Jeg "kakket" ett og ett egg i et kjøkkenglass først, da ble det enkelt å "helle" dem i hver sin fordypning i eggebrettet
• Det er overhodet ikke behov for å bruke fett, det er svært enkelt å få speileggene ut av fordypningene på grunn av de skrå, avrundede kantene
• Ta eggene ut av brettet med en gang de er ferdige, ellers fortsetter de å steke
• Om du liker speilegget stekt på begge sider, så snur du det bare på brettet med en stekespade i plast

Omelett (eggebrett)

Første forsøk:

Stekeovnen ble forvarmet til 225 grader. Til fire porsjonsomeletter brukte jeg 6 middels store egg (1,5 egg på hver). Jeg pisket eggene sammen, tilsatte litt salt og hvitløkspepper, og fordelte i fire fordypninger i eggebrettet så de ble neste fulle, fett ble ikke brukt. Det var fort gjort å søle da eggebrettet skulle settes inn i stekeovnen… Etter ca seks minutter var omelettene gjennomstekt og klare til servering, og de var svært enkle å ta ut av formene med stekespade.

Andre forsøk:

Stekeovnen ble forvarmet til 200 grader, jeg brukte 7 middels/store egg til fem porsjonsomeletter. Jeg pisket eggene sammen, tilsatte litt salt og hvitløkspepper, som første gang. La inn eggebrettet på rist i ovnen, og deretter helte i de piskede eggene - det gikk som smurt, intet søl! Fordypningene ble litt fullere denne gangen enn forrige, sikkert fordi eggene var litt større. Omelettene fikk steke ca 6 minutter til de var akkurat gjennomstekt på overflaten.

Oppsummert:

• Jeg anbefaler å steke omelettene på 200 grader, da blir de merkbart saftigere enn ved 225 grader
• Legg eggebrettet på rist i ovnen først, og fordel deretter de piskede eggene i fordypningene, da slipper du søl
• La omelettene steke til de akkurat er stivnet på overflaten, da bevarer de mest mulig saftighet

Ovnsstekte lammepølser (grillbrett)

Første forsøk:
Stekeovnen ble forvarmet til 250 grader. Grillbrettet ble lagt inn med pølsene på tvers av rillene uten noe fett. Etter noen minutter "freste" det godt i stekeovnen, og pølsene hadde faktisk sprukket på undersiden, jeg justerte da varmen ned til 225 grader. De fikk steke på ene siden i 10 minutter, før jeg snudde dem og lot dem ettersteke noen minutter til.

Det tok litt lenger tid enn planlagt før vi fikk spist, og jeg trodde pølsene hadde rukket å bli godt lunkne på det tidspunktet. Men de var overraskende varme - nesten for varme til at mine to små barn kunne spise dem… Pølsene ble ganske "ruglete" i overflaten - jeg mistenker at kombinasjonen av temperatur og steketid ble i meste laget. Men de ble bemerkelsesverdig saftige og smakfulle! Datteren vår på snart fire kommenterte at det var de beste pølsene vi hadde hatt til middag.

Andre forsøk:
Stekeovnen ble forvarmet til 225 grader, ellers samme prosedyre som over. Pølsene fikk ikke samme saftighet denne gangen som på første forsøk.

Oppsummert:

• Det er svært lettvint å steke pølser på denne måten i forhold til i stekepanne, de passer seg selv
• Og ikke minst er det supert å slippe å bruke fett til selve stekingen
• Jeg anbefaler forhåndsvarmet grillbrett på 230-240 grader, stek pølsene til de får brunet grillmønster og er godt varme
• Pølsene trenger ikke snus med mindre du vil ha grillmønster på begge sider

Ytrefilet av okse (grillbrett)

Ta kjøttet ut fra kjøleskapet i god tid før det skal stekes, så det rekker å bli bortimot romtemperert (30-60 minutter).

Stekeovnen forhåndsvarmes til 250 grader med grillbrettet i. Tørk kjøttet godt med kjøkkenpapir, dryss over salt og pepper på begge sider.

Stek ytrefiletene på grillbrettet i 4-5 minutter på ene siden, avhengig av tykkelsen, til det får fint grillmønster. Snu og stek 2-4 minutter på andre siden, til filetene er passe rosa i kjernen.

Oppsummert:

• 250 grader, stek 4-5 minutter til de får fint og godt brunet mønster på ene siden, snu og stek dem noen få minutter til, til ønsket kjerne
• Det er ikke behov for å bruke olje eller smør
• La filetene få hvile tildekket i 5-10 minutter, pakk gjerne inn i aluminiumsfolie

Ovnsbakte poteter og søtpoteter (grillbrett)

Poteter ble delt i to på langs, de ble da ca 2 cm tykke. Søtpotet ble skrelt og kuttet i 1-1,5 cm tykke skiver. Vanligvis steker jeg poteter & søtpoteter på 200 grader, og de er ferdige og flott gyldne etter ca 50 minutter.

Siden jeg ønsket grillmønster på potetene, fikk grillbrettet forhåndsvarme seg i ovnen på 250 grader. Jeg la potetene med snittflaten ned på den varme grillplaten. Både potetene og søtpotetskivene fikk steke 15 minutter på ene siden, før jeg snudde dem og lot dem steke ca 10 minutter på andre siden med snittflaten opp, 25 minutter til sammen altså.

Oppsummert:

• 250 grader er passe temperatur, 15 minutter på ene siden, snu og stek til de poser seg opp
• Potetene fikk flott grillmønster og ble skikkelig møre og gode
• Det er ikke behov for å bruke olje

Ristet brød (grillbrett)

Første forsøk:

Stekeovnen ble forhåndsvarmet til 200 grader med grillbrettet i. Skiver av grovt brød fikk steke 5 minutter på hver side. De fikk ikke tydelige striper men ble lett gyldne, perfekt sprø, og fortsatt litt myke inni.

Andre forsøk:

Stekeovnen ble forhåndsvarmet til 250 grader med grillbrettet i. Skiver av grovt brød fikk steke ca 5 minutter, da var de lett gyldne og godt sprø.

Oppsummert:

• 200 grader virker å være litt lavt, da tar det lenger tid å få skivene ferdig
• Forhåndsvarm stekeovnen til 230-250 grader, la skivene steke noen minutter til de er passe gyldne

Ovnsstekt bacon (grillbrett)

Stekeovnen ble forvarmet til 250 grader med grillbrettet i. Baconskiver (delt i to, de var ganske lange) fikk steke ca fire minutter på ene siden, og ca tre minutter på andre.

Oppsummert:

• 250 grader med forhåndsoppvarmet grillbrett, legg på bacon og stek noen minutter til det er passe brunet, tiden avhenger litt av fettinneholdet i baconet
• Det er overhodet ikke behov for å bruke stekefett
• Du trenger ikke snu baconet slik jeg gjorde, det går helt fint å steke det ferdig kun på ene siden (det blir bare en smaksak)

Pizza (stekebrett)

Normalt når jeg lager pizza "italian style", steker jeg den på 300 grader. Da tar det typisk 13-15 minutter å få den ferdig stekt. Tidligere stekte jeg pizza på 230 grader og brukte 20-25 minutter på å få den ferdig stekt, men da fikk jeg den ikke spesielt sprø (det var derfor jeg fant ut å bruke max varme for å "etterligne" italiensk pizza).

Stekeovnen ble forhåndsvarmet til 250 grader, uten å forhåndsvarme stekebrettet. Jeg foretrekker å "trykke" deigen ut for hånd på stekeplaten, og da er det litt "praktisk" at platen ikke er forvarmet (så man ikke risikerer å brenne seg).

Jeg lagde en italiensk pizza på ekte Abruzzo-vis, med potet og rosmarin. Pizzaen tok lenger tid å steke enn jeg hadde forventet, selv om jeg brukte lavere temperatur. Jeg tok den ut etter 17 minutter, da var den lett gylden. Men på den annen side; dette er den sprøeste pizzabunnen jeg noensinne har fått til hjemme!

Oppsummert:

• Bruk max varme som brettene tåler (260 grader)
• Hvis du liker å bake ut pizzabunnen før den legges på brettet, så kan du med fordel forhåndsvarme stekebrettet først; ta det ut av stekeovnen (husk grytekluter) og sett på et varmebestandig underlag, legg på pizzabunnen og fyll oppå, og sett i ovnen
• Pizzabunnen blir ekstra sprø og god

Toåringen var særs fornøyd med deilig sprø pizza!

Summa summarum:

Alt i alt er jeg svært godt fornøyd med disse stekebrettene. Det aller viktigste for meg er at de har gode steke- og bakeegenskaper, og slippbelegget imponerer både i forhold til at man ikke trenger stekefett, og også i forhold til rengjøring. I den grad stekingen / bakingen tar kortere tid, så anser jeg det som en ren bonus.

Universalpannene kommer i ulike størrelser, og med høye og lave kanter. Jeg synes helt klart det er en fordel å ha høye kanter, da har man stor valgfrihet i anvendelsen av dem. Lag gjerne omelett i den om du har mange gjester. Bruk den til lasagne, fløtegratinerte poteter, fiskegrateng eller andre middagsretter i form. Eller til brød, kaker, paier, og så videre.

Eggebrettet kan selvfølgelig brukes til andre ting enn bare egg... Lag røstipoteter, sveler / lapper, cookies, minipaier, og ellers alt som du ønsker en fin og rund form på.

Særlig grill-/stekebrettet måtte jeg "lære å kjenne" litt, i alle fall med tanke på å få et fint grillmønster på maten. I starten gjorde jeg etpar forsøk på tilberedning av råvarer ved 200 grader, men fant fort ut at temperaturen helst bør ligge på 225-250 grader, avhengig av hva man tilbereder. Grill-/stekebrettet er ganske tykt i forhold til de andre brettene, muligens fordi det skal "magasinere" varmen ekstra godt. Men det var spesielt gøy å se at ovnsbakte poteter var unnagjort på omtrent halve tiden av hva jeg ellers pleier å bruke.

Stekebrettene kan bestilles via nettbutikk på http://www.ipinium.se/no/. iPinium har også en egen Facebook-side.

Sous vide - i matgledens og enkelhetens navn

Sous vide Supreme - temperaturkontrollert vannbad

Jeg innrømmer det gjerne; det er ikke mer enn et år siden jeg proklamerte at det ikke ville komme noen sous vide i hus hos oss. Det vil si, ikke før jeg hadde fått meg enda større kjøkken, en eller annen gang i fremtiden (det hører med til historien at vi investerte i nytt og større kjøkken for tre år siden). 

Men så kom jo mannen da, ingeniøren som er glad i tekniske innretninger og duppeditter, like før jul i fjor og spurte om ikke vi skulle kjøpe sous vide i julegave til oss selv. Jeg hadde ennå ikke sett en sous vide på det tidspunktet, og trodde den var større enn den faktisk er. Men da jeg skjønte at den fint og relativt diskret ville få plass på kjøkkenbenken, var det som å skru på en bryter hos konemor: 

Jovisst måtte vi ha sous vide! 

Vi har nå hatt den i hus i tre kvart år, og det er på tide å skrive litt om de erfaringer vi har gjort oss. Og da kan jeg like godt innrømme én ting til; vi har brukt den mer enn jeg hadde forestilt meg på forhånd - jeg er hekta!

Bare noen tørre & praktiske fakta først: Sous vide er fransk og betyr "under vakum". Sous vide er et temperaturkontrollert vannbad for varmebehandling av kjøtt, fisk, grønnsaker og andre råvarer - ja, strengt tatt hva man vil. Aller mest er den nok brukt til kjøtt. Råvarene vakumpakkes i egnede, litt tykke plastposer før de has i vannbadet på en viss temperatur for en viss tidslengde. Temperatur og tid avhenger av hvilken kjernetemperatur og tekstur man ønsker å oppnå. Noen råvarer trenger ikke så lang tid, mens andre kan trenge mange, mange timer. Jeg skal forklare mer ganske snart.

Vakummaskin til å pakke råvaren i før den has i det tempererte vannbadet. Denne fulgte med i et sous vide pakketilbud...

Vakumposen må være godkjent for oppbevaring & oppvarming av mat. De finnes både som ferdigkuttede poser og på rull, sistnevnte er praktisk fordi du kan klippe posen akkurat så stor som trengs. Den forsegles først i ene åpne enden, før råvaren legges i. Deretter snus posen (med råvaren i), for så å vakumeres & forsegles i andre enden. Da er råvaren ferdig pakket i vakumert plast, og kan legges i sous viden.

Hva er poenget med sous vide? 

Én god grunn til å benytte sous vide er at vannbadet holder en jevn, relativt lav temperatur, samt at vann leder varme 23 ganger bedre enn luft. Du stiller inn ønsket kjernetemperatur, og lar råvaren ligge så lenge som kreves for å få frem det aller beste i den. Råvaren vil ha den samme temperaturen tvers gjennom, og ikke bare i kjernen. Du vil alltid kunne få perfekt biff og saftig kyllingfilet, uten omtrent å løfte en finger. Du bare bruner dem raskt i panne etterpå, for å få fin stekeskorpe som en siste finish. Slikt digger jeg!

Det mest geniale med sous vide, etter min mening, er at man kan få seige kjøttstykker til å bli langt mørere enn hva som er mulig å oppnå ved konvensjonell tilberedning. Kjøttet må bare få ligge lenge nok i vannbadet til at bindevevet i kjøttet blir brutt ned, og kollagenet blir omgjort til gelatin. Det fine er at disse effektene oppnås på relativt lave temperaturer. Det er altså lengden på vannbad-oppholdet som er avgjørende for dette resultatet - vi snakker gjerne om mange timer. 

Ergo kan det også være god økonomi i å benytte sous vide til tilberedning av kjøtt. Dersom du ellers har pleid å kjøpe dyre biffer til lørdagskosen, så kan du heller gå for rimeligere kjøttstykker, og få nye og fantastiske matopplevelser! Som økonom har jeg selvfølgelig regnet litt på det... Avhengig av kjøttforbruk i husholdningen din gjennom året, så kan hele sous viden være spart inn igjen i løpet av et år eller to. 

Et enkelt regnestykke: La oss si at du har pleid å lage biff til fire personer én gang pr måned, altså 12 ganger pr år, til en kilopris 400 kr. Hvis du beregner 200 gram pr person, blir totalkostnaden for biffen 320 kr pr måltid, eller 3840 kr pr år. Hvis du istedet velger rimeligere kjøttvarianter til en kilopris 150 kr, blir totalkostnaden for kjøttet 120 kr pr måltid, eller 1440 kr pr år. Prisdifferansen blir da 2400 kr pr år, et ikke ubetydelig beløp. Med andre kilopriser og annen frekvens på bruk av sous vide får du selvfølgelig andre summer, men dette var ment som en illustrasjon. Jo mer sous viden blir brukt, jo fortere blir den spart inn.

Mine sous vide kjøkkeneskapader så langt

I romjulen i fjor tilberedte vi svineribbe i sous vide på 65 grader i 25 timer, og fikk den saftigste ribba vi noen gang har smakt. Jeg er normalt ingen stor fan av svineribbe (i mitt hjerte er det pinnekjøtt som råder), men dette ble godt! Etter en runde i stekeovnen på god varme fikk vi jaggumeg sprø svor også. Skal garantert gjentas kommende jul.

Det vi har laget flest ganger er faktisk kalkunfilet, som jeg tidligere alltid har opplevd som rimelig tørr og kjedelig. Kalkunfilet er jo veldig magert kjøtt, som vanskelig blir saftig uten god hjelp. Den har fått godgjøre seg på 62 grader i 2,5-3 timer i sous viden (jeg tenderer mer mot 2,5 timer enn 3), da blir den virkelig saftig og smakfull. Fileten fikk brune seg raskt i panna rett før servering. Vi har servert kalkunfilet på denne måten flere ganger til gjester, og har fått masse lovord hver gang - min egen bror og svigerinne gikk rett hen og kjøpte seg sous vide-utstyr etter kalkunmiddagen de fikk hos oss... Jeg lover; jeg kommer aldri til å lage kalkunfilet i vanlig stekeovn igjen!

Det mest vidunderlige måltidet vi har tilberedt sous vide, må nok likevel være lammeskank. De fikk kose seg på 60 grader i 30 timer, og ble deretter brunet raskt i panna på god varme. Kjøttet ble super-mørt, løsnet elegant fra beinet, og regelrett smeltet i munnen. Treåringen vår var fullstendig i mat-himmelen, og skulle bare ha mer og mer. Og mer...

Fantastisk mør og smakfull lammeskank, etter 30 timer i sous vide. Jeg må si dette er langt mer spennende mat enn biff!

Noen hevder at fisk ikke egner seg så godt i sous vide. Poenget her er at man skal være varsom med tiden, og spesielt gjelder det fiskesorter som har litt delikat kjøttstruktur. Blir de liggende for lenge i vannbadet, kan konsistensen gå litt i "oppløsning". Vi prøvde oss på kveite i sous vide, 52 grader i 45 minutter, resultatet ble veldig bra syntes vi. Men husk at kveite er kraftigere i strukturen enn eksempelvis laks, som vil trenge kortere tid (i skrivende stund har jeg ennå til gode å prøve laks i sous vide).

Jeg er først og fremst opptatt av hverdagsmaten - på enkelt vis. Så hva gjør en sous vide på mitt kjøkken?

Jo mer jeg tenker over det og jo mer erfaring jeg får med sous vide, jo mer genialt synes jeg utstyret er, også i den enkle matens ånd...

Så snart råvaren er vakumpakket og lagt i vannbadet, så passer den seg helt selv, enten den skal ligge 2 eller 30 timer. Bortsett fra at man bør vite hvilken temperatur & tid man skal bruke, så handler sous vide matlaging strengt tatt bare om planlegging; når skal måltidet serveres, og hvor lang tid i forkant må råvaren legges i? I mitt hode er ikke dette vesensforskjellig fra det å sette en pizzadeig til kaldheving - det innebærer veldig lite jobb, men deigen må bare mikses sammen og settes til heving et visst antall timer før steking.

Man kan konsentrere seg om å lage tilbehøret, i trygg forvissning om at kjøttet (eller fisken) blir vel ivaretatt på beste vis.

Er sous vide noe for deg?

Jeg tror ikke at sous vide blir å finne på alle kjøkken, men alle matglade sjeler bør i alle fall vurdere å skaffe seg slikt utstyr. Sous vide har av enkelte blitt kalt en "hype", men jeg kan ikke si meg enig. Utstyret har blitt brukt av restauranter i mange, mange år allerede, så det er ikke akkurat noe nytt. Prisen har falt betydelig på få år, og dermed har det blitt mer tilgjengelig for folk flest.

Du bør ha en viss interesse for god mat om sous vide både skal ha noe for seg og lønne seg. Den skal brukes, og ikke stues bort for å støve ned... Vi har den stående fremme på kjøkkenbenken, til stadig påminnelse om dens gode gjerninger. Og jeg ser frem til å ha stor glede av den i mange år fremover.

Hvis du vil lese mer om sous vide, så anbefaler jeg på det varmeste Douglas Baldwin's A Practical Guide to Sous Vide Cooking. Der finner du omfattende informasjon om tilberedning av mat i sous vide, samt detaljerte tabeller med anbefalte tider og temperaturer for ulike typer råvarer.

Saftigste svineribba noensinne, og med sprø svor etter en runde i stekeovnen...

Tupperware EasyRice - en genial riskoker for mikrobølgeovn

MERK: DETTE ER IKKE REKLAME! 

Blogginnlegget er kun skrevet basert på min egen tilfredshet med produktet.

**********

Jeg har anskaffet en EasyRice riskoker fra Tupperware. Jeg må bare si det som det er; den er like genial som den er enkel! Av de Tupperware-produkter jeg har prøvd, er dette kanskje den jeg har vært mest fornøyd med så langt. Og jeg bruker den mye.

Av en eller annen grunn har jeg alltid syntes det er et "tiltak" å koke ris... Jeg vet ikke hvorfor; man har jo bare ris og vann i en kasserolle med lokk, og lar det småkoke til risen er ferdig. Likevel er det noe med å ha en ekstra kasserolle å passe på, finne akkurat riktig innstilling på varmen så risen passer seg selv, og følge med på tiden så den blir akkurat passe kokt.

Med EasyRice har du i ris og vann, på med lokk, og rett i mikroen hvor den passer seg selv. Det tar kortere tid enn ved koking i kasserolle, den er ute av veien, og den passer seg helt selv til den øvrige maten er ferdig.

Jeg stiller inn på 10 minutter på 1000W med min mikrobølgeovn, deretter skal risen hvile noen minutter. Da står den like så godt i mikroen etter at den er kokt, og godgjør seg selv, mens du kan fortsette med resten av mat-tilberedningen. Risen blir perfekt - hver gang!

EasyRice er ypperlig å bruke også til couscous, bulgur og andre lignende kornprodukter. Når jeg lager bulgur stiller jeg inn på 5 minutter på 1000W.

Og beholderen tar seg fint ut på bordet som "serveringsskål" med sin freshe farge. Husk bare å ikke bruke metallredskaper i beholderen, det kan visstnok skade overflaten - bruk redskaper av plast eller tre.

Ha ris og vann i beholderen...

...legg først på det innerste lokket... 

...og legg deretter på det ytterste lokket som festes. Sett i mikroen og skru den på ønsket effekt, og risen passer seg selv til den øvrige maten er ferdig!

Bamix stavmikser - mitt nye favorittverktøy på kjøkkenet

Jeg trodde jeg visste hva en stavmikser var, og det har jeg jo for så vidt også gjort... Stavmikser er generelt et veldig nyttig verktøy til å mose og mikse mat på en enkel og rask måte.

Men nå har jeg fått en Bamix i hus, og den har på kort tid blitt mitt nye favorittverktøy på kjøkkenet! Den virker solid og presis, og laget med sveitsisk kvalitet.

Den har ulike blader til ulike behov:
-En universalkniv som småhakker all slags ingredienser, endatil isbiter, og lager moser, mikser kakedeig, og passerer supper og sauser, for å nevne noe.
-En piskeskive som pisker eggehvite og fløte, og som pisker opp supper, sauser og alt som skal bli lett og luftig.
-En blandeskive som blander og mikser smoothies, drikker, pureer og majones.
-En kjøttkniv som skjærer og hakker kjøtt og fisk, samt rå grønnsaker (denne ser ut til å være tilleggsutstyr, men fulgte med Gordon Ramsay-utgaven).

Det fulgte med et stativ som mikseren og bladene kan festes på - når den står fremme, vil den garantert bli mer brukt enn om den er stuet inn i et skap! Dessuten fulgte det med en kvern eller mølle som maler nøtter, mandler, krydder, urter, korn, ost, sukker til melis, brød til brødrasp, kaffe, løk og rå grønnsaker. Samt et beger på 4 dl som passer til små mengder.

Jeg har laget safranmajones og hvitløksmajones med den. Alle ingredienser has i en og samme beholder, Bamix'en kjøres nedenfra og opp i noen sekunder, og vips så var majonesen klar! Jeg har malt nøtter på 1-2-3.

Og jeg har most flere hjemmelagde supper med den, og her merker jeg forskjell fra den gamle stavmikseren. Bamix'en er mer presis og moser suppen bedre og raskere. Men, jeg har opplevd et unntak; denne maissuppen klarte jeg ikke å få like godt moset som med min gode, gamle Braun stavmikser, og jeg aner ikke hvorfor, eller om det er jeg som ikke bruker den riktig... (Om noen har gode tips så mottar jeg dem gjerne!)

Kjør stavmikseren i supper og sauser for å jevne dem, og ikke minst gjøre dem mer luftige og delikate. Lag tykke, fyldige smoothies basert på skummetmelk. Lag egne krydderblandinger, pesto og knust is. Og mye mer.

Generelt har jeg etpar innvendinger mot Bamix'en versus min gamle Braun. For det første er den ikke så godt egnet i kasseroller med slipp-belegg på innsiden, ettersom Bamix'en er i stål utførelse og dermed kan lage riper dersom du skraper nedi kasserollen. For det andre kan ikke mikse-stykket monteres fra håndtaket, slik jeg kan med Braun'en - akkurat dét er veldig praktisk ved rengjøring.

Men alt i alt er jeg meget fornøyd med min Bamix, og anbefaler den gjerne. Bamix koster litt mer enn de fleste stavmiksere, men har høy kvalitet som varer i årevis - den er verd hver krone!