Siden påske har jeg gått med en underlig verk i kroppen, og jeg har blitt stadig trøttere. Alle de første prøvene jeg tok hos legen var superfine, og hun mente jeg bare var sliten og trengte en pause. For meg rimet det ikke helt - ikke hadde jeg følt meg noe stresset, og magefølelsen sa noe annet. En slik verk har jeg aldri hatt før, og den ga seg ikke - tvert imot. Legen tok flere prøver, og det var da jeg testet positivt på en alvorlig bindevevssykdom. I skrivende stund venter jeg på videre utredning.
(Og nå skjønner sikkert flere hvorfor det har vært litt stillstand på bloggen innimellom)
De første par dagene etter prøvesvaret brukte jeg tiden på å lese fakta om en sykdom jeg aldri hadde hørt om før. Nå har jeg ingen diagnose, ikke ennå i alle fall, og det er ikke 100% sikkert at jeg har den aktuelle sykdommen. Men jeg fornemmer at kroppsverken og trøttheten ikke har vært der uten grunn… Så jeg ville vite hva sykdommen innebar. Jeg ble ganske skremt over hva den kunne medføre, og ikke minst det faktum at legevitenskapen pr i dag ikke er i stand til å kurere den, kun holde inflammasjoner (betennelser) og komplikasjoner noenlunde i sjakk. Jeg må innrømme at jeg var etpar turer i den berømte kjelleren…
Heldigvis er jeg født med en fandenivoldsk iboende optimisme! Jeg er ganske god på å krabbe meg på beina igjen når det trengs, jeg er nysgjerrig og vitebegjærlig, og liker å lese meg opp på ting som engasjerer meg. Jeg la bort den kjipe faktalitteraturen, og begynte heller å søke etter informasjon om hvorvidt det fantes alternative behandlingsformer. Tilfeldigvis kom jeg over vitnesbyrd om at kostholdsendringer hadde hjulpet mange.
For en matentusiast var dette for musikk å regne!
Dr. Jean Seignalet
I min videre søken langs "kostholdssporet" ble jeg særlig oppmerksom på en fransk lege og forsker ved navn Jean Seignalet. Han var en pioner innen organtransplantasjon, og i tillegg spesialist i immunologi, revmatologi, gastroenterologi (sykdommer i mage-tarmsystemet) og ernæringsterapi. Han undret seg over den høye forekomsten av autoimmune sykdommer i den vestlige verden. Og ikke minst var han oppgitt over at legevitenskapen - som ellers har kommet svært langt på mange områder - ikke var i stand til å kurere en lang rekke inflammatoriske sykdommer.
Seignalet var inspirert av andre forskere, og var overbevist om at årsakene måtte relatere seg til tarmen og til maten vi spiser. Han brukte de siste 20 årene av sitt liv på å utvikle et kosthold for å behandle pasienter med kroniske smerter relatert til inflammatoriske sykdommer. Han behandlet mer enn 2500 pasienter for totalt 115 sykdommer som legevitenskapen i dag betrakter som uhelbredelige. Cirka 2300 av pasientene opplevde stor grad av bedring, og hos over 1600 pasienter forsvant alle symptomer.
I grove trekk handler Seignalet sin behandlingsmetode om å kutte ut mat som forårsaker inflammasjoner i kroppen, og erstatte med mat som er gunstig for kroppen og virker anti-inflammatorisk.
Seignalet sin grunntanke var at genene våre ikke har forandret seg nevneverdig de siste 10 000 år, mens kostholdet vårt har endret seg drastisk. I hele menneskehetens historie er 10 000 år kort tid, og fordøyelsessystemet har ikke rukket å tilpasse seg det endrede kostholdet i den vestlige verden. Seignalet sitt kosthold går ut på å spise mest mulig likt det våre forfedre gjorde, altså mat som er tilpasset fordøyelsessystemet vårt, og unngå mat som kan gjøre skade.
I utgangspunktet må man være genetisk disponert for å utvikle inflammatoriske sykdommer, men dette er ikke tilstrekkelig for å faktisk bli syk. I tillegg kommer miljømessige faktorer som fungerer som triggere, hvorav maten vi spiser synes å være sentral. Seignalet-kostholdet er først og fremst ment for de som allerede har en inflammatorisk (eller livsstils-)sykdom, men den kan også virke forebyggende.
Nederst i dette innlegget har jeg listet opp de sykdommene som Seignalet behandlet med god effekt. Jeg vil tro det er mange som vil være interessert i å vite hvilke sykdommer og tilstander det dreier seg om.
Mat som kan forårsake inflammasjon og mat som er gunstig for oss
De viktigste matvarene å unngå i Seignalet-kostholdet:
Animalske melkeprodukter (både fra kyr og andre dyr)
De fleste kornprodukter (hvete, havre, rug, bygg, hirse, spelt, mais, einkorn, kamut, sorghum, teff, etc)
Mat stekt/grillet/fritert på høy varme (særlig kjøtt og fisk)
Raffinert sukker
Raffinerte oljer og margarin
Viktigst av alt er å unngå meieriprodukter og korn, og man må så klart også unngå alle fødevarer som
inneholder disse matvarene, for eksempel øl som er brygget av korn. Hovedproblemet med meieriprodukter og korn er proteinene, hvordan de er bygget opp, og hvordan kroppen vår er i stand til å bryte dem ned og nyttiggjøre seg dem. De fleste kornsorter inneholder dessuten gluten, som i seg selv er krevende å fordøye. Maisenna går fint fordi det består av stivelsen og ikke proteinene i maisen.
Jeg må si det var nedslående at korn - noe av det sunneste jeg trodde man kunne spise - kan være skadelig for oss. Moderne hvete, for eksempel, er gjennom lange tider blitt fremavlet til det ugjenkjennelige, sammenlignet med den opprinnelige hveten som trolig ikke lenger finnes. Målet har vært å oppnå større avlinger, samt øke motstandskraften mot sykdommer og skadedyr. Kornets forsvar sitter i skallet, så styrking av dette forsvaret er bra for planten, men er desto mer krevende for tarmen vår å fordøye. Og dermed er paradoksalt nok grove kornprodukter verre enn finere kornprodukter, selv om de også inneholder mer næring.
I tillegg bør man unngå sterk varmebehandling av mat, særlig gjelder det kjøtt og fisk. Dette skyldes den såkalte maillard-reaksjonen, som gjør at proteinene og molekylene endrer seg betraktelig over en viss temperatur. Kjøtt og fisk i rå utgave er i utgangspunktet det beste for kroppen, men Seignalet innså at det ikke var så enkelt for folk flest å spise kjøtt og fisk i rå tilstand. Han anbefalte derfor lett/moderat varmebehandling opptil 110 grader celcius - det er først over denne temperaturen at molekylene endrer seg nevneverdig.
Merk: Kylling og svinekjøtt skal ALLTID gjennomstekes!
Mat som er gunstig og tillatt i Seignalet-kostholdet:
Rikelig med grønnsaker - helst rå, men også dampet
Frukt og bær - ferske og tørkede (usukrede)
Nøtter og frø - rå og usaltede
Bønner og linser - tørkede, bløtlagt i vann
Kaldpressede oljer (extra virgin) - de er ikke varmebehandlet
Krydder og urter - ferske og tørkede
Naturlige salter - f.eks himalayasalt
Kondimenter uten melk/hvete/mais - balsamico, sennep, tamari soyasaus, dressinger, etc
Rårørsukker og honning - i moderate mengder
Fisk og skalldyr - rå/gravet eller moderat varmebehandlet eller dampet, helst villfisket
Kjøtt - rått/speket eller moderat varmebehandlet, helst gressforet/økologisk
Egg - helst rått, alternativt bløtkokt, og aller helst økologiske
Tillatt korn/mel: Ris/rismel, bokhvete, quinoa, sesam, tapioka, maisenna, potetmel, kikertmel, etc
Vin og kaffe i begrensede mengder
Viktige kosttilskudd i tillegg til mat:
Omega-3 - særlig fiskeoljer som tran
Vitamin D3 - mangel har vært satt i sammenheng med autoimmune sykdommer
Probiotika - for å styrke/gjenopprette bakteriefloraen i tarmen
Ifølge Seignalet bør man spise så mye rå mat som mulig, helst 70% eller mer. Rå mat er "potent" og levende mat, spekket med næring, og stort sett optimal for både tarmen og cellene våre (med mindre matsikkerheten eller andre særlige forhold tilsier varmebehandling). Alternativt bør kjøtt, fisk og grønnsaker dampes fremfor å kokes, samtidig som koking er bedre enn steking. Kjøtt og fisk kan også kokes i kraft/saus på moderat varme, det er mer skånsomt enn direkte steking. Rask woking går også bra.
Og ellers er kvaliteten på maten viktig. Spis så mye rene og økologiske matvarer som mulig, for å unngå sprøytemidler og uønskede tilsetningsstoffer som kan hope seg opp i kroppen. I tillegg er som regel næringsinnholdet høyere i økologisk mat. Ris er det eneste tillatte kornet, dets genmateriale er omtrent uendret siden "tidenes morgen". Sushi og gravet fisk er en ypperlig måte å få i seg rå fisk på, pass bare på at fisken har høy kvalitet og at hygienen er ivaretatt. Spekeskinker teller som rått kjøtt, men siden de kan inneholde endel salt bør man moderere inntaket. Gravide skal så klart ikke spise rått kjøtt, herunder spekemat. Kokt skinke og prosesserte kjøttprodukter bør unngås.
Erfaringene har vist at det er viktig å holde seg strengt til dietten dersom man ønsker størst mulig helsemessig effekt. Det holder ikke å følge den 90%, da oppnår man gjerne bare 50% bedring. Dersom man følger dietten strengt over en lengre periode, slik at kroppen i stor grad blir helet, så kan det hende det går greit å avvike litt fra dietten en gang i blant, for eksempel en gang eller to i måneden. Men dette blir svært individuelt, og noe som hver enkelt selv må finne ut av. Hvis smertene og plagene kommer tilbake ved avvik, så vil dette erfaringsmessig oppleves som en disiplinerende faktor, som får en til å fortsette med dietten.
Generelt gjelder det å spise så variert som overhodet mulig innenfor det som er tillatt:
Spis så varierte proteiner som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat
Spis så varierte fettsyrer som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat
Spis så varierte karbohydrater som mulig - fra planteriket, fra dyreriket, og fra sjømat
Poenget er; blir kostholdet for ensidig, er det ikke bra, ikke for noen, og i allefall ikke over tid.
Dette er et kosthold som er gunstig for absolutt alle, enten de har en sykdom eller ei, og enten de er genetisk disponerte for inflammatoriske sykdommer eller ikke. Når det gjelder barn, kan man introdusere dette kostholdet gradvis fra seks-syv års alder, men da er det særlig viktig å sørge for at de får i seg så næringsrik og variert mat som mulig, siden de vokser og utvikler seg raskt. Har man allergier, for eksempel mot nøtter, så må man selvfølgelig ta hensyn til det.
Utover mai måned begynte jeg å verke skikkelig i ryggen, jeg fikk problemer med å fungere i hverdagen - på 17. mai måtte jeg kapitulere og kunne ikke ta del i feiringen, og smertestillende hjalp ikke. Verken var i ferd med å eskalere i stadig flere ledd og områder av kroppen, inkludert hodet og ansiktet, og jeg opplevde tidvis pustebesvær. En morgen fikk jeg brått en intens smerte i ene lillefingeren - det føltes som om en kniv skar tvers igjennom. Jeg klarte nesten ikke kle på meg selv eller ungene, fordi det gjorde så fryktelig vondt bare jeg kom så vidt borti… En ting var når det kun gjaldt den ene lille fingeren - hva om alle fingrene ble likedan?? Hva med resten av kroppen?
Jeg tenkte: "Nå Mona, nå har du ditt livs sjanse til å bevare helsen!"
Jeg bestemte meg tvert for å teste Seignalet sin diett, og la om kostholdet praktisk talt "over natten". Jeg kuttet ut alt av meieriprodukter, det aller meste av korn (som beskrevet over), raffinert sukker, og kjøtt og fisk stekt på høy varme. Jeg økte mengden av grønnsaker, nøtter, mandler og frø, gjeninnførte den ukentlige sushien, samt den daglige dosen med tran også i sommerhalvåret, og begynte å varmebehandle kjøtt mer skånsomt. Probiotika tar jeg hver kveld for tiden.
Gurkemeiemelk lager jeg også stort sett daglig (virkestoffet curcumin i gurkemeie virker anti-inflammatorisk) - er blitt skikkelig hekta på den!
To dager etter jeg begynte med dette kostholdet - mens jeg satt på jobb - kjente jeg plutselig en "smuldrende" følelse i lillefingeren som hadde vært så intenst smertefull. Jeg kjente regelrett at smerten forsvant! Noen dager senere var sist rest av verk helt borte, og siden har fingeren vært helt fin. Ryggen er nesten helt bra igjen, og verken i leddene og ellers i kroppen kjenner jeg knapt noe til. Huden har blitt finere og renere, og det lille jeg hadde av rynker ser jeg ikke så mye til lenger. Jeg har forresten fått kommentarer fra flere om at de syns jeg gått ned i vekt - min gode svoger sa forleden at "nå må du ikke ta av mer". Men saken er at jeg kun har gått ned ett skarve kilo, og buksene sitter like stramt som før. Jeg tror faktisk kroppen er blitt renset for diverse som hadde hopet seg opp, og kanskje det får meg til å se "slankere" og friskere ut - det er min eneste teori. Trøttheten sitter fremdeles godt i, men det varierer fra dag til dag, og jeg akter å komme den også til livs.
Jeg er overbevist om at dette er veien - jeg skal opp og frem!
Og jeg er overbevist om at dette kan være veien for mange, mange andre også.
Jeg er fandenivoldsk optimist!
Og jeg ønsker å inspirere og informere så mange som mulig som kan trenge det!
Nei, det er ikke enkelt å kutte ut store og viktige matvaregrupper. Ikke når man elsker godt brød, når man elsker pasta, når man tror man ikke kan klare seg uten en god klatt smør i sausen, eller deilige oster i ny og ne… Det holder ikke å velge glutenfritt - det skal være kornfritt. Det holder ikke å velge laktosefritt - det skal være melkefritt. Det er ikke enkelt å være på middags- eller kakebesøk hos andre, eller spise ute, når svært mange retter inneholder korn- og/eller meieriprodukter, eller er stekt på god varme for smakens skyld. Dette vet alle som har allergier mot større matvaregrupper.
Men: Jeg synes det er en liten pris å betale! Jeg føler meg takknemlig som kan velge å kutte ut noen matvarer, og fortsatt ha muligheten til å leve et godt og smertefritt liv. Alternativet er å fortsette med samme kostholdet som før, og kanskje gå en stadig mer smertefull og usikker fremtid i møte. Det er opp til meg selv - jeg har muligheten til å ta regien i mitt eget liv.
Jeg synes valget er enkelt. Faktisk! Jeg lar min mat være min medisin.
Litteratur om Seignalet-kostholdet
Jean Seignalet dokumenterte behandlingsmetoden og erfaringene med pasientene sine i en massiv og grundig bok på nærmere 700 sider, "L'Alimentation ou la Troisième Médecine" ("Ernæring - den tredje medisin"). For tiden finnes den kun på fransk, men det jobbes visstnok med en engelsk oversettelse. Boken har kommet i fem utgaver, den siste i 2004 (året etter Seignalet gikk bort), og tusener av franskmenn har fulgt kostholdet også etter hans tid.
Selv har jeg lest to andre bøker. Den ene heter "The End of Pain" av Jacqueline Lagacé, og baserer seg på Seignalet sin metode. Hun var syk gjennom flere år på grunn av artritt, og levde etter hvert med store smerter. Medikamenter hadde begrenset effekt, og hun bestemte seg for å teste dietten fordi hun ikke hadde noe å tape. De store helsemessige forbedringene begynte etter tre måneder, og helingsprosessen tok 16 måneder. Skader som hun trodde var uopprettelige ble i stor grad reversert. Hun var så forbløffet over de gode resultatene at hun valgte å skrive denne boken, for å gjøre budskapet kjent også utenfor Frankrikes grenser. Boken er tilgjengelig hos norske bokhandlere (jeg fant den hos adlibris.no).
Den andre boken heter "How to prevent & reverse 100 diseases the new French way with Dr. Seignalet's diet miracle", skrevet av døtrene til Seignalet, Anne Seignalet og Dr. Dominique Seignalet (oversatt til engelsk i 2014). Denne boken er ment som en forenklet og praktisk veiledning til Jean Seignalet sitt store verk. En liten og hendig bok om bakgrunnen for kostholdet, og hvordan man skal følge den i hverdagen. Boken er tilgjengelig på amazon.com.
Jeg er glad for begge bøkene jeg har lest. De er til dels overlappende, de dekker jo tross alt det samme kostholdet, men de utfyller hverandre bra også. Den første boken er grundig, og det er nyttig å lese om andres personlige erfaringer. Den andre boken er særlig hendig fordi den forklarer ganske greit hvordan man faktisk kan følge denne dietten, den gir mange gode råd om hvilke råvarer man kan anvende. Begge bøkene er altså på engelsk.
Veien videre
En stund vurderte jeg å legge denne matbloggen på hylla. Jeg følte meg veldig i "vakum" i forhold til hvilken mat jeg nå kunne lage, hvilken mat jeg kunne stå for fremover, og ikke minst skrive om.
Men jeg har bestemt meg for at det skal komme noe skikkelig positivt ut av dette! Jeg er i ferd med å reorientere meg på kjøkkenet, og er klar for en ny og spennende matreise. Jeg skal finne ut av alternative råvarer, hvordan jeg kan justere og tilpasse tilberedningen av maten. Jeg er i gang med å teste ut alternative brød- og kakeoppskrifter uten korn. Etter hvert vil jeg prøve meg på hjemmelaget kornfri pasta, uten min elskede durumhvete altså... Og det blir stadig flere "fri for"-produkter å få tak i, både i vanlige matbutikker og helsekostbutikker. Det er enkelt å finne pasta laget av rismel, for eksempel, og kornfrie melprodukter.
Jeg skal ivareta matgleden, og jeg skal fortsette å formidle den!
Jeg ønsker med andre ord å fortsette bloggingen, bare at jeg er nødt til å skifte litt fokus, særlig når det gjelder visse ingredienser. Derfor ber jeg om forståelse for at jeg i overskuelig fremtid ikke kan poste oppskrifter med melkeprodukter og hvetemel som kan gjøre meg syk og dårlig igjen. Maten skal fortsatt være smakfull, enkel og næringsrik - den skal være bra for deg, enten du har en sykdomstilstand, har allergi mot melkeprodukter eller hvete/gluten, eller er frisk som en fisk.
Bare så det er sagt; jeg har ikke noe ønske om å "tre noe nedover hodet på folk". Jeg er forberedt på å miste noen lesere, men forhåpentligvis når jeg ut til noen nye også. Jeg håper jeg fortsatt kan inspirere andre til å lage sunn og god mat fra bunnen av - nå enda sunnere, til og med - og forhåpentligvis også veilede noen til bedre helse og et liv med mindre smerter og plager.
For egen del merker jeg hvor bra kroppen har respondert på kostholdsendringene. Bedringen har sannsynligvis gått så raskt fordi jeg la om på et tidlig tidspunkt. Men jeg har lest historier om personer som har vært syke gjennom mange år, og som har fått et nytt og langt bedre liv av å starte på denne dietten. Generelt er det anbefalt at man følger dietten i minst to år, for noen krevende tilstander kan det ta så lang tid å få positive resultater. Mitt store personlige mål nå er at legene ikke skal være i stand til å sette noen diagnose - fordi jeg har spist meg friskere.
Maten vi spiser er drivstoff for kroppen vår, den skal samsvare med hva maskineriet vårt og cellene våre trenger for å fungere optimalt. Ingen velger feil drivstoff til bilen sin, ingen fyller diesel på en bensinmotor… Så hvis verdens fineste maskineri - nemlig kroppen vår - ikke tåler maten vi spiser, så har vi faktisk et valg. Vi kan ikke endre genene våre, men vi kan velge riktig drivstoff, riktig mat - som ikke forårsaker inflammasjon, skade og sykdom.
Jeg ønsker å bidra til at så mange som mulig som kan ha nytte av denne informasjonen, faktisk får den, og kan gjøre reelle valg for seg selv.
Så del veldig gjerne dette innlegget!
**********
Sykdommer som Seignalet behandlet med god effekt
Seignalet kom frem til tre hovedkategorier av kroniske inflammasjonssykdommer:
Autoimmune sykdommer: Oppstår når kroppens immunforsvar blir overaktivt og går til angrep på egne celler/vev.
Avleiringssykdommer: Skyldes ansamlinger av avfalls- og giftstoffer i visse vev i kroppen, på grunn av store bakteriemolekyler eller utilstrekkelig fordøyd mat.
Eliminasjonssykdommer: Kan utvikle seg når molekyler som kroppens enzymer ikke klarer å bryte ned, blir for mange til at kroppens renseorganer klarer å kvitte seg med dem effektivt.
Under finner du oversikt over de sykdommene som Seignalet behandlet flest pasienter for (55 pasienter i snitt per sykdom). Dette er nesten uten unntak sykdommer som legevitenskapen i dag anser som uhelbredelige. De aller fleste sykdomstilfellene hadde god effekt av kostholdet, det vil si delvis eller full remisjon av symptomer. Man blir ikke frisk fra selve sykdommen, men symptomene forsvinner helt eller delvis så lenge dietten følges. Mange har opplevd å kutte ned eller helt ut medisiner og medisinsk behandling (i samråd med lege):
